Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
577 treff

Bokmålsordboka 291 oppslagsord

idrett

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt íþrótt

Betydning og bruk

  1. kroppsøving, særlig slik som krever kroppslig dyktighet, styrke og/eller utholdenhet;
    Eksempel
    • drive idrett;
    • idretten trenger større bevilgninger
  2. om eldre forhold: form for åndelig eller kroppslig virksomhet
    Eksempel
    • de gamle idrettene holmgang og diktekunst
Artikkelside

uavgjort

adjektiv

Betydning og bruk

  1. som ikke er avgjort (2)
    Eksempel
    • et uavgjort spørsmål
  2. i idrett: som står eller ender med samme resultat for de konkurrerende partene
    Eksempel
    • en uavgjort kamp;
    • det stod uavgjort til pause
    • brukt som adverb:
      • spille uavgjort 2–2
Artikkelside

veksling

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

  1. det å veksle (1) penger
    Eksempel
    • ha småpenger til veksling;
    • veksling av euro til kroner
  2. skifte (1, 1) mellom ulike aktiviteter, tilstander, gjenstander og lignende
    Eksempel
    • vekslingen mellom sommer og vinter
  3. i idrett: det å veksle (4) i en stafett (2);
    sted der en veksler
    Eksempel
    • miste stafettpinnen under vekslingen;
    • ta tiden ved neste veksling
  4. ledd eller mekanisme som skifter retning, bevegelse, kraft eller lignende
Artikkelside

veksle

verb

Opphav

fra tysk, jamfør norrønt víxla ‘bytte’; se veksel

Betydning og bruk

  1. bytte (2, 1) pengesedler, mynter eller verdipapirer med en bestemt verdi til sedler, mynter eller verdipapirer med en annen pålydende, men samme samlede verdi, for eksempel fra sedler til mynter;
    bytte (2, 1) en pengesum i en valuta (1) til samme verdi i en annen valuta
    Eksempel
    • veksle en tier i to femmere;
    • veksle euroene i norske penger
  2. gjensidig gjøre samme handling;
    gi eller yte hverandre noe gjensdig;
    Eksempel
    • de vekslet noen ord;
    • veksle blikk;
    • veksle hogg
  3. skifte (1, 1) eller bytte (2, 2) mellom to eller flere aktiviteter, tilstander, gjenstander og lignende
    Eksempel
    • det vekslet mellom sol og regn;
    • smil vekslet med tårer;
    • de vekslet mellom teori og praksis
  4. i idrett: skifte fra en utøver til en annen i en stafett (2);
    avløse hverandre
  5. i skøyteløp: skifte bane under et løp, fra indre til ytre eller omvendt
    Eksempel
    • veksle foran parkameraten

Faste uttrykk

  • veksle på/om
    stadig bytte på
    • de vekslet på å være best i klassen;
    • de veksler om å ha ordet
Artikkelside

utklassing

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

særlig i idrett: det å vinne stort over noen;
jamfør utklasse
Eksempel
  • å vinne med over minutter på 15 km er utklassing
Artikkelside

barneidrett

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

organisert idrett for barn
Eksempel
  • aktivitetsnivået er høyt i barneidrett;
  • barneidretten skal være preget av lek
Artikkelside

utendørsidrett, utadørsidrett

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

idrett som blir utøvd utendørs
Artikkelside

klar 2

adjektiv

Opphav

fra engelsk; jamfør klar (1

Betydning og bruk

  1. ferdig, i stand
    Eksempel
    • være klar til bruk;
    • de stod klar til å dra
  2. uten hinder
    Eksempel
    • ha klar bane;
    • klart farvann
  3. som er fri av noe;
    som ikke kommer borti noe
  4. utmattet, trøtt (1)
    Eksempel
    • være klar

Faste uttrykk

  • gå klar av
    ikke komme borti
    • skuta gikk klar av land
  • holde seg klar av
    holde seg unna
    • holde seg klar av kysten
  • klappet og klar
    helt ferdig;
    helt i orden
    • alt er klappet og klart til festen
  • klar, ferdig, gå!
    i idrett: brukt som kommandoord ved start, særlig i løp
  • komme seg klar av
    slippe unna, gå fri
Artikkelside

coache

verb

Uttale

kåoˋtsje

Opphav

fra engelsk ‘instruere, trene’

Betydning og bruk

  1. i idrett: lede, trene, instruere lag eller utøver med vekt på det mentale
    Eksempel
    • coache laget gjennom kampen
  2. veilede noen når det gjelder personlig utvikling, menneskelige relasjoner eller lignende, ofte i arbeidslivet
    Eksempel
    • coache de ansatte til å innta et nytt tankesett
Artikkelside

vannskisport, vasskisport, vass-skisport

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

idrett der utøveren står på vannski og blir trukket i line etter en hurtiggående motorbåt
Artikkelside

