Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
570 treff

Bokmålsordboka 285 oppslagsord

idrett

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt íþrótt

Betydning og bruk

  1. kroppsøving, særlig slik som krever kroppslig dyktighet, styrke og/eller utholdenhet;
    Eksempel
    • drive idrett;
    • idretten trenger større bevilgninger
  2. om eldre forhold: form for åndelig eller kroppslig virksomhet
    Eksempel
    • de gamle idrettene holmgang og diktekunst
Artikkelside

sykkel

substantiv hankjønn

Opphav

fra engelsk forkorting av bicycle, opprinnelig ‘tohjuler’; samme opprinnelse som syklus

Betydning og bruk

  1. kjøretøy som oftest har styre, to hjul etter hverandre og pedaler
  2. sykling som idrett
    Eksempel
    • han kjører for et profesjonelt lag i sykkel
Artikkelside

idrettshøgskole, idrettshøyskole

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

høgskole for utdanning og forskning innenfor idrett
Artikkelside

timeout

substantiv hankjønn

Uttale

taim´aut

Opphav

fra engelsk

Betydning og bruk

  1. i idrett: pause fra spillet der en har mulighet til å diskutere taktikk
    Eksempel
    • på slutten av kampen tok hjemmelaget timeout
  2. pause fra aktivitet der en kan tenke seg om eller hvile;
    Eksempel
    • ha behov for en timeout fra hverdagen
Artikkelside

tjukkas, tykkas

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør -as

Betydning og bruk

  1. tykk gutt eller mann
    Eksempel
    • en liten tjukkas
  2. i idrett: stor og tykk madrass som brukes til å lande på i sprangøvelser
    Eksempel
    • gymsalen har ny tjukkas
Artikkelside

tittelforsvarer

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

i idrett: person eller lag som konkurrerer for å beholde en tittel (3)
Eksempel
  • tittelforsvarer i boksing
Artikkelside

skihopping

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

  1. det å hoppe på ski
    Eksempel
    • påskerenn med skihopping
  2. skihopping som idrett
    Eksempel
    • VM i skihopping
Artikkelside

skihopp

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

  1. hopp på ski
    Eksempel
    • gjøre et skihopp
  2. skihopping som idrett
    Eksempel
    • VM i skihopp
Artikkelside

all

determinativ kvantor

Opphav

norrønt allr

Betydning og bruk

  1. hel, uten unntak;
    i fullt omfang
    Eksempel
    • bruke all fritiden sin på idrett;
    • få alt høyet i hus;
    • få med alle foreldrene;
    • det er tydelig for all verden;
    • spise opp all maten;
    • i all framtid;
    • i all evighet;
    • all slags folk;
    • han forstod ikke alt de sa;
    • hun har vært konservativ all sin tid;
    • i alle fall
  2. i (altfor) stor mengde
    Eksempel
    • være lei av alt bråket;
    • hvorfor alt dette oppstyret?
    • la oss slippe all denne sytinga
  3. størst mulig, største
    Eksempel
    • med all mulig velvilje;
    • i all hast;
    • det er all grunn til bekymring
  4. hva som helst;
    enhver form for
    Eksempel
    • all mat er ikke like god;
    • alle ting fikk større betydning;
    • alt håp er ute;
    • det går over all forstand
  5. hver eneste;
    hver og en
    Eksempel
    • ikke alle dager er like;
    • alle mann på dekk!
    • slik har det vært gjort i alle år;
    • det er på alle måter et godt tilbud;
    • se en sak fra alle sider
    • brukt som substantiv:
      • alle og enhver;
      • alles øyne hvilte på henne;
      • alle må registrere seg
  6. brukt som substantiv i nøytrum entall: allting (2;
    det hele;
    det eneste
    Eksempel
    • alt er ikke sagt i denne saken;
    • alt var bedre før;
    • ikke for alt i verden!
    • alt vel!
    • alt i orden;
    • alt eller ingenting;
    • det rareste av alt;
    • være med på alt som er gøy;
    • musikken betyr alt for ham;
    • det var alt for i dag;
    • alt som var igjen
  7. brukt foran relativsetning: så mye som
    Eksempel
    • vi sprang alt det vi orket;
    • de gjorde alt de kunne

