Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
8 treff

Bokmålsordboka 4 oppslagsord

krible

verb

Opphav

fra lavtysk

Betydning og bruk

  1. gi eller merke en prikkende, kløende følelse;
    Eksempel
    • det kribler i halsen
  2. i overført betydning: merkes som en pirrende spenning
    Eksempel
    • være så spent at det kribler i magen;
    • det kriblet litt ekstra før kampstart
Artikkelside

murre

verb

Opphav

norrønt murra; i betydningen ‘knurre’ beslektet med tysk murmeln ‘mumle’

Betydning og bruk

  1. knurre, brumme (av misnøye);
    Eksempel
    • folk murrer over skattene
  2. Eksempel
    • det murret i tanna
Artikkelside

maure 2

verb

Opphav

av maur

Betydning og bruk

  1. arbeide trutt;
    streve
    Eksempel
    • maure og slite
  2. klø, krible
    Eksempel
    • det mauret i hele kroppen
  3. Eksempel
    • beinet mauret bort
Artikkelside

prikle

verb

Opphav

fra lavtysk; beslektet med prikke

Betydning og bruk

  1. plante om frøplanter fra såplass til voksested
    Eksempel
    • plantene er klare til å prikles
  2. Eksempel
    • det priklet i dem av spenning
Artikkelside

Nynorskordboka 4 oppslagsord

krible

kribla

verb

Opphav

frå lågtysk

Tyding og bruk

  1. gje eller merke ei stikkande, kløande kjensle;
    Døme
    • det kriblar i halsen
  2. i overført tyding: kalle fram ei pirrande spenning
    Døme
    • vere så spent at det kriblar i magen;
    • det kribla i henne
Artikkelside

prikle

prikla

verb

Opphav

frå lågtysk; samanheng med prikke

Tyding og bruk

  1. plante om frøplanter frå såplass til vekseplass
    Døme
    • dei sår, priklar og haustar
  2. Døme
    • det prikla nedetter ryggen
  3. gjere småarbeid (med fingrane);
    pusle, fikle
Artikkelside

maure 2

maura

verb

Opphav

av maur

Tyding og bruk

  1. arbeide trutt, streve
    Døme
    • maure og slite
  2. klø, krible
    Døme
    • gikta maura;
    • det maura i heile kroppen
  3. Døme
    • foten maura bort
Artikkelside

murre

murra

verb

Opphav

norrønt murra, i tydinga ‘knurre’ samanheng med tysk murmeln ‘mumle’; jamfør mure (3

Tyding og bruk

  1. knurre, brumme (av misnøye);
    Døme
    • folk murra mot skatteauken
  2. Døme
    • det murra i hovudet
Artikkelside