Avansert søk

110 treff

Bokmålsordboka 60 oppslagsord

hytte 2

verb

Opphav

jamfør norrønt hóta, hǿta ‘true’

Betydning og bruk

true med knyttneven
Eksempel
  • hytte med neven etter noen

hytte 3

verb

Opphav

av tysk hüten

Faste uttrykk

  • hytte sitt skinn
    redde seg ut av vanskeligheter

hytte 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

av lavtysk hütte ‘lite, fattigslig (tre)hus’

Betydning og bruk

  1. hus som brukes i ferie og fritid
    Eksempel
    • ha hytte ved sjøen;
    • være på hytta i ferien
  2. enkelt ly (1 bygd av bar eller lignende
    Eksempel
    • bygge en hytte av kvister
  3. rom i kjøretøy, på båter eller lignende
    Eksempel
    • dekket og hytta på båten

lunke 1

verb

Betydning og bruk

  1. gjøre litt varm eller lunken (1)
    Eksempel
    • lunke på kaffen
  2. avgi lunken varme
    Eksempel
    • peisen lunket så vidt i hytta

god

adjektiv

Opphav

norrønt góðr; jamfør bedre (1 og best (2

Betydning og bruk

  1. av høy kvalitet;
    bra, fin, utmerket;
    tilfredsstillende, gagnlig, tjenlig
    Eksempel
    • en god kniv;
    • et godt fotografi;
    • gode veier;
    • se en god film;
    • godt vær;
    • gjøre en god handel;
    • ha god helse;
    • et godt spørsmål;
    • ha gode intensjoner;
    • det var gode tider;
    • få gode nyheter;
    • et godt tegn;
    • i gode, gamle dager
    • brukt som adverb;
      • godt gjort!
      • gjøre så godt en kan;
      • komme godt overens
  2. om person: flink, dyktig, dugende
    Eksempel
    • en god lærer;
    • en god snekker;
    • være god i tysk og matematikk;
    • hun var god på ski;
    • han er god til å danse
  3. om person eller kroppsfunksjon: frisk, bra (2)
    Eksempel
    • hun er fortsatt ikke god i magen;
    • bli god i ryggen igjen
  4. som gir velvære;
    som en nyter;
    velsmakende, velluktende;
    behagelig
    Eksempel
    • spise god mat;
    • drikke godt øl;
    • sitte i en god sofa
    • brukt som adverb:
      • maten smaker godt;
      • sitter du godt?
      • ha det godt;
      • leve godt
  5. stor, romslig;
    Eksempel
    • ha god plass;
    • ha god råd;
    • ha god tid;
    • holde god fart;
    • ha god hjelp av noen;
    • hytta ligger en god mil fra veien
  6. brukt som adverb: i høy grad
    Eksempel
    • da han hørte det, ble han godt forbannet
  7. Eksempel
    • det er ikke så godt å vite;
    • han er ikke så god å tukte
  8. Eksempel
    • ha godt håp om noe;
    • ha gode grunner for noe;
    • være i sin gode rett
  9. Eksempel
    • være av god familie;
    • gode borgere
  10. med moralsk ønskverdige egenskaper;
    som vil eller gjør det rette;
    rettferdig, edel;
    snill, vennlig, velgjørende
    Eksempel
    • et godt menneske;
    • være god mot noen;
    • være snill og god;
    • hun har mange gode sider;
    • gode gjerninger;
    • ha et godt hjerte
    • brukt som adverb:
      • tro for godt om noen
    • brukt som substantiv:
      • gjøre det gode;
      • vite forskjellen på godt og ondt
  11. brukt i utrop
    Eksempel
    • gode Gud!
  12. brukt som adverb: vel (3, 7);
    Eksempel
    • det vet du godt;
    • det kan godt hende;
    • du kan godt være med;
    • det går godt an
  13. brukt i hilsen eller ønske;
    Eksempel
    • godt nyttår!
    • god jul!

