Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillinger
Kontakt oss
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Enkelt søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøyde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjoner
konjunksjoner
subjunksjoner
interjeksjoner
Nullstill
Listevisning
Om avansert søk
116 treff
Bokmålsordboka
63
oppslagsord
hytte
2
II
verb
Vis bøyning
Opphav
jamfør
norrønt
hóta, hǿta
‘true’
Betydning og bruk
true med knyttneven
Eksempel
hytte
med neven etter noen
Artikkelside
hytte
3
III
verb
Vis bøyning
Opphav
av
tysk
hüten
Faste uttrykk
hytte sitt skinn
redde seg ut av vanskeligheter
Artikkelside
hytte
1
I
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Opphav
av
lavtysk
hütte
‘lite, fattigslig (tre)hus’
Betydning og bruk
hus som brukes i ferie og fritid
Eksempel
ha
hytte
ved sjøen
;
være på hytta i ferien
som etterledd i ord som
campinghytte
turisthytte
enkelt
ly
(
1
I)
bygd av bar eller lignende
Eksempel
bygge en hytte av kvister
som etterledd i ord som
barhytte
snøhytte
smeltehytte
;
glasshytte
rom i kjøretøy, på båter eller lignende
Eksempel
dekket og hytta på båten
Artikkelside
snø ned
Betydning og bruk
bli dekket av snø
;
Se:
snø
Eksempel
hytta var helt snødd ned
Artikkelside
snø inne
Betydning og bruk
bli isolert av sterkt snøfall
;
Se:
snø
Eksempel
de snødde inne på hytta
Artikkelside
snø
2
II
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
snjóva
Betydning og bruk
falle nedbør i form av
snø
(
1
I
, 1)
Eksempel
det
snødde
tett og jevnt
;
det har snødd i hele dag
Faste uttrykk
snø igjen
bli fylt med eller dekket av snø
skisporet var snødd igjen
snø inne
bli isolert av sterkt snøfall
de snødde inne på hytta
snø ned
bli dekket av snø
hytta var helt snødd ned
Artikkelside
lunke
1
I
verb
Vis bøyning
Betydning og bruk
gjøre litt varm
eller
lunken
(1)
Eksempel
lunke
på kaffen
avgi lunken varme
Eksempel
peisen
lunket
så vidt i hytta
Artikkelside
god
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
norrønt
góðr
;
jamfør
bedre
(
1
I)
og
best
(
2
II)
Betydning og bruk
av høy kvalitet
;
bra, fin, utmerket
;
tilfredsstillende, gagnlig, tjenlig
Eksempel
en
god
kniv
;
et godt fotografi
;
gode veier
;
se en
god
film
;
få
godt
vær
;
gjøre en god handel
;
ha
god
helse
;
et
godt
spørsmål
;
ha
gode
intensjoner
;
det var gode tider
;
få gode nyheter
;
et godt tegn
;
i
gode
, gamle dager
brukt som
adverb
;
godt
gjort!
gjøre så
godt
en kan
;
komme
godt
overens
om person: flink, dyktig, dugende
Eksempel
en
god
lærer
;
en god snekker
;
være
god
i tysk og matematikk
;
hun var god på ski
;
han er god til å danse
om person eller kroppsfunksjon: frisk,
bra
(2)
Eksempel
hun er fortsatt ikke god i magen
;
bli god i ryggen igjen
som gir velvære
;
som en nyter
;
velsmakende, velluktende
;
behagelig
Eksempel
spise
god
mat
;
drikke godt øl
;
sitte i en god sofa
brukt som
adverb
:
maten smaker godt
;
sitter du
godt
?
ha det godt
;
leve
godt
stor, romslig
;
rikelig
;
drøy
(4)
Eksempel
ha
god
plass
;
ha god råd
;
ha god tid
;
holde god fart
;
ha
god
hjelp av noen
;
hytta ligger en god mil fra veien
brukt som
adverb
: i høy grad
Eksempel
da han hørte det, ble han
godt
forbannet
enkel,
lett
(2)
,
grei
(1)
Eksempel
det er ikke så
godt
å vite
;
han er ikke så
god
å tukte
fullverdig
,
fullgod
;
berettiget
Eksempel
ha
godt
håp om noe
;
ha gode grunner for noe
;
være i sin
gode
rett
gjev
,
respektabel
Eksempel
være av
god
familie
;
gode
borgere
med moralsk ønskverdige egenskaper
;
som vil eller gjør det rette
;
rettferdig, edel
;
snill, vennlig, velgjørende
Eksempel
et
godt
menneske
;
være
god
mot noen
;
være snill og
god
;
hun har mange
gode
sider
;
gode
gjerninger
;
ha et
godt
hjerte
brukt som
adverb
:
tro for
godt
om noen
brukt
som substantiv
:
gjøre det gode
;
vite forskjellen på
godt
og ondt
brukt i utrop
Eksempel
gode
Gud!
