Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
212 treff

Bokmålsordboka 4 oppslagsord

kjensle

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt kensla ‘gjenkjenning’

Betydning og bruk

Artikkelside

-sle

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt -sl, -sla

Betydning og bruk

suffiks brukt i visse substantiv, ofte med abstrakt betydning, som er avledet fra verb eller adjektiv;
jamfør -sel (1;
i ord som kjensle, rørsle og røynsle
Artikkelside

avmaktskjensle

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

kjensle av å være maktesløs, ikke kunne gjøre noe med situasjonen;
Eksempel
  • få en avmaktskjensle overfor hungersnød og krig
Artikkelside

vårkjensle

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

kjensle som våren vekker
Artikkelside

Nynorskordboka 208 oppslagsord

kjensle

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt kensla ‘attkjenning’

Tyding og bruk

  1. evne til å kjenne (2, 2);
    Døme
    • merke ei pirrande kjensle i huda;
    • miste kjensla i handa
  2. (umedviten) psykisk reaksjon på ein situasjon;
    sinnstilstand som følgje av sanseinntrykk
    Døme
    • ha skiftande kjensler;
    • ha varme kjensler for nokon;
    • politikaren spelar på kjenslene til veljarane;
    • glede er ei fin kjensle;
    • du må ikkje leike med kjenslene mine
  3. (evne til) medkjensle
    Døme
    • eig du ikkje kjensler?
  4. synspunkt som ikkje byggjer på viten;
    Døme
    • ha ei kjensle av at kvelden blir bra;
    • eg hadde ei dårleg kjensle heilt frå starten av;
    • få kjensla av å bli sett av læraren
Artikkelside

førjulsstemning, førejolsstemning, førejulsstemning, førjolsstemning

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

stemning eller kjensle (av glede og forventing) ein har i tida fram mot jul;
jamfør julestemning
Artikkelside

sug

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. det å suge (2, 1);
    Døme
    • ta eit sug av snadda;
    • ho tok eit sug av sigaretten
  2. sterk kjensle av svolt, nervøsitet, lengt eller liknande;
    Døme
    • kjenne eit sug i magen
  3. reiskap som syg, særleg brukt på sjukehus og av tannlegar
    Døme
    • tannlegen plasserte suget under tunga
Artikkelside

sublimitet

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

det å vere fullkomen (2);
Døme
  • oppleve ei kjensle av sublimitet i gotiske katedralar
Artikkelside

slektskjensle

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

kjensle av å høyre saman med dei ein er i slekt (1) med
Artikkelside

-sle

substantiv hokjønn

Opphav

same opphav som -sel (1

Tyding og bruk

suffiks brukt i visse substantiv, ofte med abstrakt tyding, som er avleidd frå verb eller adjektiv;
jamfør -sel (1;
i ord som kjensle, rørsle og røynsle
Artikkelside

sjølvstendekjensle

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

lengt etter eller kjensle av å vere sjølvstendig (1)
Artikkelside

iling

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

brå kjensle som fer gjennom kroppen;
Døme
  • kjenne ilingar av glede
Artikkelside

tokke 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt þokki

Tyding og bruk

det som ein tykkjer;
Døme
  • få ein tokke av noko
Artikkelside

stikke 2

stikka

verb

Opphav

av norrønt stakk, preteritum av stinga; med innverknad frå lågtysk steken, sticken

Tyding og bruk

  1. drive ein spiss og kvass reiskap inn i noko eller nokon;
    Døme
    • stikke kniven i nokon;
    • stikke nokon ned;
    • stikke hol på noko;
    • stikke spaden i jorda;
    • stikke seg på ei nål;
    • ho stikk han i ryggen med ein dolk;
    • myggen stakk og fisken beit
  2. gje ei kjensle av å bli rørt ved av noko spist
    Døme
    • sola stakk
    • brukt som adjektiv:
      • mørke, stikkande auge
  3. få ei brå hugrørsle
    Døme
    • kva var det som stakk henne?
  4. kjenne ei brå smerte
    Døme
    • det stakk i tanna
  5. føre, røre
    Døme
    • stikke handa borti noko;
    • stikke noko til sides;
    • stikke nasen ut av vindauget;
    • ho stikk papira ned i veska;
    • han stakk til veslejenta ei gåve
  6. gå snøgt, smette;
    dra, fare
    Døme
    • stikke bort i butikken etter noko;
    • kome stikkande;
    • røyskatten stakk inn i muren
  7. vere synleg eller framståande i ei viss retning frå ein skjult posisjon
    Døme
    • i New York stikk skyskraparar til vêrs;
    • staurane stakk opp av snøen;
    • paraplyen stakk opp av veska;
    • hovudet stakk ut av vindauget;
    • føtene stikk fram under dyna;
    • føtene stakk ned frå kjolen
  8. i ballspel: råke med ballen
    Døme
    • ho var flink til å stikke motspelarane
  9. i kortspel: leggje på høgare kort enn dei eller det som ligg der før
    Døme
    • stikke tiaren med kongen

Faste uttrykk

  • stikk den!
    prøv å slå den!
  • stikke av
    • rømme
      • han stakk av da politiet kom
    • forsyne seg med;
      ta
      • laget stakk av med sigeren
  • stikke av mot
    skilje seg ut mot (noko);
    jamfør avstikkande
  • stikke djupt
    • nå langt ned
      • båten stikk nokså djupt
    • ha god forankring
      • medkjensla hans stikk ikkje djupt
  • stikke hovuda saman
    leggje hemmelege planar eller liknande
  • stikke i
    begynne
    • stikke i å gråte
  • stikke innom
    gjere ein snarvisitt
  • stikke seg unna/vekk
    gøyme seg
    • barna hadde stukke seg unna;
    • dyra stikk seg vekk på fjellet
  • stikke seg fram
    bli lagd merke til
  • stikke seg ut
    skilje seg ut;
    vere annleis
  • stikke under
    ha ukjent årsak
    • her må det stikke noko under
  • stikke ut
    setje lei (med kompass)
    • stikke ut ein ny kurs;
    • stikke ut ein veg
Artikkelside