Avansert søk

41 treff

Bokmålsordboka 18 oppslagsord

katastrofe

substantiv hankjønn

Opphav

fra gresk ‘vendepunkt’

Betydning og bruk

  1. hendelse som har store ødeleggende konsekvenser;
    omfattende ulykke
    Eksempel
    • jordskjelvet var en katastrofe for landet;
    • den største humanitære katastrofen i vår tid
  2. ulykkelig vending;
    ødeleggelse;
    sammenbrudd
    Eksempel
    • valget var en katastrofe for partiet
  3. i litteraturvitenskap: avgjørende vending i et litterært verk

tikkende bombe

Betydning og bruk

tilstand som kan føre til katastrofe eller ødeleggelser;
Se: bombe
Eksempel
  • situasjonen i flyktningeleiren er en tikkende bombe

ulykke

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

norrønt úlykka; fra lavtysk ungelucke

Betydning og bruk

  1. tilfeldig større skade, alvorlig uhell, katastrofe
    Eksempel
    • bilulykke, flyulykke, togulykke;
    • når ulykken først er ute;
    • en ulykke kommer sjelden alene;
    • ulykken skjedde da bilen skulle kjøre forbi;
    • nasjonen ble rammet av store ulykker;
    • bli utsatt for en ulykke
  2. skadelig forhold, ulykkelig omstendighet eller skjebne
    Eksempel
    • det ville ikke være noen ulykke om han fikk avslag;
    • alkoholen ble hennes ulykke;
    • det er en ulykke å vokse opp i et dårlig miljø

Faste uttrykk

  • gjøre en ulykke på
    påføre alvorlig skade på
    • gjøre ulykke på seg selv
  • gjøre en ulykke på seg
    ofte: ta sitt liv
  • komme i ulykka
    bli uønsket gravid

bombe 1

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

gjennom fransk; fra gresk bombos ‘drønn’

Betydning og bruk

  1. hul gjenstand som fylles med sprengstoff og eksploderer ved hjelp av tennanordninger
    Eksempel
    • en tidsinnstilt bombe;
    • bomber og granater;
    • slippe bomber over fiendens stillinger
  2. i overført betydning: noe som er fullstendig overraskende
    Eksempel
    • nyheten slo ned som en bombe
  3. rundt felt med avvikende farge på ensfarget stoff
    Eksempel
    • et blått slips med røde bomber

Faste uttrykk

  • la bomben springe
    avsløre en sensasjonell nyhet
    • hun lot bomben springe og fortalte om fortiden sin
  • tikkende bombe
    tilstand som kan føre til katastrofe eller ødeleggelser
    • situasjonen i flyktningeleiren er en tikkende bombe

sultkatastrofe

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

katastrofe (1) på grunn av manglende mat;

økokatastrofe

substantiv hankjønn

Opphav

av øko- (2

Betydning og bruk

katastrofe (1) som ødelegger balansen i naturen
Eksempel
  • ha som mål å unngå global økokatastrofe

tragedie

substantiv hankjønn

Opphav

fra gresk

Betydning og bruk

  1. klassisk drama der personer går til grunne som følge av uløselige konflikter, en uavvendelig skjebne eller lignende;
    til forskjell fra komedie (1)
    Eksempel
    • den greske tragedien danner grunnlaget for den franske;
    • helten i tragedien
  2. ulykke, katastrofe
    Eksempel
    • oppholdet hans i utlandet ble en eneste tragedie

flomkatastrofe

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

katastrofe som følge av flom (1)

katastroferammet, katastroferamma

adjektiv

Betydning og bruk

som er rammet av katastrofe (1)

katastrofemedisin

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

medisinsk omsorg ved katastrofe (1)

Nynorskordboka 23 oppslagsord

katastrofe

substantiv hankjønn

Opphav

frå gresk ‘vendepunkt’

