Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
573 treff

Bokmålsordboka 288 oppslagsord

idrett

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt íþrótt

Betydning og bruk

  1. kroppsøving, særlig slik som krever kroppslig dyktighet, styrke og/eller utholdenhet;
    Eksempel
    • drive idrett;
    • idretten trenger større bevilgninger
  2. om eldre forhold: form for åndelig eller kroppslig virksomhet
    Eksempel
    • de gamle idrettene holmgang og diktekunst
Artikkelside

stayerevne

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

av stayer

Betydning og bruk

  1. evne til å være utholdende og målbevisst
  2. i idrett: evne til å holde samme (høye) farten over en lengre strekning
Artikkelside

øvelse 2

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

særskilt distanse, teknikk eller disiplin som det konkurreres i innenfor en idrett
Eksempel
  • delta i ulike alpine øvelser;
  • stevnets første øvelse var 110 m hekk
Artikkelside

ærespris

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

pris utdelt som særlig ærefull belønning i vitenskap, kunst, idrett eller lignende;
Eksempel
  • få tildelt Egebergs ærespris
Artikkelside

walkover

substantiv hankjønn

Uttale

våˊkåver

Opphav

fra engelsk av walk ‘gå’ og over ‘over’, opprinnelig om hesteveddeløp der en rytter som møtte som den eneste, kunne ri over banen i selvvalgt tempo uten konkurrenter

Betydning og bruk

  1. i idrett: det at en deltaker eller et lag vinner fordi motstanderen ikke stiller opp
    Eksempel
    • laget vant på walkover
  2. i idrett: det at en deltaker eller et lag avanserer fra en omgang uten å spille fordi turneringen har ulikt antall deltakere
    Eksempel
    • laget har walkover i første runde av cupen
  3. det å bli valgt uten motkandidat
    Eksempel
    • valget ble avgjort på walkover
  4. oppgjør med svært svak motstand
    Eksempel
    • Slovakia i andre runde er ingen walkover;
    • kampen ble en ren walkover der hjemmelaget vant 8–0
Artikkelside

vekt

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

norrønt vekt; fra lavtysk

Betydning og bruk

  1. kraft som et legeme virker på et underlag med;
    Eksempel
    • gå ned i vekt;
    • selge fisk etter vekt;
    • bære vekten av noe;
    • legge vekten sin oppå noe;
    • fordele vekten på begge sider av båten;
    • flytte vekten over på det andre beinet
  2. i overført betydning: følelsesmessig byrde;
    Eksempel
    • segne under vekten av ansvaret;
    • kjenne vekten av noens giftige blikk
  3. Eksempel
    • bruke titallssystemet i mål og vekt
  4. så mye av en vare som en veier på én gang
    Eksempel
    • betale hundre kroner vekten for tørrfisk
  5. redskap eller instrument til å veie med
    Eksempel
    • gå på vekta;
    • veie noe på vekta
  6. gjenstand med en viss vekt, brukt til å trene kroppsstyrke med;
    Eksempel
    • trene med vekter;
    • løfte vekter
  7. i astrologi: person som er født i stjernetegnet Vekten (mellom 24. september og 23. oktober)
    Eksempel
    • hun er vekt
  8. i idrett: vektklasse i visse idretter, særlig kampidretter

Faste uttrykk

  • i løs vekt
    om vare: som ikke er pakket og veid på forhånd
    • kjøpe godteri i løs vekt;
    • spesialbutikker selger kaffe i løs vekt
  • legge vekt på
    la (noe) telle sterkt;
    gi stor betydning
    • hun legger vekt på at hun ikke er religiøs;
    • det legges stor vekt på stil og eleganse;
    • komiteen la stor vekt på tidligere arbeidserfaring
Artikkelside

turnering

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

av turnere

Betydning og bruk

  1. konkurranse i idrett, dans eller lignende i flere runder
    Eksempel
    • laget spiller turnering i helga
  2. i middelalderen: kamplek mellom riddere til hest
Artikkelside

slegge 1

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

norrønt sleggja; beslektet med slå (2

Betydning og bruk

  1. stor, tung hammer med langt skaft
    Eksempel
    • knuse stein med slegge
  2. i overført betydning: (for) sterke ord eller tiltak
    Eksempel
    • redaktøren brukte sleggen mot det politiske rotet;
    • treneren tok fram sleggen i pausen
  3. i idrett: kuleformet redskap med ståltråd og håndtak til å kaste
    Eksempel
    • kaste slegge
  4. Eksempel
    • ha norgesrekorden i slegge
  5. i overført betydning: arm eller bein med stor muskelkraft
    Eksempel
    • hun tok fram slegga, og ballen suste inn i krysset
Artikkelside

tyvstart, tjuvstart

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. i idrett: det å starte før startskuddet eller kommandoordet er gitt
  2. start på forhånd
    Eksempel
    • tyvstarten på feiringen
Artikkelside

tyvstarte, tjuvstarte

verb

Betydning og bruk

  1. i idrett: starte før startskuddet eller kommandoordet er gitt
  2. i overført betydning: begynne med eller sette noe i gang før tiden
    Eksempel
    • tyvstarte med å offentliggjøre budsjettframlegget
Artikkelside

