Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
110 treff

Bokmålsordboka 60 oppslagsord

hytte 2

verb

Opphav

jamfør norrønt hóta, hǿta ‘true’

Betydning og bruk

true med knyttneven
Eksempel
  • hytte med neven etter noen
Artikkelside

hytte 3

verb

Opphav

av tysk hüten

Faste uttrykk

  • hytte sitt skinn
    redde seg ut av vanskeligheter
Artikkelside

hytte 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

av lavtysk hütte ‘lite, fattigslig (tre)hus’

Betydning og bruk

  1. hus som brukes i ferie og fritid
    Eksempel
    • ha hytte ved sjøen;
    • være på hytta i ferien
  2. enkelt ly (1 bygd av bar eller lignende
    Eksempel
    • bygge en hytte av kvister
  4. rom i kjøretøy, på båter eller lignende
    Eksempel
    • dekket og hytta på båten
Artikkelside

strandsone

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

i Norge: 100 meter bred sone (1 langs kysten og vassfar som er underlagt strenge regler for bygging
Eksempel
  • hytta ligger i strandsonen
Artikkelside

smøre

verb

Opphav

norrønt smyrja; av smør

Betydning og bruk

  1. stryke eller gni utover
    Eksempel
    • smøre smør på brødskiva;
    • han smører matpakke;
    • hun smurte salve på såret
  2. sette inn med smurning
    Eksempel
    • smøre ski;
    • smøre seg inn med solkrem
  3. ha smøremiddel på
    Eksempel
    • smøre en lås
  4. denge, jule, slå
    Eksempel
    • smøre noen opp;
    • smøre til noen
  5. Eksempel
    • dørvakten måtte smøres litt før vi slapp inn
  6. lage noe i en fart
    Eksempel
    • smøre sammen et maleri;
    • han smurte opp hytta i en fart

Faste uttrykk

  • gå som smurt
    skje lett og raskt
  • smøre seg bort
    ha på feil skismurning
  • smøre seg med tålmodighet
    være tålmodig
    • du får smøre deg med tålmodighet så lenge
  • smøre tjukt på
    overdrive
  • smøre tynt utover
    fordele til så mange mottakere at det blir lite på hver
    • midlene blir smurt tynt utover på mange mottakere
Artikkelside

time 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt tími ‘tid, gang’

Betydning og bruk

  1. tidsavsnitt på 60 minutter
    Eksempel
    • vente i flere timer;
    • timene gikk;
    • han reiser om noen timer;
    • tjene 165 kr i timen;
    • en drøy time;
    • ligge våken i time etter time
  2. brukt i genitiv for å angi varighet:
    Eksempel
    • det er tre timers kjøring til hytta;
    • foredraget varer en times tid;
    • få seg noen timers søvn
  3. undervisningsøkt, oftest på 40 eller 45 minutter
    Eksempel
    • bråke i timen;
    • komme for sent til timen
  4. ubestemt tidsrom;
    Eksempel
    • jeg trodde min siste time var kommet;
    • hans lykkeligste time;
    • oppgjørets time nærmet seg
  5. avtale (1, 2) der en mottar en tjeneste eller behandling
    Eksempel
    • bestille time hos frisøren;
    • jeg har time hos legen kl. to

Faste uttrykk

  • de små timer
    timene etter midnatt
  • i ellevte time
    i siste øyeblikk;
    i siste liten
    • angrepet ble avverget i ellevte time
  • i tolvte time
    i siste øyeblikk
  • på timen
    øyeblikkelig
  • sove i timen
    gå glipp av eller overse noe sentralt
    • lovforslaget viser at regjeringa har sovet i timen
  • time for time
    • mens tiden går
      • vannet stiger time for time
    • med hyppige oppdateringer
      • vi følger situasjonen time for time
  • time ut og time inn
    i mange timer
    • sitte time ut og time inn med et puslespill
Artikkelside

skjelett

substantiv intetkjønn

Opphav

gjennom tysk; fra gresk skeleton (soma) ‘uttørket (kropp)'

