Avansert søk

Bokmålsordboka 2 oppslagsord

handleevne

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

evne til å handle (3);

det å være handledyktig

Faste uttrykk

rettslig handleevne
i jus: evne til å binde seg rettslig og påta seg ansvar
miste sin rettslige handleevne

rettslig handleevne

Betydning og bruk

i jus: evne til å binde seg rettslig og påta seg ansvar;

Eksempel

miste sin rettslige handleevne

Nynorskordboka 2 oppslagsord

handleevne

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

evne til å handle (3);

det å vere handledyktig

Faste uttrykk

rettsleg handleevne
i jus: evne til å binde seg rettsleg og ta på seg ansvar
personar som vantar rettsleg handleevne

rettsleg handleevne

Tyding og bruk

i jus: evne til å binde seg rettsleg og ta på seg ansvar;

Sjå: handleevne

Døme

personar som vantar rettsleg handleevne