Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
95 treff

Bokmålsordboka 51 oppslagsord

jo 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt gjóðr

Betydning og bruk

  1. i flertall: familie i ordenen vade-, måke- og alkefugler;
    Stercorariidae
  2. fugl i familien joer (1;
    jamfør fjelljo og tyvjo
Artikkelside

jo 2

adverb

Betydning og bruk

brukt trykklett: da (vel), nå, nok, som kjent;
jamfør dess (2
Eksempel
  • det er jo bare tull;
  • det er jo slik det er;
  • det skulle jo bare mangle;
  • det er jo det jeg sier;
  • det er jo nettopp det du har gjort;
  • der kommer de alt, jo;
  • hun er jo over 70 år;
  • de er jo så snille

Faste uttrykk

  • jo før, jo heller
    så snart som mulig
  • jo … dess …
    1. brukt ved sammenstilling av to komparativer
      • jo raskere, dess lettere
    2. brukt som subjunksjon ved sammenstilling av to komparativer
      • jo mer hun spurte, dess mer usikker ble han
  • jo … desto …
    brukt ved sammenstilling av to komparativer
    • jo mer, desto bedre;
    • jo lenger du venter, desto verre blir det
  • jo … jo …
    1. brukt ved sammenstilling av to komparativer
      • jo enklere, jo bedre
    2. brukt som subjunksjon ved sammenstilling av to komparativer
      • jo mer som betales nå, jo mindre blir sluttregningen
Artikkelside

jo 3

interjeksjon

Opphav

fra lavtysk

Betydning og bruk

  1. brukt for å bekrefte det positive innholdet i et nektende spørsmål
    Eksempel
    • det er vel ikke du som bestemmer det? Jo, det er det;
    • er du ikke enig? Jo da;
    • er ikke du trønder? Jo, det er jeg
  2. brukt for å uttrykke en beslutning på tross av et forbud
    Eksempel
    • ikke gjør det! Jo, jeg vil
  3. brukt for å tilbakekalle en tidligere nektelse
    Eksempel
    • jeg kan ikke finne boka. Jo, her er den
  4. brukt som svarord på spørsmål som er formet positivt
    Eksempel
    • du kan sikkert hjelpe oss? Jo, det kan jeg alltids;
    • hvor har du gjemt den? Jo, her skal du se;
    • hvorfor fortalte du det? Jo, nå skal du høre
  5. brukt som innledningsord for å slå fast noe
    Eksempel
    • jo, hun fortjener kongepokalen
  6. brukt som ironisk bekreftelse av et utsagn
    Eksempel
    • jo, du er meg en fin en;
    • du sier at han ikke drikker. Jo, det kan du tro
Artikkelside

tøv

substantiv intetkjønn

Opphav

av tøve

Betydning og bruk

toskete påfunn;
sludder, tull, tøys;
usannhet
Eksempel
  • prate tøv og tull;
  • dere må slutte med dette tøvet;
  • dette er jo det reneste tøv;
  • det var aldri noe tøv med han
Artikkelside

kunst

substantiv hankjønn

Opphav

av lavtysk, opprinnelig ‘det å kunne’

Betydning og bruk

  1. oppøvd evne;
    dyktighet
    Eksempel
    • lære kunsten å gå på ski;
    • trene opp dyr til å gjøre kunster;
    • han kan gjøre magiske kunster
  2. uttrykk for eller bevisst bruk av menneskelig fantasi og skaperevne til å skape verk som påvirker mottakeren følelsesmessig, estetisk eller intellektuelt
    Eksempel
    • vitenskap og kunst;
    • vie sitt liv til kunsten
  3. produkt av kunstnerisk virksomhet;
    Eksempel
    • han har investert i kunst
  4. Eksempel
    • hun brukte alle slags kunster for å slippe å gjøre lekser
  5. brukt som forledd i sammensetninger: kunstig eller syntetisk framstilt produkt;
    til forskjell fra naturprodukt

