Avansert søk

10 treff

Bokmålsordboka 5 oppslagsord

konduktør

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk; fra latin conductor, av conducere ‘lede, påta seg’

Betydning og bruk

person som selger eller kontrollerer billetter på offentlig transportmiddel

togfører

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

til 1997: konduktør som hadde ansvaret for toget mellom stasjonene;

konduite

substantiv hankjønn

Uttale

kondu-iˋte eller  kondu-itˋte

Opphav

av fransk ‘oppførsel’; jamfør konduktør

Betydning og bruk

evne til å gjøre det riktige og oppføre seg korrekt i en bestemt situasjon;
taktfull opptreden
Eksempel
  • vise konduite;
  • opptre med konduite

konduktor

substantiv hankjønn

Uttale

kondukˊtor, i flertall kondukˊtorer eller  konduktorˊer

Opphav

fra latin; samme opprinnelse som konduktør

Betydning og bruk

elektrisk leder (3)

konduktans

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom engelsk, fra latin conducere ‘leie’; jamfør konduktør

Betydning og bruk

elektrisk ledningsevne

Nynorskordboka 5 oppslagsord

konduktør

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk; frå latin conductor, av conducere ‘leie, ta på seg’

Tyding og bruk

person som sel eller kontrollerer billettar på offentleg transportmiddel

togførar

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

til 1997: konduktør som hadde ansvaret for jernbanetog mellom stasjonane;

konduktans

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom engelsk, frå latin conducere ‘leie’; jamfør konduktør

Tyding og bruk

elektrisk leiingsevne

konduktor

substantiv hankjønn

Uttale

kondukˊtor, i fleirtal kondukˊtorar eller  konduktorˊar

Opphav

frå latin; same opphav som konduktør

Tyding og bruk

elektrisk leiar (3)

konduite

substantiv hankjønn

Uttale

kondu-iˋte eller  kondu-itˋte

Opphav

av fransk ‘åtferd’; jamfør konduktør

Tyding og bruk

evne til høveleg og høvisk framferd;
Døme
  • syne konduite