Avansert søk

Bokmålsordboka 2 oppslagsord

klynke

verb

Opphav

fra dansk; beslektet med kløkke

Betydning og bruk

gi fra seg klagende og jamrende lyder;

jamre (1), sutre (1)

Eksempel

klynke og bære seg;
klynke sårt

klynk

substantiv intetkjønn

Opphav

Betydning og bruk

klagende og jamrende lyd;

Eksempel

gi fra seg et klynk av smerte

Nynorskordboka 2 oppslagsord

klynke

klynka

verb

Opphav

frå dansk; samanheng med kløkkje

Tyding og bruk

gje frå seg klagande og jamrande lydar;

sutre (, 1), jamre (1)

Døme

berre gå og klynke;
klynke sårt

klynk

substantiv inkjekjønn

Opphav

Tyding og bruk

klagande og jamrande lyd;

Døme

høyre små klynk