Faste uttrykk

  • de frie kunster
    kunnskap som en borger i middelalderen burde ha (grammatikk, dialektikk, logikk, retorikk, aritmetikk, astronomi og musikk);
    allmenndannelse
  • det er ingen kunst
    det er ikke vanskelig;
    det er ikke et problem
    • det er ingen kunst å få plantene til å trives;
    • å koke kaffe er ingen kunst;
    • å stå på skøyter? Det er jo ingen kunst!
  • det muliges kunst
    det som det er mulig eller realistisk å oppnå eller gjøre
    • byutvikling er det muliges kunst
  • etter alle kunstens regler
    nøyaktig slik noe skal gjøres;
    svært grundig
Artikkelside

visst

adverb

Opphav

nøytrum av viss (1

Betydning og bruk

  1. brukt trykksterkt: helt sikkert
    Eksempel
    • visst er det sant;
    • visst har det blitt fint der;
    • ja visst!
    • jo visst!
    • nei visst!
  2. brukt trykklett: sannsynligvis, trolig, visstnok
    Eksempel
    • det var visst i fjor;
    • det er visst sant
  3. brukt trykklett i ironiske uttalelser
    Eksempel
    • han mente visst at jeg var farlig
  4. brukt trykklett om noe en nettopp er blitt oppmerksom på
    Eksempel
    • det har visst begynt å regne;
    • det har jeg visst ikke tenkt på

Faste uttrykk

  • så visst
    uten tvil;
    visselig
    • så visst kan hun svømme;
    • jeg er så visst ikke den første som sier dette
Artikkelside

jo … desto …

Betydning og bruk

brukt ved sammenstilling av to komparativer;
Se: desto, jo
Eksempel
  • jo mer, desto bedre;
  • jo lenger du venter, desto verre blir det
Artikkelside

så menn

adverb

Betydning og bruk

brukt for å bekrefte eller understreke noe;
Eksempel
  • jo så menn;
  • det har du så menn rett i;
  • hun er så menn ikke en pyse
Artikkelside

så 5

adverb

Opphav

norrønt svá

Betydning og bruk

  1. brukt om hendelse eller handling som skjer like etter eller på et (litt) senere tidspunkt;
    Eksempel
    • først tok hun på seg jakke, så lue, så skjerf og votter;
    • da jula kom, så satte kulda inn;
    • først til Bodø, så til Tromsø;
    • så var det det ene og så det andre;
    • så en dag ringte det på døra
  2. som en følge eller konsekvens av det som kommer før;
    Eksempel
    • så er den saken avgjort;
    • hadde jeg penger, så skulle jeg kjøpe meg bil;
    • ring meg når du er på vei, så skal jeg sette på middagen;
    • når du ikke vil, så må du;
    • kom hit, så skal du få se;
    • så er den saken avgjort
  3. i grad eller omfang som blir nevnt eller som framgår av sammenhengen
    Eksempel
    • det er ikke så lite;
    • de brukte så altfor lang tid;
    • det er ikke så sikkert;
    • jeg har det ikke så verst;
    • du tar så skammelig feil;
    • det har du så evig rett i;
    • nei, så sørgelig!
    • det er ikke så nøye;
    • jeg sier så mange takk;
    • folk sier så mye;
    • det var så vakkert vær;
    • vi ses ikke så ofte;
    • ble du så redd?
    • de er pokker så lure;
    • tre ganger så mange;
    • dobbelt så stor;
    • så stor som du er, burde du vite bedre;
    • skrik ikke så høyt!
  4. i større grad enn forventet
    Eksempel
    • jeg er så dum!
    • au, det svir så;
    • det blåser så ute i dag;
    • den koster så mye
  5. på den eller den måten;
    Eksempel
    • én vil ha det så, en annen så;
    • var det så du sa?
    • de sier så;
    • om jeg må si det så;
    • det er ikke så at vi kan tvinge fram en avgjørelse;
    • nei, nei, ikke så;
    • så må du gjøre
  6. i tillegg;
    Eksempel
    • grønnsaker er godt, og så er det sunt;
    • hun var høyest i klassen, men så var hun jo eldst
  7. som refererer til noe tidligere;
    dette, slik
    Eksempel
    • de sier så;
    • var det så du tenkte å gjøre det?
    • i så fall
  8. brukt forsterkende;
    Eksempel
    • hvor en så kommer;
    • han lover hva det så skal være
  9. brukt i utrop for å understreke det som kommer etter
    Eksempel
    • så, du har ikke kjennskap til dette?
    • så, du vil ikke?
  10. brukt i utrop for å slå fast at noe er ferdig, avsluttet eller lignende;
    Eksempel
    • så, da var vi ferdige her

