Avansert søk

8 treff

Bokmålsordboka 4 oppslagsord

konduktør

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk; fra latin conductor, av conducere ‘lede, påta seg’

Betydning og bruk

person som selger eller kontrollerer billetter på offentlig transportmiddel

konduite

substantiv hankjønn

Uttale

kondu-iˋte; kondu-itˋte

Opphav

av fransk ‘oppførsel’; jamfør konduktør

Betydning og bruk

evne til å gjøre det riktige og oppføre seg korrekt i en bestemt situasjon;
taktfull opptreden
Eksempel
  • vise konduite;
  • opptre med konduite

konduktor

substantiv hankjønn

Uttale

kondukˊtor, i flertall kondukˊtorer; konduktorˊer

Opphav

fra latin; samme opprinnelse som konduktør

Betydning og bruk

elektrisk leder (3)

konduktans

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom engelsk, fra latin conducere ‘leie’; jamfør konduktør

Betydning og bruk

elektrisk ledningsevne

Nynorskordboka 4 oppslagsord

konduktør

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk; frå latin conductor, av conducere ‘leie, ta på seg’

Tyding og bruk

person som sel eller kontrollerer billettar på offentleg transportmiddel

konduktor

substantiv hankjønn

Uttale

kondukˊtor, i fleirtal kondukˊtorar; konduktorˊar

Opphav

frå latin; same opphav som konduktør

Tyding og bruk

elektrisk leiar (3)

konduktans

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom engelsk, frå latin conducere ‘leie’; jamfør konduktør

Tyding og bruk

elektrisk leiingsevne

konduite

substantiv hankjønn

Uttale

kondu-iˋte; kondu-itˋte

Opphav

av fransk ‘åtferd’; jamfør konduktør

Tyding og bruk

evne til høveleg og høvisk framferd;
Døme
  • syne konduite