Tyding og bruk

  1. hending som har store øydeleggjande konsekvensar;
    omfattande ulykke
    Døme
    • jordskjelvet var ein katastrofe for landet;
    • den største humanitære katastrofen i vår tid
  2. ulykkeleg vending;
    øydelegging;
    samanbrot
    Døme
    • fotballkampen var ein katastrofe
  3. i litteraturvitskap: avgjerande vending i handlinga i eit litterært verk

ulykke, ulukke

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt úlykka; frå lågtysk ungelucke

Tyding og bruk

  1. hending som valdar stor skade;
    alvorleg uhell, katastrofe
    Døme
    • bilulykke;
    • flyulykke;
    • gruveulykke;
    • trafikkulykke;
    • bli utsett for ei ulykke;
    • det kom store ulykker over landet;
    • når ulykka er ute;
    • ulykka hende (el. skjedde) da bilen skulle køyre forbi
  2. skadeleg forhold, uheldig omstende, sørgjeleg stode
    Døme
    • det er ei ulykke å vekse opp i slummen;
    • det er inga ulykke om vi må vente litt;
    • ulykka er at middelet ikkje finst;
    • føre ulykke over nokon

Faste uttrykk

  • ei ulykke kjem sjeldan aleine
    når noko går gale, kan ein rekne med at endå meir går gale
  • gjere ei ulykke på
    gjere alvorleg skade på
    • pass dykk, elles gjer eg ei ulykke på dykk!
  • kome i ulykka
    bli gravid uviljes
  • til all ulykke

sidestykke

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. stykke som utgjer sida i noko
    Døme
    • sidestykket på ein sofa
  2. noko som er jamgodt med noko anna
    Døme
    • ein finn ikkje sidestykke i norsk historie

Faste uttrykk

  • sakne sidestykke
    skilje seg ut på positiv eller negativ måte
    • eit engasjement som saknar sidestykke
  • utan sidestykke
    utan like
    • ei bragd utan sidestykke;
    • det er ei katastrofe utan sidestykke

rand 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt rǫnd

Tyding og bruk

  1. linje som avgrensar noko;
    Døme
    • eit skogbryn i randa av byen
  2. Døme
    • ei bukse med raude render
  3. Døme
    • hoppski med tre render i

Faste uttrykk

  • på randa av
    like ved, nære på
    • stå på randa av ein humanitær katastrofe
  • til randa
    • til den øvre kanten (av eit beger eller ein annan behaldar)
      • fylle glaset til randa
    • heilt full
      • ei framsyning fylt til randa med humor

svoltkatastrofe

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

katastrofe (1) på grunn av manglande mat;

økokatastrofe

substantiv hankjønn

Opphav

av øko- (2

Tyding og bruk

katastrofe (1) som øydelegg balansen i naturen
Døme
  • leveviset til menneska kan føre til økokatastrofar

tragedie

substantiv hankjønn

Opphav

frå gresk

Tyding og bruk

  1. klassisk drama der personar går til grunne på grunn av uløyselege konfliktar, lagnadsbundne liv eller liknande;
    til skilnad frå komedie (1)
    Døme
    • gresk tragedie;
    • ein tragedie av Racine;
    • helten i ein tragedie
  2. ulykke, katastrofe
    Døme
    • opphaldet hans i utlandet vart ein einaste tragedie

på randa av

Tyding og bruk

like ved, nære på;
Sjå: rand
Døme
  • stå på randa av ein humanitær katastrofe

familietragedie

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. tragisk skodespel om ein familie (2);
    jamfør tragedie (1)
    Døme
    • stykket er ein familietragedie i tre akter
  2. katastrofe eller ulykke som råkar fleire i ein familie;
    jamfør tragedie (2)
  3. konflikt i ein familie som endar tragisk, ofte med drap
    Døme
    • dødsfalla ser ut til å vere ein familietragedie

katastrofeområde

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

geografisk område som er råka av katastrofe (1)
Døme
  • erklære som katastrofeområde