Faste uttrykk

  • om så bare
    i det minste
    • du må komme inn, om så bare et kvarter;
    • du må spise litt, om så bare et knekkebrød
  • om så er
    hvis det nå er slik (som nettopp nevnt)
    • vi kan begynne i morgen, om så er
  • så der
    ikke særlig bra;
    så som så
    • været var så der hele ferien
  • så lenge
    1. inntil videre;
      foreløpig (1)
      • du kan vente her så lenge
    2. brukt som avskjedshilsen når en skal møtes igjen snart
      • ha det bra så lenge!
  • så som
    brukt foran oppregning: som, for eksempel
    • strikkede ting, så som luer, skjerf og votter
  • så som så
    ikke særlig bra
    • eksamen gikk så som så
  • så visst
    uten tvil;
    visselig
    • så visst kan hun svømme;
    • jeg er så visst ikke den første som sier dette
  • så, så
    brukt for å roe ned eller trøste
    • så, så, dette ordner seg
Artikkelside

søl 1

substantiv intetkjønn

Opphav

av søle (2

Betydning og bruk

  1. noe som er sølt, har rent eller lekket ut;
    Eksempel
    • det var mye søl på gulvet
  2. det å søle eller grise til noe
    Eksempel
    • slutt med det sølet!
  3. tynn, dårlig drikk;
    Eksempel
    • jeg vil ikke drikke slikt søl

Faste uttrykk

  • jo flere kokker, dess mer søl
    når mange skal være med og bestemme, blir det rot
Artikkelside

Nynorskordboka 44 oppslagsord

jo 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt gjóðr

Tyding og bruk

  1. i fleirtal: familie i ordenen vade-, måse- og alkefuglar;
    Stercorariidae
  2. fugl i familien joar (1;
    jamfør fjelljo og tjuvjo
Artikkelside

jo 2

adverb

Opphav

frå lågtysk

Tyding og bruk

brukt trykklett: da (vel), no, nok, må vite, som kjent;
jamfør dess (3
Døme
  • dette er jo lett;
  • klart han veit det, han er jo fagmann

Faste uttrykk

  • jo før, jo heller
    så snart som mogleg
  • jo … dess …
    1. brukt ved samanstilling av to komparativar
      • jo før, dess betre
    2. brukt som subjunksjon ved samanstilling av to komparativar
      • jo fleire som har jobb utanfor eigen kommune, dess fleire nyttar bil
  • jo … desto …
    brukt ved samanstilling av to komparativar
    • jo meir, desto betre;
    • jo meir eg lærer, desto meir ynskjer eg å lære
  • jo … jo …
    1. brukt ved samanstilling av to komparativar
      • jo fleire, jo betre
    2. brukt som subjunksjon ved samanstilling av to kompartivar
      • jo meir ein veit, jo meir er det ein innser at ein ikkje veit
Artikkelside

jau, jo 3

interjeksjon

Opphav

norrønt jaur

Tyding og bruk

  1. brukt til å stadfeste det positive innhaldet i eit nektande spørsmål
    Døme
    • kjem du ikkje? Jau da;
    • er han ikkje rik? Jau, særs rik
  2. brukt for å uttrykkje ei avgjerd trass i eit forbod
    Døme
    • ikkje gjer det! Jau, eg vil
  3. brukt for å ta attende ei føregåande nekting
    Døme
    • eg vil ikkje tenkje meir på dette no. Jau, eg må!
  4. brukt som svarord på spørsmål som i forma er positivt
    Døme
    • korleis går det? Jau takk, berre bra;
    • kjem du deg no? Jau, eg gjer da det
  5. brukt som innleiingsord for å slå fast noko
    Døme
    • jau, no skal du sjå;
    • jau, han var visst venta;
    • jau, ungdomen – det er framtida!
  6. brukt som ironisk stadfesting av ei utsegn
    Døme
    • jau, du er meg ei fin ei!
    • jau, vi må tru at han blir til noko!
Artikkelside

