Avansert søk

28 treff

Bokmålsordboka 0 oppslagsord

Nynorskordboka 28 oppslagsord

himmellekam

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

(større) lekam i verdsrommet
Døme
  • sol, måne, planetar, stjerner og andre himmellekamar

stjerneskot, stjerneskott

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. lysande stripe på nattehimmelen av ein himmellekam som blir glødande når han kjem inn i jordatmosfæren
  2. pinne som er sett inn med eit stoff som gneistrar når ein tenner på det
    Døme
    • ungane fekk stjerneskot på nyttårsaftan
  3. i overført tyding: nykomar som er i ferd med å innarbeide seg og bli namngjeten
    Døme
    • stjerneskotet frå fjorårssesongen fekk prøve seg på landslaget

stjerne

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt stjarna; samanheng med astronom og stella

Tyding og bruk

  1. himmellekam som er synleg som ein lysande prikk på nattehimmelen
    Døme
    • ein klar himmel med millionar av stjerner;
    • i vest blinka ei stor stjerne
  2. Døme
    • få eit slag så ein ser stjerner
  3. noko som liknar ei stjerne (1)
    Døme
    • eit juletre med stjerne i toppen;
    • eit ord merkt med stjerne;
    • ein hest med stjerne i panna
  4. merke på kvalitet (der talet på stjerner seier noko om standarden)
    Døme
    • campingplassen har tre stjerner;
    • restauranten har fått ei stjerne
  5. person som skil seg ut som uvanleg god på sitt felt;
    vidkjend person
    Døme
    • ho var ei ny stjerne i langrennssporet;
    • han er ei stjerne i det vitskaplege miljøet

Faste uttrykk

  • ha ei høg stjerne
    vere godt likt;
    stå høgt i kurs
    • førelesaren har ei høg stjerne hos studentane
  • stjerne i boka/margen
    anerkjenning;
    ros
    • leiinga gav han ei stjerne i boka etter det vellykka prosjektet;
    • spelaren fekk ei stjerne i margen etter innsatsen på treninga
  • stjerner i auga
    auge som lyser av glede eller begeistring
  • stå skrive i stjernene
    vere fastsett av lagnaden
    • det stod ikkje akkurat skrive i stjernene at han skulle bli politikar
  • vere fødd under ei lykkeleg stjerne
    vere fødd til hell og lykke (etter ei tru på at korleis stjernene står når ein person blir fødd, er avgjerande for den vidare lagnaden)

periode

substantiv hankjønn

Opphav

frå gresk , av peri- og hodos ‘veg’

Tyding og bruk

  1. avgrensa tidsrom;
    Døme
    • han har periodar med for mykje arbeid;
    • vi har hatt ein periode med mykje regn
  2. så lang tid som ein tilbakevendande prosess varer før han blir gjenteken;
    Døme
    • perioden i ei pendelrørsle
  3. i astronomi: omløpstida til ein himmellekam
  4. i språkvitskap: språkleg heilskap som kan stå aleine;
    del av ein tekst som står mellom to store skiljeteikn (det vil seie punktum, spørjeteikn og utropsteikn);
  5. i matematikk: rekkje av tal som stadig blir gjentekne
  6. i musikk: gruppe av takter som høyrer saman (i tradisjonell musikk 8 eller 16)

Faste uttrykk

  • geologisk periode
    lengre tidsrom i historia til jorda

okkultere

okkultera

verb

Opphav

frå latin; jamfør okkult

Tyding og bruk

om himmellekam: skyggje for ein annan himmellekam
Døme
  • månen kan okkultere ei stjerne

Faste uttrykk

  • okkulterande fyr
    fyr med jamn lysstyrke, avbroten av korte, mørklagde bolkar

måne

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt máni

Tyding og bruk

  1. himmellekam som går i bane omkring ein planet;
    Døme
    • jorda har éin måne, mens Jupiter har tretten
  2. måne (1) som går omkring jorda, og som er meir eller mindre synleg på himmelen
    Døme
    • månen er i ne;
    • veksande måne;
    • månen står opp om kvelden
  3. noko som minner om månen, særleg skalla flekk på hovudet
    Døme
    • han har fått måne

Faste uttrykk

  • mannen i månen
    menneskeliknande figur som ein synest ein kan sjå på måneoverflata
  • sjå ut som ein har dotte ned frå månen
    sjå svært forundra ut
  • teikn i sol og måne
    teikn som tyder på at noko kjem til å hende

heliosentrisk

adjektiv

Opphav

jamfør sentrisk

Tyding og bruk

med sola som sentrum;
til skilnad frå geosentrisk
Døme
  • det heliosentriske planetsystemet

Faste uttrykk

  • heliosentrisk stad
    stad for ein himmellekam i høve til sola

heliosentrisk stad

Tyding og bruk

stad for ein himmellekam i høve til sola;

kulminering

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. høgdepunkt i eit forløp eller ei utvikling
  2. høgaste eller lågaste punktet på bana til ein himmellekam

kulminasjon

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør kulminere

Tyding og bruk

  1. høgdepunkt i eit forløp eller ei utvikling;
    Døme
    • det var kulminasjonen av mange års hardt arbeid
  2. høgaste eller lågaste punktet på bana til ein himmellekam;