Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
10 treff

Bokmålsordboka 5 oppslagsord

kultivere

verb

Opphav

gjennom fransk cultiver, eller middelalderlatin cultivare; se kultur

Betydning og bruk

  1. bearbeide jord eller annen natur for å få avling;
    Eksempel
    • kultivere myra
  2. drive fram planter;
    dyrke
    Eksempel
    • kultivere prydbusker
  3. utvikle og odle fram en planteart eller dyrerase
    Eksempel
    • kultivere fram nye saueraser
  4. i overført betydning: holde ved like;
    forme (2), skape
    Eksempel
    • kultivere sine kontakter;
    • han kultiverte rollen som nerd;
    • de prøver å kultivere fram en forståelse mellom folkene
Artikkelside

kultivator

substantiv hankjønn

Uttale

kultivaˊtor, i flertall kultivaˊtorer; kultivatoˊrer

Opphav

latinsk nylaging; jamfør kultivere

Betydning og bruk

tung, kraftig harv med fjærende tinder som går dypt ned i jorda
Artikkelside

kultivert

adjektiv

Betydning og bruk

  1. som er preget av finkultur;
    Eksempel
    • en svært kultivert og hyggelig ung mann;
    • hun har en kultivert bakgrunn
  2. som er dyrket eller odlet fram;
    Eksempel
    • kultiverte husdyrraser;
    • landskapet er kultivert
Artikkelside

høstingsbruk

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

jordbruk, fiske og lignende der en bare utnytter de naturlige ressurser som fins, uten å gjødsle og bearbeide jorda, kultivere fiskevann og lignende
Eksempel
  • å drive høstingsbruk kan tære hardt på naturressursene
Artikkelside

polere

verb

Opphav

fra latin

Betydning og bruk

  1. pusse eller gni en overflate (for eksempel med kjemisk middel) slik at den blir glatt og blank
    Eksempel
    • bilen bør poleres vår og høst
  2. i overført betydning: finpusse (2), kultivere (4)
    • brukt som adjektiv:
      • et polert språk;
      • polerte manerer
Artikkelside

Nynorskordboka 5 oppslagsord

kultivere

kultivera

verb

Opphav

gjennom fransk cultiver, frå mellomalderlatin cultivare; sjå kultur

Tyding og bruk

  1. arbeide med jord eller annan natur for å få avling;
    Døme
    • kultivere ei myr
  2. drive fram planter;
    dyrke
    Døme
    • dei kultiverte juletre
  3. utvikle og odle fram ei planteart eller ein dyrerase
    Døme
    • kultivere fram nye sauerasar
  4. i overført tyding: halde ved like;
    pleie, dyrke;
    forme (2), skape
    Døme
    • ho kultiverer kontaktane sine;
    • han kultiverte rolla som nerd;
    • dei vil kultivere fram ei forståing mellom folkegruppene
Artikkelside

haustingsbruk

substantiv hankjønn eller inkjekjønn

Tyding og bruk

jordbruk, fiske og liknande der ein berre nyttar dei naturlege ressursane som finst, utan å gjødsle og arbeide jorda, kultivere fiskevatn og liknande
Døme
  • framleis er det mykje haustingsbruk og naturalhushald
Artikkelside

polere

polera

verb

Opphav

frå latin

Tyding og bruk

  1. pusse eller gni ei overflate (til dømes med kjemisk middel) slik at ho blir glatt og blank
    Døme
    • han polerer bilen
  2. i overført tyding: finpusse (2), kultivere (4)
    • brukt som adjektiv:
      • polerte manerar;
      • eit polert språk
Artikkelside

kultivator

substantiv hankjønn

Uttale

kultivaˊtor, i fleirtal kultivaˊtorar; kultivatoˊrar

Opphav

jamfør kultivere; latinsk nylaging

Tyding og bruk

tung, kraftig harv med fjørande tindar som går djupt ned i jorda
Artikkelside

kultivert

adjektiv

Tyding og bruk

  1. som er prega av finkultur;
    Døme
    • ei særs hyggjeleg og kultivert ung dame;
    • han kjem frå ein kultivert bakgrunn
  2. som er dyrka eller odla fram;
    Døme
    • kultivere bringebær;
    • skogen er kultivert
Artikkelside