til … til …

Tyding og bruk

brukt med to komparativar for å vise at auke eller endring i ein faktor fører til ei tilsvarande auke eller endring i den andre faktoren;
Sjå: til
Døme
  • til meir du øver, til betre blir du;
  • til meir du dryger, til lengre tek arbeidet
Artikkelside

til 2

adverb

Opphav

same opphav som di (1 og dess (3

Faste uttrykk

  • til … til …
    brukt med to komparativar for å vise at auke eller endring i ein faktor fører til ei tilsvarande auke eller endring i den andre faktoren;
    jamfør dess … dess … (1) og jo … jo … (1)
    • til meir du øver, til betre blir du;
    • til meir du dryger, til lengre tek arbeidet
Artikkelside

jo … jo …

Tyding og bruk

Sjå: jo
  1. brukt ved samanstilling av to komparativar
    Døme
    • jo fleire, jo betre
  2. brukt som subjunksjon ved samanstilling av to komparativar
    Døme
    • jo meir ein veit, jo meir er det ein innser at ein ikkje veit
Artikkelside

dess 3, di 3

adverb

Opphav

av dess (2

Tyding og bruk

  1. jamfør jo (2
    Døme
    • ho sa lite, men tenkte dess meir

Faste uttrykk

  • dess … dess …
    1. brukt ved samanstilling av to komparativar
      • dess galnare, dess betre
    2. brukt som subjunksjon ved samanstilling av to komparativar
      • dess lenger dei gjekk, dess varmare vart det
  • jo … dess …
    1. brukt ved samanstilling av to komparativar
      • jo før, dess betre
    2. brukt som subjunksjon ved samanstilling av to komparativar
      • jo fleire som har jobb utanfor eigen kommune, dess fleire nyttar bil
Artikkelside

bort i/borti veggene

Tyding og bruk

fullstendig meiningslaust;
Sjå: vegg
Døme
  • denne løysinga er jo heilt bort i veggene;
  • utvisinga var borti veggene
Artikkelside

vekse

veksa

verb

Opphav

norrønt vaxa

Tyding og bruk

  1. om menneske og dyr: auke i lengd, høgd, omfang og liknande;
    bli større
    Døme
    • jenta har vakse ti cm på eitt år;
    • lamma veks og trivst;
    • det voks fram ei ny tann;
    • håret veks ut att
  2. bli meir erfaren, mogen eller reflektert;
    utvikle seg
    Døme
    • han voks med ansvaret;
    • ho har vakse mykje etter at ho begynte å studere
  3. om plante: gro (2, 2);
    Døme
    • treet har vakse seg stort;
    • gulrota veks best i sandjord;
    • eika veks ikkje nordafjells
  4. auke i mengd, tal, styrke og liknande;
    Døme
    • elva veks;
    • medlemstalet voks til nye høgder;
    • irritasjonen voks jo lenger han måtte vente