Faste uttrykk

  • all PR er god PR
    all (offentlig) oppmerksomhet er bra
  • all sin dag
    all sin tid;
    hele livet
    • hun hadde stelt med kyr all sin dag
  • all ting
    det hele;
    alt mulig;
    jamfør allting (2
    • han styrer med all ting her;
    • all ting ble bedre etterpå;
    • da kan all ting skje
  • alle sammen
    mest om personer: alle (av et visst antall)
    • alle sammen møtte opp;
    • kjære alle sammen!
  • alle var der
    bestemte (kjente) personer som en venter skal være til stede ved en begivenhet, møtte opp
  • alt annet enn
    slett ikke
    • hun var alt annet enn blid
  • alt etter
    i samsvar med;
    avhengig av
    • alt etter forholdene;
    • det er alt etter som en tar det
  • alt i alt
    i det store og hele;
    til sammen
    • alt i alt kan vi være godt fornøyd;
    • alt i alt var det en fortjent seier
  • alt mellom himmel og jord
    alt mulig
  • alt sammen
    det hele;
    det som skal regnes med
    • du får alt sammen for 100 kroner
  • alt som kan krype og gå
    alle mennesker en kan tenke seg (i et bestemt område, ved en bestemt hendelse)
  • feie all tvil til side
    overbevise alle
  • framfor alt
    mer enn noe annet;
    først og fremst
  • i all enkelhet
    på en enkel måte;
    uten noe ekstra
  • i all korthet
    helt kort (sagt)
    • planen går i all korthet ut på følgende:…
  • i alle måter
    på alle vis
    • ha det godt i alle måter
  • i alt
    til sammen;
    totalt
    • utgiftene kom på 10 000 kroner i alt
  • når alt kommer til alt
    etter at alt er sagt og gjort
  • over all forventning
    svært bra
  • over alle hauger
    langt borte;
    langt av sted
  • på alle fire
    på kne og hender
    • krabbe på alle fire
  • til all lykke
    som vel var;
    heldigvis
    • til all lykke ble ingen alvorlig skadd
  • til alt hell
    heldigvis
    • til alt hell kom ingen til skade i kollisjonen
  • én for alle og alle for én
    slik at hver enkelt har fullt ansvar
  • én gang for alle
    slik at en ikke behøver å gjenta det
    • nå har jeg sagt det én gang for alle;
    • betale én gang for alle
Artikkelside

skiskyting

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

skisport der en går fort på ski og har stopp der en, både stående og liggende, skal skyte på en blink fra 50 meters avstand
Eksempel
  • skiskyting er en populær idrett;
  • NM i skiskyting
Artikkelside

Nynorskordboka 285 oppslagsord

idrett

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt íþrótt

Tyding og bruk

  1. kroppsøving, særleg slik som krev kroppsleg dugleik, styrke og/eller uthald;
    Døme
    • drive idrett;
    • idretten treng større løyvingar
  2. om eldre forhold: form for åndeleg eller kroppsleg verksemd
    Døme
    • dei gamle idrettane holmgang og diktekunst
Artikkelside

sykkel

substantiv hankjønn

Opphav

frå engelsk forkorting for bicycle opphavleg ‘tohjular’; same opphav som syklus

Tyding og bruk

  1. køyretøy som oftast har styre, to hjul etter kvarandre og pedalar
  2. sykling som idrett
    Døme
    • dei har arrangert VM i sykkel
Artikkelside

