Avansert søk

8 treff

Bokmålsordboka 5 oppslagsord

improvisere

verb

Opphav

fra italiensk; av latin improvisus ‘uforutsett’

Betydning og bruk

  1. arrangere i all hast
    Eksempel
    • improvisere en pressekonferanse
  2. lage eller frambringe noe på stående fot
    Eksempel
    • improvisere på pianoet

improvisert

adjektiv

Betydning og bruk

som er laget eller gjort uten planlegging eller forberedelse
Eksempel
  • et improvisert telt av laken og presenninger;
  • musikken var improvisert

solo 1

substantiv hankjønn

Opphav

av solo (2

Betydning og bruk

  1. sang eller spill framført av én stemme eller ett instrument
    Eksempel
    • spille improviserte soloer
  2. (del av) musikkstykke for én stemme eller ett instrument
  3. dans som utføres av én person
    Eksempel
    • en ballettforestilling med fem soloer

standup

substantiv hankjønn

Uttale

stæˊndøpp

Opphav

kortform av engelsk stand up comedy ‘komedie der en står opp’

Betydning og bruk

  1. det å stå alene på en scene og framføre (tilsynelatende improviserte) humoristiske monologer og vitser

stevleik

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

vekselsang med improviserte stev (2);
jamfør leik (1, 2)

Nynorskordboka 3 oppslagsord

improvisere

improvisera

verb

Opphav

frå italiensk; av latin improvisus ‘uventa, utenkt’

Tyding og bruk

  1. arrangere i all hast;
    få i stand med dei hjelpemiddel ein har for handa
    Døme
    • ein improvisert pressekonferanse;
    • dei måtte improvisere for å få til ei løysing
  2. komponere, dikte eller liknande på ståande fot
    Døme
    • improvisere over eit tema

improvisert

adjektiv

Tyding og bruk

som er laga eller gjort utan planlegging eller førebuing
Døme
  • eit improvisert spisebord av pappkasser og plankar;
  • musikken var improvisert

standup

substantiv hankjønn

Uttale

stæˊndøpp

Opphav

kortform av engelsk stand up comedy ‘komedie der ein står opp’

Tyding og bruk

  1. det å stå aleine på ei scene og framføre (tilsynelatande improviserte) humoristiske monologar og vitsar