Artikkelside

Nynorskordboka

kjøken, kjøkken

substantiv inkjekjønn
Bøyningstabell for dette substantivet
eintalfleirtal
ubunden formbunden formubunden formbunden form
eit kjøkenkjøkenetkjøkenkjøkena
eit kjøkkenkjøkkenetkjøkkenkjøkkena

Opphav

gjennom lågtysk, frå mellomalderlatin; av latin coquere ‘koke’

Tyding og bruk

  1. rom til matlaging i bustad, restaurant, institusjon eller liknande
    Døme
    • eit kjøken med komfyr, kjøleskap og oppvaskmaskin;
    • ete på kjøkenet;
    • sjukeheimen har eige kjøken
  2. personale på eit kjøken (1)
    Døme
    • du må helse kjøkenet og takke for maten
  3. Døme
    • vi har kasta ut det gamle kjøkenet
  4. brukt som etterledd i samansetningar: utstyr som trengst til koking og matlaging
  5. brukt som etterledd i samansetningar: liten serveringsstad
  6. Døme
    • eg liker best det italienske kjøkenet