Faste uttrykk

  • det kan jeg godt
    brukt som positivt svar på forespørsel, invitasjon eller lignende;
    gjerne (2)
    • kan du hjelpe meg? Ja, det kan jeg godt;
    • skal vi gå på ski i dag? Ja, det kan vi godt;
    • kan jeg være med? Ja, det kan du godt
  • en god del
    nokså mange eller mye
  • finne for godt
    avgjøre etter eget skjønn
    • alle gjør som de finner for godt
  • for godt
    for alvor;
    for alltid
    • hun forlot landet for godt
  • gi en god dag i
    ikke bry seg om;
    gi blaffen i
    • mange gir en god dag i fredningsbestemmelsene
  • gjøre det godt
    lykkes i det en gjør
    • gjøre det godt i VM;
    • hun gjorde det godt til eksamen
  • gjøre noe godt igjen
    skape forsoning etter uenighet, urett eller krenkelse
  • gjøre seg godt av
    ha nytte eller glede av
    • gjøre seg godt av pengene
  • gjøre seg til gode
    godgjøre seg
  • godt og vel
    litt over
    • et underskudd på godt og vel 13 millioner
  • gå god for
    garantere;
    stå inne for
  • ha godt av
    • ha nytte av
      • han kunne hatt godt av å slappe litt av
    • være til pass for
      • de fikk kjeft, men det hadde de bare godt av
  • ha noe til gode
    ha noe utestående;
    ha noe (positivt) i vente
    • ha penger til gode;
    • dette har vi til gode å få et klart svar på
  • komme godt med
    være til god nytte eller hjelp
    • de ekstra kronene kom godt med
  • komme noen til gode
    bli til gagn for noen
    • tvilen kom tiltalte til gode
  • kort og godt
    kort sagt;
    rett og slett
    • dette var kort og godt ikke bra nok
  • like godt
    brukt for å uttrykke at ett alternativ er like akseptabelt som et annet;
    like gjerne
    • jeg kunne like godt ha vært en av dem
  • se godt ut
    se sunn og frisk ut
  • si noe til godt
    i spørsmål: fortelle noe;
    ha noe å si
    • hva sier han til godt?
  • sitte godt i det
    ha god økonomi
  • ta seg godt ut
    se pen og velstelt ut
  • vær så god
    • brukt når en gir noen noe, oppfordrer til å forsyne seg med mat eller lignende
      • vær så god å gå til bords;
      • jeg har en gave til deg. Vær så god
    • brukt for å si at en har blitt tvunget til noe
      • vi måtte vær så god gjøre som han sa
  • være god for
    disponere noe som svarer til
    • hun er god for minst ti millioner
  • være like gode
    ha like stor skyld

strandsone

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

i Norge: 100 meter bred sone (1 langs kysten og vassfar som er underlagt strenge regler for bygging
Eksempel
  • hytta ligger i strandsonen

smøre

verb

Opphav

norrønt smyrja; av smør

Betydning og bruk

  1. stryke eller gni utover
    Eksempel
    • smøre smør på brødskiva;
    • han smører matpakke;
    • hun smurte salve på såret
  2. sette inn med smurning
    Eksempel
    • smøre ski;
    • smøre seg inn med solkrem
  3. ha smøremiddel på
    Eksempel
    • smøre en lås
  4. denge, jule, slå
    Eksempel
    • smøre noen opp;
    • smøre til noen
  5. Eksempel
    • dørvakten måtte smøres litt før vi slapp inn
  6. lage noe i en fart
    Eksempel
    • smøre sammen et maleri;
    • han smurte opp hytta i en fart

Faste uttrykk

  • gå som smurt
    skje lett og raskt
  • smøre seg bort
    ha på feil skismurning
  • smøre seg med tålmodighet
    være tålmodig
    • du får smøre deg med tålmodighet så lenge
  • smøre tjukt på
    overdrive
  • smøre tynt utover
    fordele til så mange mottakere at det blir lite på hver
    • midlene blir smurt tynt utover på mange mottakere

time 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt tími ‘tid, gang’

Betydning og bruk

  1. tidsavsnitt på 60 minutter
    Eksempel
    • vente i flere timer;
    • timene gikk;
    • han reiser om noen timer;
    • tjene 165 kr i timen;
    • en drøy time;
    • ligge våken i time etter time
  2. brukt i genitiv for å angi varighet:
    Eksempel
    • det er tre timers kjøring til hytta;
    • foredraget varer en times tid;
    • få seg noen timers søvn
  3. undervisningsøkt, oftest på 40 eller 45 minutter
    Eksempel
    • bråke i timen;
    • komme for sent til timen
  4. ubestemt tidsrom;
    Eksempel
    • jeg trodde min siste time var kommet;
    • hans lykkeligste time;
    • oppgjørets time nærmet seg
  5. avtale (1, 2) der en mottar en tjeneste eller behandling
    Eksempel
    • bestille time hos frisøren;
    • jeg har time hos legen kl. to

Faste uttrykk

  • de små timer
    timene etter midnatt
  • i ellevte time
    i siste øyeblikk;
    i siste liten
    • angrepet ble avverget i ellevte time
  • i tolvte time
    i siste øyeblikk
  • på timen
    øyeblikkelig
  • sove i timen
    gå glipp av eller overse noe sentralt
    • lovforslaget viser at regjeringa har sovet i timen
  • time for time
    • mens tiden går
      • vannet stiger time for time
    • med hyppige oppdateringer
      • vi følger situasjonen time for time
  • time ut og time inn
    i mange timer
    • sitte time ut og time inn med et puslespill

skjelett

substantiv intetkjønn

Opphav

gjennom tysk; fra gresk skeleton (soma) ‘uttørket (kropp)'