høgd, høgde 1

substantiv hokjønn

Opphav

av høg (1

Tyding og bruk

  1. utstrekning oppover;
    til skilnad frå breidd (1, 1) og lengd (1)
    Døme
    • høgd: 1,80 m;
    • vekse i høgda
  2. nivå i høve til eit lågare nivå
    Døme
    • flyet taper høgd
  3. stad eller nivå høgt oppe;
    høgare luftlag
    Døme
    • sveve i høgda
  4. terrengformasjon som ris opp over omgjevnaden;
  5. høgareliggjande strøk eller lende
    Døme
    • feire påske i høgda
  6. i idrett: høgdehopp
    Døme
    • hoppe høgd;
    • han var best i høgd
  7. horisontal avdeling av noko;
    Døme
    • bu i andre høgda;
    • hus på tre høgder
  8. i musikk: øvste, høgaste tonane i skalaen eller i ei røyst;
    jamfør tonehøgd
  9. grad av storleik, utvikling eller liknande
    Døme
    • prisane når nye høgder;
    • vere på høgda av karrieren;
    • han har ikkje vore heilt på høgda i det siste

Faste uttrykk

  • høgd over havet
    fastsett mål på kor høgt noko ligg over havflata;
    forkorta hoh.
    • 1000 meters høgd over havet
  • i høgda
    • oppetter
      • byggje i høgda;
      • klatre i høgda
    • i høgareliggjande strok
      • det ligg snø i høgda
    • ikkje meir enn;
      maksimalt, høgst
      • dette har i høgda akademisk interesse;
      • det tek i høgda to timar
  • på høgd med
    • like god;
      jamgod
      • han var på høgd med dei beste
    • på omtrent same breiddegrad som
  • på høgd med situasjonen
    i stand til å ha kontroll
    • ho kjende seg på høgd med situasjonen;
    • han er ikkje på høgd med situasjonen
  • ta høgd for
    ta med i vurderinga, i planlegginga
    • det vart teke høgd for opp mot 70 anløp i året
Artikkelside

timeout

substantiv hankjønn

Uttale

taim´aut

Opphav

frå engelsk

Tyding og bruk

  1. i idrett: pause frå spelet der ein har høve til å diskutere taktikk
    Døme
    • bortelaget bad dommaren om ein timeout
  2. pause frå aktivitet der ein kan tenkje seg om eller kvile;
    Døme
    • ta ein timeout frå diskusjonen
Artikkelside

tjukkas

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør -as

Tyding og bruk

  1. tjukk gut eller mann
    Døme
    • ein liten tjukkas
  2. i idrett: stor og tjukk madrass til å lande på i sprangøvingar
    Døme
    • gymsalen har nye matter og tjukkasar
Artikkelside

tittelforsvarar

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

i idrett: person eller lag som konkurrerer for å halde på ein tittel (2)
Døme
  • tittelforsvarar i boksing
Artikkelside

skihopping

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. det å hoppe på ski
    Døme
    • påskerenn med skihopping
  2. skihopping som idrett
    Døme
    • VM i skihopping
Artikkelside

skihopp

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. hopp på ski
    Døme
    • gjere eit skihopp
  2. skihopping som idrett
    Døme
    • VM i skihopp
Artikkelside

tredemølle, tredemylne

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. om eldre forhold: hjul med brett eller trinn som ein kan drive ein maskin med;
  2. keisamt og einsformig arbeid eller tilvære;
    Døme
    • den daglege tredemølle
  3. i idrett: innretning med eit glidande band til å løpe på innandørs
    Døme
    • intervalltrening på tredemølle
Artikkelside

seede

seeda

verb

Uttale

siˋde

Opphav

av engelsk seed, ‘sortere, sile’

Tyding og bruk

i idrett: fordele deltakarar etter nivå slik at dei konkurrerer under likast moglege vilkår
Døme
  • dei har seeda løparane i fire heat
  • brukt som adjektiv:
    • den best seeda gruppa starta først
Artikkelside