Nynorskordboka
improvisert
adjektiv
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | |
| improvisert | improvisert | improviserte | improviserte |
Tyding og bruk
som er laga eller gjort utan planlegging eller førebuing
Døme
- eit improvisert spisebord av pappkasser og plankar;
- musikken var improvisert