Nynorskordboka 286 oppslagsord

idrett

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt íþrótt

Tyding og bruk

  1. kroppsøving, særleg slik som krev kroppsleg dugleik, styrke og/eller uthald;
    Døme
    • drive idrett;
    • idretten treng større løyvingar
  2. om eldre forhold: form for åndeleg eller kroppsleg verksemd
    Døme
    • dei gamle idrettane holmgang og diktekunst
Artikkelside

veksling

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. det å veksle (1) pengar
    Døme
    • ha småpengar til veksling;
    • veksling av dollar til kroner
  2. skifte (1, 1) mellom ulike aktivitetar, tilstandar, gjenstandar og liknande
    Døme
    • vekslinga mellom dag og natt
  3. i idrett: det å veksle (4) i ein stafett (2);
    stad der ein vekslar
    Døme
    • miste stafettpinnen i vekslinga;
    • tilskodarane samla seg ved vekslinga
  4. ledd eller mekanisme som skiftar retning, rørsle, kraft eller liknande
Artikkelside

veksle

veksla

verb

Opphav

frå tysk, jamfør norrønt víxla ‘byte’; sjå veksel

Tyding og bruk

  1. byte (3, 2) pengesetlar, mynt eller verdipapir med ein bestemt verdi til setlar, mynt eller verdipapir med ein annan pålydande, men same samla verdi, til dømes frå setlar til mynt;
    byte (3, 2) ein pengesum i ein valuta (1) til same verdi i ein annan valuta
    Døme
    • veksle ein tiar i to femmarar;
    • veksle inn punda i norske pengar
  2. gjensidig gjere same handling;
    gje eller yte kvarandre noko gjensidig;
    Døme
    • dei veksla blikk;
    • ho vekslar alltid eit par ord med personalet;
    • det vart veksla skot
  3. skifte (2, 1) eller byte (3, 2) mellom to eller fleire aktivitetar, tilstandar, gjenstandar og liknande
    Døme
    • sol veksla med regn;
    • veksle mellom teori og praksis;
    • det veksla mellom smil og tårer
  4. i idrett: skifte frå ein utøvar til ein annan i ein stafett (2);
    avløyse kvarandre
  5. i skeiseløp: skifte bane under eit løp, frå indre til ytre eller omvendt

Faste uttrykk

  • veksle på/om
    stadig byte på
    • dei veksla på å vere den beste i klassa;
    • dei vekslar om å ha ordet
Artikkelside

utklassing

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

særleg i idrett: det å vinne stort over nokon;
jamfør utklasse
Døme
  • 4–0 er rein utklassing
Artikkelside

uavgjord

adjektiv

Tyding og bruk

  1. som ikkje er avgjord (2)
    Døme
    • saka er uavgjord
  2. i idrett: som står eller endar med same resultat for dei konkurrerande partane
    Døme
    • ein uavgjord kamp;
    • til pause stod det uavgjord
    • brukt som adverb:
      • spele uavgjort 2–2
Artikkelside

barneidrett

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

organisert idrett for barn
Døme
  • ei ekstraløyving til barneidretten i kommunen;
  • barneidretten skal vere prega av leik
Artikkelside

forsvarsspelar

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

i idrett: spelar som har plass i forsvaret på eit lag;
Artikkelside

vekt

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt vekt; frå lågtysk

Tyding og bruk

  1. kraft som ein lekam verkar på eit underlag med;
    Døme
    • gå opp i vekt;
    • selje fisk etter vekt;
    • bere vekta av noko;
    • leggje vekta si på senga;
    • fordele vekta på båe sider av båten;
    • flytte vekta over på det andre beinet
  2. i overført tyding: kjenslemessig byrd;
    Døme
    • slite under vekta av ansvaret;
    • kjenne vekta av eit langt liv
  3. Døme
    • bruke titalssystemet i mål og vekt
  4. så mykje av ei vare som ein veg i éin gong
    Døme
    • ei vekt smør
  5. reiskap eller instrument til å vege (2, 1) med
    Døme
    • leggje noko på vekta;
    • bruke ei vekt for å få rett mengd mjøl
  6. gjenstand med ei viss vekt, brukt til å trene kroppsstyrke med
    Døme
    • trene med vekter;
    • lyfte vekter
  7. i astrologi: person som er fødd i stjerneteiknet Vekta (mellom 24. september og 23. oktober)
    Døme
    • han er vekt
  8. i idrett: vektklasse i visse idrettar, særleg kampidrettar

