Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
20 treff
Bokmålsordboka
7
oppslagsord
kjekle
verb
Vis bøyning
Opphav
av
lavtysk
kekelen
, av ‘kjake’
Betydning og bruk
trette
(
2
II)
,
krangle
(1)
Eksempel
kjekle
om noe
Artikkelside
kjekkel
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
av
kjekle
Betydning og bruk
det å
kjekle
;
krangel
,
trette
(
1
I)
Artikkelside
munnhogges
,
munnhugges
verb
Vis bøyning
Betydning og bruk
kjekle
,
krangle
(1)
Eksempel
stå og
munnhogges
med noen
Artikkelside
kjekling
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
det å
kjekle
Eksempel
kjekling om bagateller
;
kjekling mellom politikere
Artikkelside
kjeftes
verb
Vis bøyning
Betydning og bruk
bruke kjeft på hverandre
;
kjekle
Eksempel
politikerne kjeftes
Artikkelside
prute
verb
Vis bøyning
Opphav
jamfør
lavtysk
proten
‘sludre’
;
opphavlig
trolig
‘trette, kjekle’
Betydning og bruk
prøve å oppnå prisavslag
Eksempel
vi fikk
prutet
ned (prisen på) leiligheten en del
;
prute
på prisen
Artikkelside
disputere
verb
Vis bøyning
Opphav
fra
latin
‘forhandle, strides’
Betydning og bruk
offentlig forsvare sin egen
doktoravhandling
Eksempel
disputere for doktorgraden
;
disputerte for graden dr.polit.
diskutere
,
kjekle
Eksempel
disputere om noe
Artikkelside
Nynorskordboka
13
oppslagsord
kjekle
kjekla
verb
Vis bøying
Opphav
av
lågtysk
kekelen
, av ‘kjake’
Tyding og bruk
trette
(
2
II)
,
krangle
(1)
Døme
kjekle om noko
Artikkelside
krangle
krangla
verb
Vis bøying
Opphav
jamfør
norrønt
kranga
‘slepe seg fram’
;
i
tyding
3 frå
svensk
Tyding og bruk
trette
(
2
II)
,
kjekle
;
yppe til strid
;
lage bråk
Døme
krangle og kjekle
;
krangle om betalinga
slite eller ta seg fram med møde
Døme
krangle seg opp til huset
ikkje verke eller fungere skikkeleg
;
fuske
(2)
Døme
motoren kranglar
;
ryggen har begynt å krangle
Artikkelside
munnhoggast
verb
Vis bøying
Tyding og bruk
skjennast
,
kjekle
,
krangle
(1)
Døme
stå og
munnhoggast
med nokon
Artikkelside
nebbast
verb
Vis bøying
Opphav
jamfør
nebbe
(
2
II)
Tyding og bruk
nappe i kvarandre med nebbet
kjekle
Døme
dei
nebbast
dagen lang
Artikkelside
kjeftast
verb
Vis bøying
Tyding og bruk
bruke kjeft på kvarandre
;
kjekle, krangle
Døme
dei har kjeftast mykje
Artikkelside
kjekling
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
det å
kjekle
Døme
kjekling om bagatellar
;
kjekling mellom politikarar
Artikkelside
kjekl
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
det å
kjekle
;
krangel, trette
Artikkelside
kive
kiva
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
kífa
,
frå
lågtysk
kiven
;
samanheng med
keiv
Tyding og bruk
liggje i ordstrid
;
trette
(
1
I)
,
kjekle
Artikkelside
terre
3
III
terra
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
terra
Tyding og bruk
gjere arg, øse opp
mæle imot
;
kjekle
Artikkelside
prute
pruta
verb
Vis bøying
Opphav
jamfør
lågtysk
proten
‘skravle’
;
opphavleg truleg ‘trette, kjekle’
Tyding og bruk
prøve å få prisen ned, tinge, kjøpslå
Døme
prute på prisen, varene
slå av på krav, gå på akkord
Døme
ho er sta og prutar aldri
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 2
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100