Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillinger
Kontakt oss
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Enkelt søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøyde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjoner
konjunksjoner
subjunksjoner
interjeksjoner
Nullstill
Listevisning
Om avansert søk
6 treff
Bokmålsordboka
3
oppslagsord
habilitere
verb
Vis bøyning
Opphav
av
middelalderlatin
habilitare
;
av
latin
habilis
Betydning og bruk
gjøre skikket
;
kvalifisere
(1)
Faste uttrykk
habilitere seg
vise seg dyktig til noe
;
kvalifisere seg til en stilling
Artikkelside
habilitere seg
Betydning og bruk
vise seg dyktig til noe
;
kvalifisere seg til en stilling
;
Se:
habilitere
Artikkelside
habilitering
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Opphav
av
habilitere
Betydning og bruk
det å arbeide for å gi personer funksjonshemming, særlig barn, mulighet for selvstendighet og bedre livskvalitet
;
jamfør
rehabilitering
(3)
Eksempel
senteret tilbyr habilitering og trening
Artikkelside
Nynorskordboka
3
oppslagsord
habilitere
habilitera
verb
Vis bøying
Opphav
av
mellomalderlatin
habilitare
;
av
latin
habilis
Tyding og bruk
gjere skikka
;
kvalifisere
(1)
Faste uttrykk
habilitere seg
syne seg dugande til noko
;
kvalifisere seg til ei stilling
Artikkelside
habilitere seg
Tyding og bruk
syne seg dugande til noko
;
kvalifisere seg til ei stilling
;
Sjå:
habilitere
Artikkelside
habilitering
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
av
habilitere
Tyding og bruk
det å arbeide for å gje personar med funksjonshemming, særleg barn, moglegheit for sjølvstende og betre livskvalitet
;
jamfør
rehabilitering
(3)
Døme
kommunehelsetenesta har ansvaret for habilitering av barn og unge
Artikkelside