Faste uttrykk

  • ikkje vekse på tre
    vere sjeldan
    • gode kokkar veks ikkje på tre
  • vekse att
    bli dekt av vokstrar;
    gro att/til
  • vekse av seg
    utvikle seg vekk frå sjukdom, svakheit og liknande fordi ein blir eldre eller mognare
    • ho har vakse av seg allergien;
    • vi håpar han veks av seg desse nykkene
  • vekse frå kvarandre
    utvikle seg i kvar si retning
  • vekse frå seg
    ikkje vekse meir;
    ikkje bli høgare eller større
  • vekse i munnen
    om mat: vere uråd å tyggje eller svelgje fordi maten byr ein imot, eller fordi ein er oppskaka
    • maten var harsk og voks i munnen på meg
  • vekse med oppgåva
    bli meir dugande etter kvart som oppgåvene blir vanskelegare
    • elevane veks med oppgåvene
  • vekse opp
    1. nå vaksen alder
      • dei fikk fem barn, men berre tre av dei voks opp;
      • han voks opp langs kysten
    2. vere van med frå barndomen
      • da eg voks opp, var det taco kvar fredag;
      • ho er vaksen opp med klassisk musikk
  • vekse over hovudet
    bli for omfattande eller vanskeleg
    • oppgåvene voks over hovudet på meg;
    • utgiftene veks oss over hovudet
  • vekse til
    1. om person: bli eldre;
      bli større
      • yngsteguten har vakse til
    2. bli dekt med vokstrar;
      gro att/til
  • vekse ut av
    1. bli for stor til klesplagg og liknande
      • eg har vakse ut av buksa mi
    2. ikkje ha stor nok plass
      • butikken veks ut av lokala sine
Artikkelside

vegg

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt veggr; samanheng med vidje

Tyding og bruk

  1. loddrett del av bygning i mur, tre eller liknande som dannar side i ein bygning eller i eit rom;
    loddrett flate som skil mellom rom
    Døme
    • veggene på huset var raudmåla;
    • døra i veggen mellom stova og kjøkenet;
    • hengje bileta opp på veggen
  2. (loddrett) flate som er side i noko
    Døme
    • veggene i kassa;
    • veggen i boreholet
  3. i biologi: vev eller liknande som fungerer som ein avgrensande del i eit organ
    Døme
    • veggene i livmora
  4. loddrett eller bratt side av fjell
    Døme
    • veggen reiste seg bratt føre oss

Faste uttrykk

  • bort i/borti alle vegger
    heilt meiningslaust
    • prosjektet er bort i alle vegger;
    • forslaget var borti alle vegger
  • bort i/borti staur og vegger
    riv ruskande gale
    • forklaringa var bort i staur og vegger;
    • saka er borti staur og vegger
  • bort i/borti veggene
    fullstendig meiningslaust;
    urimeleg (1)
    • denne løysinga er jo heilt bort i veggene;
    • utvisinga var borti veggene
  • husets fire vegger
    heime (2, 1);
    innandørs
    • dei held seg innanfor husets fire vegger mesteparten av tida;
    • dette må vi halde bak husets fire vegger
  • i femte veggen
    i lause lufta
    • han satt og glante i femte veggen;
    • han heiv papirene i femte veggen
  • levande vegg
    målvakt som ikkje slepp inn mål
  • møte veggen
    (brått) gå tom for krefter;
    bli utbrend (2)
  • måle fanden på veggen
    gje ein (altfor) negativ skildring stoda eller framtida
  • setje til veggs
    stoppe motparten i ein diskusjon eller liknande med vanskelege spørsmål eller særs overtydande argument, slik at hen blir svar skuldig
  • sitje i veggene
    vere ein del av ein innarbeidd kultur i ei bedrift, ein organisasjon eller liknande
  • skrifta på veggen
    (høgtideleg) varsel om ulykke og dårlege tider;
    mene tekel
  • snakke til veggen/ein vegg
    snakke til nokon som ikkje lèt seg påverke eller ikkje høyrer på kva ein seier
    • å snakke til leiinga er som å snakke til veggen;
    • når eg stiller spørsmål, så er det som å snakke til ein vegg
  • stange/renne hovudet mot veggen
    møte uovervinnelege hindringar
    • vi prøver å få svar, men stangar hovudet i veggen;
    • dei renner hovudet i veggen, uansett kvar dei spør etter hjelp
  • stå/vere som ein vegg
    1. vere til hinder;
      stengje, hindre
      • bølgja stod som ein vegg føre oss;
      • snøen var som ein vegg ute
    2. om målvakt: ikkje sleppe inn mål;
      stengje buret
      • ho stod som ein vegg og sleppte ikkje inn eit einaste mål;
      • målvakta var som ein vegg gjennom heile kampen
  • vegg i vegg
    ved sida av kvarandre (som naboar)
    • vi har budd vegg i vegg heile livet;
    • han arbeider vegg i vegg med meg
Artikkelside