Nynorskordboka 285 oppslagsord

idrett

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt íþrótt

Tyding og bruk

  1. kroppsøving, særleg slik som krev kroppsleg dugleik, styrke og/eller uthald;
    Døme
    • drive idrett;
    • idretten treng større løyvingar
  2. om eldre forhold: form for åndeleg eller kroppsleg verksemd
    Døme
    • dei gamle idrettane holmgang og diktekunst
Artikkelside

stayerevne

substantiv hokjønn

Opphav

av stayer

Tyding og bruk

  1. evne til å vere uthaldande og målmedviten
  2. i idrett: evne til å halde same (høge) farten over ei lengre strekning
Artikkelside

ærespris

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

pris utdelt som særleg ærefull påskjøning for framifrå prestasjonar i vitskap, kunst, idrett eller liknande;
Døme
  • få ein ærespris av kommunen
Artikkelside

walkover

substantiv hankjønn

Uttale

våˊkåver

Opphav

frå engelsk, av walk ‘gå’ og over ‘over’, opphavleg om hesteveddeløp der ein ryttar som møtte som den einaste, kunne ri over bana i sjølvvalt tempo utan konkurrentar

Tyding og bruk

  1. i idrett: det at ein deltakar eller eit lag vinn utan å tevle fordi motstandaren ikkje stiller opp
    Døme
    • tennisspelaren vart gjeven sigeren på walkover
  2. i idrett: det at ein deltakar eller eit lag avanserer frå ein omgang utan å spele fordi turneringa har ulikt tal med deltakarar
    Døme
    • laget har walkover i første runde av cupen
  3. det å bli vald utan motkandidat
    Døme
    • vinne gjenvalet på walkover
  4. oppgjer med svært svak motstand
    Døme
    • sjakkspelaren fekk ingen walkover i det som vart ein tett batalje mot ein debutant;
    • bortelaget vann 5–0 på rein walkover mot eit svært dårleg heimelag
Artikkelside

vekt

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt vekt; frå lågtysk

Tyding og bruk

  1. kraft som ein lekam verkar på eit underlag med;
    Døme
    • gå opp i vekt;
    • selje fisk etter vekt;
    • bere vekta av noko;
    • leggje vekta si på senga;
    • fordele vekta på båe sider av båten;
    • flytte vekta over på det andre beinet
  2. i overført tyding: kjenslemessig byrd;
    Døme
    • slite under vekta av ansvaret;
    • kjenne vekta av eit langt liv
  3. Døme
    • bruke titalssystemet i mål og vekt
  4. så mykje av ei vare som ein veg i éin gong
    Døme
    • ei vekt smør
  5. reiskap eller instrument til å vege (2, 1) med
    Døme
    • leggje noko på vekta;
    • bruke ei vekt for å få rett mengd mjøl
  6. gjenstand med ei viss vekt, brukt til å trene kroppsstyrke med
    Døme
    • trene med vekter;
    • lyfte vekter
  7. i astrologi: person som er fødd i stjerneteiknet Vekta (mellom 24. september og 23. oktober)
    Døme
    • han er vekt
  8. i idrett: vektklasse i visse idrettar, særleg kampidrettar

Faste uttrykk

  • i laus vekt
    om vare: som ikkje er pakka og vegen på førehand
    • selje grønsaker i laus vekt;
    • prisen på matpoteter i laus vekt
  • leggje vekt på
    la (noko) telje sterkt;
    gje stor viktigheit
    • ho legg vekt på erfaring;
    • ved tilsetting blir det lagt vekt på personlege eigenskapar;
    • partiet legg vekt på økonomisk likskap
Artikkelside

vendemål

substantiv inkjekjønn

Opphav

av vende (3 og mål (1

Tyding og bruk

særleg i idrett: stad der ein snur og tek same løypa attende
Artikkelside

kanonlag

substantiv inkjekjønn

Opphav

av kanon (3

Tyding og bruk

i idrett: svært godt lag (6)
Artikkelside

turnering

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. konkurranse i idrett, spel, dans eller liknande i fleire rundar
    Døme
    • klubben arrangerer turnering i helga
  2. i mellomalderen: våpenleik mellom riddarar til hest
Artikkelside

sleggje 1, slegge 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt sleggja; samanheng med slå (2

Tyding og bruk

  1. stor, tung hamar med langt skaft
    Døme
    • knuse steinen med sleggje
  2. i overført tyding: (for) sterke ord eller tiltak
    Døme
    • redaktøren brukte sleggja mot det politiske rotet;
    • trenaren tok fram sleggja i pausen
  3. i idrett: kuleforma reiskap med ståltråd og handtak til å kaste
    Døme
    • kaste sleggje
  4. Døme
    • setje rekord i sleggje
  5. i overført tyding: arm eller bein med stor muskelkraft
    Døme
    • han brukte sleggja og skåra i siste minutt
Artikkelside

øving

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. det å øve eller øve opp;
    Døme
    • øving gjer meister
  2. det å meistre eit fag, ein kunst eller ein dugleik (fordi ein har øvd opp evna og halde ho ved like);
    Døme
    • det skulle øving til dette;
    • ha øving i noko
  3. handling, prøve, omgang eller forsøk (i ei samanhengande rekkje) utført for å oppnå større dugleik
    Døme
    • øvingar i symjing;
    • skriftlege øvingar på skulen;
    • dei hadde berre 14 dagars øving
  4. organisert verksemd der mannskap eller personale øver for å få rutine i å samarbeide om ein større operasjon
    Døme
    • kalle inn hæren til øvingar
  5. i idrett: særskild distanse, teknikk eller disiplin som ein konkurrerer i innanfor ein idrett
    Døme
    • alpine øvingar;
    • første øving var 110 m hekk
Artikkelside