Avansert søk

3 treff

Bokmålsordboka 2 oppslagsord

komplementere

verb

Betydning og bruk

være et komplement (1) til;
gjøre mer fullstendig;
fylle ut
Eksempel
  • studien komplementerer tidligere forskning

komplement

substantiv intetkjønn

Opphav

fra latin , av complere ‘fylle’

Betydning og bruk

  1. i grammatikk: eldre betegnelse for preposisjonsfrase

Nynorskordboka 1 oppslagsord

komplementere

komplementera

verb

Tyding og bruk

vere eit komplement (1) til;
gjere meir fullstendig;
fylle ut
Døme
  • ei kreativ næring som komplementerer dei tradisjonelle næringane