brukt som
adverb
:
vel
(
3
III
, 7)
;
gjerne
(3)
Eksempel
det vet du
godt
;
det kan godt hende
;
du kan
godt
være med
;
det går
godt
an
brukt i hilsen eller ønske
;
jamfør
god dag
,
god kveld
,
god morgen
og
god natt
Eksempel
godt
nyttår!
god
jul!
Faste uttrykk
det kan jeg godt
brukt som positivt svar på forespørsel, invitasjon
eller lignende
;
gjerne
(2)
kan du hjelpe meg? Ja, det kan jeg godt
;
skal vi gå på ski i dag? Ja, det kan vi godt
;
kan jeg være med? Ja, det kan du godt
en god del
nokså mange eller mye
finne for godt
avgjøre etter eget skjønn
alle gjør som de finner for godt
for godt
for alvor
;
for alltid
hun forlot landet for godt
gi en god dag i
ikke bry seg om
;
gi blaffen i
mange gir en god dag i fredningsbestemmelsene
gjøre det godt
lykkes i det en gjør
gjøre det godt i VM
;
hun gjorde det
godt
til eksamen
gjøre noe godt igjen
skape forsoning etter uenighet, urett eller krenkelse
gjøre seg godt av
ha nytte eller glede av
gjøre seg godt av pengene
gjøre seg til gode
godgjøre seg
godt og vel
litt over
et underskudd på godt og vel 13 millioner
gå god for
garantere
;
stå inne for
ha godt av
ha nytte av
han kunne hatt godt av å slappe litt av
være til pass for
de fikk kjeft, men det hadde de bare godt av
ha noe til gode
ha noe utestående
;
ha noe (positivt) i vente
ha penger til gode
;
dette har vi til gode å få et klart svar på
komme godt med
være til god nytte eller hjelp
de ekstra kronene kom godt med
komme noen til gode
bli til gagn for noen
tvilen kom tiltalte til gode
kort og godt
kort sagt
;
rett og slett
dette var kort og godt ikke bra nok
like godt
brukt for å uttrykke at ett alternativ er like akseptabelt som et annet
;
like gjerne
jeg kunne like godt ha vært en av dem
se godt ut
se sunn og frisk ut
si noe til godt
i spørsmål: fortelle noe
;
ha noe å si
hva sier han til
godt
?
sitte godt i det
ha god økonomi
ta seg godt ut
se pen og velstelt ut
vær så god
brukt når en gir noen noe, oppfordrer til å forsyne seg med mat
eller lignende
vær så
god
å gå til bords
;
jeg har en gave til deg. Vær så god
brukt for å si at en har blitt tvunget til noe
vi måtte vær så
god
gjøre som han sa
være god for
disponere noe som svarer til
hun er god for minst ti millioner
være like gode
ha like stor skyld
Artikkelside
strandsone
substantiv
hunkjønn eller hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
i Norge: 100 meter bred
sone
(
1
I)
langs kysten og vassfar som er underlagt strenge regler for bygging
Eksempel
hytta ligger i strandsonen
Artikkelside
smøre
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
smyrja
;
av
smør
Betydning og bruk
stryke eller gni utover
Eksempel
smøre
smør på brødskiva
;
han smører matpakke
;
hun smurte salve på såret
sette inn med smurning
Eksempel
smøre ski
;
smøre
seg inn med solkrem
ha smøremiddel på
Eksempel
smøre en lås
denge, jule, slå
Eksempel
smøre noen opp
;
smøre til noen
bestikke
Eksempel
dørvakten måtte
smøres
litt før vi slapp inn
lage noe i en fart
Eksempel
smøre
sammen et maleri
;
han smurte opp hytta i en fart
Faste uttrykk
gå som smurt
skje lett og raskt
smøre seg bort
ha på feil skismurning
smøre seg med tålmodighet
være tålmodig
du får smøre deg med
tålmodighet
så lenge
smøre tjukt på
overdrive
smøre tynt utover
fordele til så mange mottakere at det blir lite på hver
midlene blir smurt tynt utover på mange mottakere