Betydning og bruk

  1. system av knokler hos virveldyr som støtter kroppen, gir den form og beskytter de indre organene;
    Eksempel
    • trening er bra for skjelettet;
    • de fant et skjellet av en fugl
  2. ytre beskyttende lag av horn, kalk eller kitin hos virvelløse dyr
  3. bærende konstruksjon noe er bygd opp rundt;
    stativ, ramme
    Eksempel
    • skjelettet til hytta er klart
  4. grunnelement eller skjema som en framstilling eller lignende er bygd på;
    Eksempel
    • skjelettet til rapporten er klart

Faste uttrykk

  • skjelett i skapet
    noe ubehagelig, for eksempel umoralsk eller kriminelt, fra fortiden som en vil holde skjult
    • presidenten hadde flere skjeletter i skapet;
    • vi har alle et skjelett eller to i skapet
Artikkelside

mørkt som i en sekk

Betydning og bruk

veldig mørkt, bekmørkt;
Se: sekk
Eksempel
  • da lyset gikk ble det mørkt som i en sekk på hytta
Artikkelside

sekk

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt sekkr; av latin saccus

Betydning og bruk

  1. stor pose eller beholder av strie, plast, papir eller lignende brukt til emballasje eller til å frakte eller oppbevare noe i
    Eksempel
    • en sekk mel;
    • han fylte sekken med pakker
  2. pose med reimer til å bære på ryggen, ofte med bæremeis og lokk
    Eksempel
    • han tok sekken på ryggen og la i vei;
    • reimene på sekken gnager på skuldrene
  3. mengde som får plass i en sekk (1)
    Eksempel
    • en sekk kaffe
  4. klesplagg som sitter løst på kroppen
    Eksempel
    • denne kjolen er en sekk;
    • hun likte å gå rundt i den gamle sekken hjemme
  5. uordnet samling av noe uensartet eller uspesifisert
    Eksempel
    • alle diagnosene er bare samlet i en sekk
  6. brukt som etterledd i betegnelser for poselignende organ eller hulrom i kropp
  7. brukt som etterledd i botaniske betegnelser for lite hulrom

Faste uttrykk

  • i både pose og sekk
    mer enn en kunne håpe eller forvente
    • du kan ikke få i både pose og sekk
  • kjøpe katten i sekken
    • ikke vite hva en får;
      bli snytt (1)
    • gjøre et dårlig kjøp
  • kle seg i sekk og aske
    (opprinnelig en jødisk skikk) vise ytre tegn på sorg eller anger
  • mørkt som i en sekk
    veldig mørkt, bekmørkt
    • da lyset gikk ble det mørkt som i en sekk på hytta
  • slippe katten ut av sekken
    • røpe en hemmelighet
    • komme med en sensasjonell opplysning
  • som sluppet ut av en sekk
    plutselig og voldsomt
    • uværet kom som sluppet ut av en sekk
Artikkelside

slå ned

Betydning og bruk

Se: slå
  1. slå en person så hardt at hen går over ende og blir skadd
    Eksempel
    • han ble slått ned på et utested
  2. nedkjempe;
    Eksempel
    • opprøret ble slått ned
  3. om lyn: treffe
    Eksempel
    • lynet slo ned i hytta
  4. om tanke, følelse eller hendelse: treffe brått og uventet med stor kraft
    Eksempel
    • tanken slo ned i meg
Artikkelside

Nynorskordboka 50 oppslagsord

hytte 2

hytta

verb

Opphav

jamfør norrønt hóta, hǿta ‘truge’; samanheng med hutte (2

Tyding og bruk

lyfte handa og truge
Døme
  • hytte med neven;
  • hytte etter nokon
Artikkelside

hytte 3

hytta

verb

Opphav

av tysk hüten

Faste uttrykk

  • hytte seg
    halde seg (frå noko);
    passe seg
  • hytte skinnet sitt
    redde seg ut av vanskar
Artikkelside

hytte 1

substantiv hokjønn

Opphav

av lågtysk hütte ‘lite, fattigsleg (tre)hus’