Betydning og bruk

  1. system av knokler hos virveldyr som støtter kroppen, gir den form og beskytter de indre organene;
    Eksempel
    • trening er bra for skjelettet;
    • de fant et skjellet av en fugl
  2. ytre beskyttende lag av horn, kalk eller kitin hos virvelløse dyr
  3. bærende konstruksjon noe er bygd opp rundt;
    stativ, ramme
    Eksempel
    • skjelettet til hytta er klart
  4. grunnelement eller skjema som en framstilling eller lignende er bygd på;
    Eksempel
    • skjelettet til rapporten er klart

Faste uttrykk

  • skjelett i skapet
    noe ubehagelig, for eksempel umoralsk eller kriminelt, fra fortiden som en vil holde skjult
    • presidenten hadde flere skjeletter i skapet;
    • vi har alle et skjelett eller to i skapet

mørkt som i en sekk

Betydning og bruk

veldig mørkt, bekmørkt;
Se: sekk
Eksempel
  • da lyset gikk ble det mørkt som i en sekk på hytta

Nynorskordboka 50 oppslagsord

hytte 2

hytta

verb

Opphav

jamfør norrønt hóta, hǿta ‘truge’; samanheng med hutte (2

Tyding og bruk

lyfte handa og truge
Døme
  • hytte med neven;
  • hytte etter nokon

hytte 3

hytta

verb

Opphav

av tysk hüten

Faste uttrykk

  • hytte seg
    halde seg (frå noko);
    passe seg
  • hytte skinnet sitt
    redde seg ut av vanskar

hytte 1

substantiv hokjønn

Opphav

av lågtysk hütte ‘lite, fattigsleg (tre)hus’

Tyding og bruk

  1. hus som blir brukt i feriar og på fritida
    Døme
    • reise på hytta i helga;
    • dei hadde hytte både ved sjøen og på fjellet
  2. enkelt ly (1 bygd av bar eller liknande
    Døme
    • barna bygde hytte i treet
  3. rom i køyretøy, på båtar eller liknande
    Døme
    • hytta på traktoren

flittig

adjektiv

Opphav

frå lågtysk; av flid

Tyding og bruk

  1. som arbeider hardt og viser flid;
    Døme
    • ein flittig elev
    • brukt som adverb
      • arbeide flittig
  2. Døme
    • flittige turar til hytta

torvtekking

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

det å leggje torv (1, 3) på taket på eit hus
Døme
  • torvtekking av hytta

utbetring

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

det å setje noko i (betre) stand;
Døme
  • utbetringa av vegen er sett i gang;
  • utbetringane vil koste fleire millionar kronar;
  • gjere utbetringar på hytta

utanom

preposisjon

Tyding og bruk

  1. forbi på avstand;
    i ein boge rundt;
    omkring, rundt
    Døme
    • segle utanom skjeret;
    • han gjekk i ein stor boge utanom hytta
  2. i overført tyding: utan å kome i kontakt med, røre ved, behandle eller liknande
    Døme
    • dei gjekk utanom han ved tilsetjinga;
    • gå utanom problema
  3. på utsida av ein bygning, eit avgrensa område eller liknande;
    Døme
    • ha arbeid utanom heimen
  4. i overført tyding: bortanfor eller på andre sida av eit område, felt, tema eller liknande;
    Døme
    • det er utanom reglane;
    • ha forhold utanom ekteskapet;
    • utanom opningstida
  5. i tillegg til;
    bortsett frå
    Døme
    • vi var tre utanom meg;
    • utanom det som er nemnt;
    • utanom meg er ingen sjuke
  6. brukt som adverb: forbi på avstand;
    i boge forbi
    Døme
    • bilen køyrde i ein stor boge utanom

Faste uttrykk

  • ikkje til å kome utanom
    ikkje mogleg å unngå
    • det er ikkje til å kome utanom at forureining er eit stort problem
  • ingen veg utanom
    ingen måte å unngå noko å
  • noko utanom det vanlege
    som merkjer seg ut;
    spesiell;
    særmerkt

solhalling, solhelling

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

helling (3) som vender mot sola;
Døme
  • hytta ligg i solhellinga

elghorn

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. Døme
    • elghornet vart hengt opp på veggen i hytta
  2. materiale av elghorn
    Døme
    • øks laga av elghorn

søraust 3

adverb

Tyding og bruk

  1. som ligg i søraust (2
    Døme
    • vatnet låg søraust for hytta
  2. Døme
    • kursen var søraust