Faste uttrykk

  • i laus vekt
    om vare: som ikkje er pakka og vegen på førehand
    • selje grønsaker i laus vekt;
    • prisen på matpoteter i laus vekt
  • leggje vekt på
    la (noko) telje sterkt;
    gje stor viktigheit
    • ho legg vekt på erfaring;
    • ved tilsetting blir det lagt vekt på personlege eigenskapar;
    • partiet legg vekt på økonomisk likskap
Artikkelside

dra, drage

draga

verb
kløyvd infinitiv: draga

Opphav

norrønt draga

Tyding og bruk

  1. trekkje (1), føre frå ein stad til ein annan;
    rykkje (til seg)
    Døme
    • dra vogna;
    • dra nokon i erma;
    • dra nokon i håret;
    • dra gardina for;
    • dra gardina frå;
    • dra garn;
    • dra sei;
    • dra skit inn i stova;
    • dra ut ei tann;
    • dra opp til uvêr;
    • hale og dra;
    • dra attende eit framlegg;
    • dra tilbake ein hær;
    • gardinene var dregne for;
    • dra lodd;
    • dra lut
  2. hale, slepe (noko tungt);
    Døme
    • dra på bagasje
  3. fare lausleg over med handa;
    Døme
    • dra handa over andletet
  4. ta våpen ut av slira (og truge med)
    Døme
    • dra kniven;
    • dra sverdet
  5. Døme
    • dra ein strek;
    • dra ei grense;
    • dra opp retningslinjer;
    • dra samanlikningar
  6. gjere lenger;
  7. røre på muskel for å uttrykkje kjensle
    Døme
    • dra på akslene;
    • dra på smilebandet
  8. verke tillokkande (på);
    samle
    Døme
    • byen dreg;
    • dra fulle hus
  9. gjere haltande rørsle
    Døme
    • dra føtene etter seg
  10. Døme
    • motoren dreg saga;
    • dra slipesteinen
  11. i idrett: leie, føre (i ei gruppe på fleire)
    Døme
    • Kvalheim drog feltet halve løpet
  12. Døme
    • dra 3 frå 5
  13. suge, trekkje (til seg)
    Døme
    • dra anden;
    • dra pusten;
    • magneten dreg jernet til seg;
    • omnen dreg godt;
    • skoa dreg vatn;
    • skoa dreg fukt
  14. vinne, samle
    Døme
    • dra lærdom;
    • dra nytte av;
    • dra renter;
    • dra smør av kyrne
  15. utleie, rekne (ut)
    Døme
    • dra kjensel på;
    • dra konklusjonar;
    • dra slutningar;
    • dra ut kvadratrota;
    • dra i tvil
  16. Døme
    • mengda dreg;
    • jamnen dreg
  17. Døme
    • dra bort;
    • dra ut;
    • dra på tur;
    • dra sin veg;
    • dra i krigen

Faste uttrykk

  • dra etter seg
    1. føre (noko) med seg
    2. ha som verknad
  • dra fram
    gjere kjend, poengtere (moment)
  • dra frå
    1. reise frå;
      forlate (1)
      • eg vil ikkje dra frå deg
    2. gjere avstand større
      • dra frå konkurrentane
    3. føre til sides
      • han drog frå gardinene og kika ut
  • dra i hop
    1. i overført tyding: semjast, samarbeide
      • dei dreg godt i hop
    2. samle; skye over
  • dra i langdrag
    vare lenge
    • saka drog i langdrag
  • dra inn
    1. blande inn (moment til dømes)
    2. oppheve, avskipe, beslagleggje
  • dra innover seg
    utsetje seg for, få
  • dra innpå
    gjere avstand mindre
    • dra innpå hovudfeltet
  • dra lasset
    gjere det meste av arbeidet
    • han måtte dra lasset aleine
  • dra nytte av
    bruke til nytte for seg
  • dra oppi åra
  • dra over
    skye over
  • dra over med
    bere over med, tolerere
  • dra på
    skunde seg
  • dra på det
    snakke seint, vere sein med å svare
  • dra på åra
  • dra seg
    1. dovne seg
      • han låg og drog seg
    2. auke, vekse
  • dra seg attende
    bryte sambandet med omgangskrins eller liknande
  • dra seg bort
    flytte seg;
    kreke seg
    • han drog seg bort til glaset
  • dra seg fram
    flytte seg;
    kreke seg
    • han drog seg fram til døra
  • dra seg til
    1. gå mot eit høgdepunkt;
      bli alvor
      • kampen vil dra seg til også om tredjeplassen
    2. kome seg, friskne
  • dra seg unna
    bryte sambandet med omgangskrins eller liknande
  • dra seg ut
    avslutte arbeid, innsats eller liknande;
    ikkje lenger delta i
    • dra seg ut av krigen;
    • dra seg ut av selskapslivet
  • dra sin siste sukk
  • dra til
    1. slå (nokon), gje eit slag
      • han drog til henne
    2. stramme
      • ho drog til tauet
  • dra til ansvar
    gjere (nokon) ansvarleg
  • dra ut
    1. vare lenge
    2. hale ut
      • dra ut tida
  • dra veksel på
    ha fordel av;
    tene på
    • ein vil dra vekslar på det datafaglege miljøet
  • kome dragande med
    fortelje, presentere (noko uønskt)
    • kome dragande med ei historie;
    • kome dragande med kritikk
  • liggje og dra seg
    late seg
    • dei låg og drog seg til lunsj
Artikkelside

symjar, svømmar

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

person som kan symje (1), særleg om person som driv symjing som idrett
Døme
  • ho er ein god symjar;
  • eit stemne for dei beste symjarane i landet
Artikkelside