Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
8 treff

Bokmålsordboka 4 oppslagsord

kokekunst

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. måte å lage mat på som er typisk for et bestemt område
    Eksempel
    • fransk kokekunst;
    • kinesisk kokekunst
  2. kunsten å tilberede (god) mat
    Eksempel
    • hun er kjent for sin kokekunst
Artikkelside

gastronomi

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør -nomi

Betydning og bruk

(lære om) finere kokekunst
Artikkelside

kjøkken

substantiv intetkjønn

Opphav

gjennom lavtysk, fra middelalderlatin; av latin coquere ‘koke’

Betydning og bruk

  1. rom til matlaging i bolig, restaurant, institusjon eller lignende
    Eksempel
    • spise på kjøkkenet;
    • tre rom og kjøkken;
    • sykehjemmet har eget kjøkken
  2. personale på kjøkken (1)
    Eksempel
    • du må hilse kjøkkenet og takke for maten
  3. Eksempel
    • vi har bestilt nytt kjøkken
  4. brukt som etterledd i sammensetninger: utstyr til koking og matlaging
  5. brukt som etterledd i sammensetninger: lite serveringssted
  6. Eksempel
    • det franske kjøkken er berømt
Artikkelside

kulinarisk

adjektiv

Opphav

fra latin , av culina ‘kjøkken’

Betydning og bruk

som har med matlaging og kokekunst å gjøre;
Eksempel
  • måltidet var en kulinarisk nytelse;
  • dette er vår kulinariske spesialitet
Artikkelside

Nynorskordboka 4 oppslagsord

kokekunst

substantiv hankjønn eller hokjønn

Tyding og bruk

  1. måte å lage mat på som er særmerkt for eit visst område
    Døme
    • fransk kokekunst;
    • italiensk kokekunst
  2. kunsten å lage (god) mat
    Døme
    • lære seg enkle kokekunstar
Artikkelside

kulinarisk

adjektiv

Opphav

frå latin , av culina ‘kjøken’

Tyding og bruk

som har med matlaging og kokekunst å gjere;
Døme
  • måltidet var ei kulinarisk nyting;
  • han driv med kulinariske eksperiment
Artikkelside

gastronomi

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør -nomi

Tyding og bruk

(lære om) finare kokekunst
Artikkelside

kjøken, kjøkken

substantiv inkjekjønn

Opphav

gjennom lågtysk, frå mellomalderlatin; av latin coquere ‘koke’

Tyding og bruk

  1. rom til matlaging i bustad, restaurant, institusjon eller liknande
    Døme
    • eit kjøken med komfyr, kjøleskap og oppvaskmaskin;
    • ete på kjøkenet;
    • sjukeheimen har eige kjøken
  2. personale på eit kjøken (1)
    Døme
    • du må helse kjøkenet og takke for maten
  3. Døme
    • vi har kasta ut det gamle kjøkenet
  4. brukt som etterledd i samansetningar: utstyr som trengst til koking og matlaging
  5. brukt som etterledd i samansetningar: liten serveringsstad
  6. Døme
    • eg liker best det italienske kjøkenet
Artikkelside