Artikkelside
Nynorskordboka
53
oppslagsord
hytte
2
II
hytta
verb
Vis bøying
Opphav
jamfør
norrønt
hóta, hǿta
‘truge’
;
samanheng
med
hutte
(
2
II)
Tyding og bruk
lyfte handa og truge
Døme
hytte med neven
;
hytte etter nokon
Artikkelside
hytte
3
III
hytta
verb
Vis bøying
Opphav
av
tysk
hüten
Faste uttrykk
hytte seg
halde seg (frå noko)
;
passe seg
hytte skinnet sitt
redde seg ut av vanskar
Artikkelside
hytte
1
I
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
av
lågtysk
hütte
‘lite, fattigsleg (tre)hus’
Tyding og bruk
hus som blir brukt i feriar og på fritida
Døme
reise på hytta i helga
;
dei hadde hytte både ved sjøen og på fjellet
som etterledd i ord som
campinghytte
turisthytte
enkelt
ly
(
1
I)
bygd av bar eller liknande
Døme
barna bygde hytte i treet
som etterledd i ord som
barhytte
snøhytte
smeltehytte
;
glashytte
rom i køyretøy, på båtar eller liknande
Døme
hytta på traktoren
Artikkelside
snø ned
Tyding og bruk
bli dekt av snø
;
Sjå:
snø
Døme
hytta var heilt snødd ned
Artikkelside
snø inne
Tyding og bruk
bli isolert
på grunn av
sterkt snøfall
;
Sjå:
snø
Døme
de snødde inne på hytta
Artikkelside
snø
2
II
,
snøe
snøa
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
snjóva
Tyding og bruk
kome nedbør som
snø
(
1
I)
Døme
det
snødde
jamt og tett
;
når det snør og stormar som verst
Faste uttrykk
snø igjen
bli fylt med eller dekt av snø
vegen snødd igjen
snø inne
bli isolert
på grunn av
sterkt snøfall
de snødde inne på hytta
snø ned
bli dekt av snø
hytta var heilt snødd ned
Artikkelside
flittig
adjektiv
Vis bøying
Opphav
frå
lågtysk
;
av
flid
Tyding og bruk
som arbeider hardt og viser flid
;
driftig
,
iherdig
,
strevsam
(2)
Døme
ein flittig elev
brukt som adverb
arbeide flittig
hyppig
,
jamn
(4)
Døme
flittige turar til hytta
Artikkelside
torvtekking
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
det å leggje
torv
(
1
I
, 3)
på taket på eit hus
Døme
torvtekking av hytta
Artikkelside
utbetring
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
det å setje noko i (betre) stand
;
reparasjon
Døme
utbetringa av vegen er sett i gang
;
utbetringane vil koste fleire millionar kronar
;
gjere utbetringar på hytta
Artikkelside
utanom
preposisjon
Tyding og bruk
forbi på avstand
;
i ein boge rundt
;
omkring, rundt
Døme
segle utanom skjeret
;
han gjekk i ein stor boge utanom hytta
i
overført tyding
: utan å kome i kontakt med, røre ved, behandle
eller liknande
Døme
dei gjekk utanom han ved tilsetjinga
;
gå utanom problema
på utsida av ein bygning, eit avgrensa område
eller liknande
;
utanfor
(1)
Døme
ha arbeid utanom heimen
i
overført tyding
: bortanfor eller på andre sida av eit område, felt, tema
eller liknande
;
utanfor
(2)
Døme
det er utanom reglane
;
ha forhold utanom ekteskapet
;
utanom opningstida
i tillegg til
;
attåt
(3)
;
bortsett frå
Døme
vi var tre utanom meg
;
utanom det som er nemnt
;
utanom meg er ingen sjuke
brukt som adverb: forbi på avstand
;
i boge forbi
Døme
bilen køyrde i ein stor boge utanom
Faste uttrykk
ikkje til å kome utanom
ikkje mogleg å unngå
det er ikkje til å kome utanom at forureining er eit stort problem
ingen veg utanom
ingen måte å unngå noko å
noko utanom det vanlege
som merkjer seg ut
;
spesiell
;
særmerkt
Artikkelside
1
2
3
4
5
6
7
Forrige side
Neste side
Forrige side
1
2
3
4
5
6
7
Neste side
Resultater per side:
10
20
50
100