Tyding og bruk

  1. hus som blir brukt i feriar og på fritida
    Døme
    • reise på hytta i helga;
    • dei hadde hytte både ved sjøen og på fjellet
  2. enkelt ly (1 bygd av bar eller liknande
    Døme
    • barna bygde hytte i treet
  4. rom i køyretøy, på båtar eller liknande
    Døme
    • hytta på traktoren
Artikkelside

utbetring

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

det å setje noko i (betre) stand;
Døme
  • utbetringa av vegen er sett i gang;
  • utbetringane vil koste fleire millionar kronar;
  • gjere utbetringar på hytta
Artikkelside

utanom

preposisjon

Tyding og bruk

  1. forbi på avstand;
    i ein boge rundt;
    omkring, rundt
    Døme
    • segle utanom skjeret;
    • han gjekk i ein stor boge utanom hytta
  2. i overført tyding: utan å kome i kontakt med, røre ved, behandle eller liknande
    Døme
    • dei gjekk utanom han ved tilsetjinga;
    • gå utanom problema
  3. på utsida av ein bygning, eit avgrensa område eller liknande;
    Døme
    • ha arbeid utanom heimen
  4. i overført tyding: bortanfor eller på andre sida av eit område, felt, tema eller liknande;
    Døme
    • det er utanom reglane;
    • ha forhold utanom ekteskapet;
    • utanom opningstida
  5. i tillegg til;
    bortsett frå
    Døme
    • vi var tre utanom meg;
    • utanom det som er nemnt;
    • utanom meg er ingen sjuke
  6. brukt som adverb: forbi på avstand;
    i boge forbi
    Døme
    • bilen køyrde i ein stor boge utanom

Faste uttrykk

  • ikkje til å kome utanom
    ikkje mogleg å unngå
    • det er ikkje til å kome utanom at forureining er eit stort problem
  • ingen veg utanom
    ingen måte å unngå noko å
  • noko utanom det vanlege
    som merkjer seg ut;
    spesiell;
    særmerkt
Artikkelside

solhalling, solhelling

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

helling (3) som vender mot sola;
Døme
  • hytta ligg i solhellinga
Artikkelside

elghorn

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. Døme
    • elghornet vart hengt opp på veggen i hytta
  2. materiale av elghorn
    Døme
    • øks laga av elghorn
Artikkelside

søraust 3

adverb

Tyding og bruk

  1. som ligg i søraust (2
    Døme
    • vatnet låg søraust for hytta
  2. Døme
    • kursen var søraust
Artikkelside

skit la gå

Tyding og bruk

brukt for å uttrykkje at noko ikkje er så viktig;
det får bli slik;
Sjå: skit
Døme
  • skit la gå, vi blir på hytta ei veke til
Artikkelside

skit 1, skitt 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt skítr; jamfør skite (2

Tyding og bruk

  1. avføring (2) eller ekskrement frå menneske eller dyr;
    Døme
    • æsj! Eg tråkka i ein skit!
      • som etterledd i ord som
      • kuskit
  2. søle, møk;
    gjørme
    Døme
    • vask skiten av hendene;
    • bilen hadde skit langt oppover vindauga
  3. verdilaus ting;
    Døme
    • denne bilen er berre skiten;
    • huset er fullt av skit
  4. person ein ikkje likar;
    Døme
    • eksen hans er ein skit

Faste uttrykk

  • heile skiten
    alt saman
    • han gløymde heile skiten
  • ikkje verd ein skit
    ikkje vere verd noko
    • denne bilen er ikkje verd ein skit
  • kaste skit på
    omtale nokon på ein ufin måte
  • la skiten gro
    vaske sjeldan eller aldri;
    forsøme reinhaldet
  • prate skit
    snakke utan eit klart tema;
    snakke om alt og ingenting
    • vi drakk øl og prata skit hele kvelden
  • same skiten
    same dårlege ting, sak eller greie
    • republikanarar eller demokratar er same skiten;
    • dagane var alle same skiten
  • skit au
    brukt for å uttrykkje at noko ikkje er så viktig;
    pytt (2, la gå (2)
    • skit au, vaske kan vi gjere i morgon
  • skit la gå
    brukt for å uttrykkje at noko ikkje er så viktig;
    det får bli slik
    • skit la gå, vi blir på hytta ei veke til
  • skit og kanel
    dårleg og godt
    • dei kan ikkje skilje mellom skit og kanel
Artikkelside