Nynorskordboka
habilitering
substantiv hokjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| ei habilitering | habiliteringa | habiliteringar | habiliteringane |
Opphav
av habilitereTyding og bruk
det å arbeide for å gje personar med funksjonshemming, særleg barn, moglegheit for sjølvstende og betre livskvalitet;
jamfør rehabilitering (3)
Døme
- kommunehelsetenesta har ansvaret for habilitering av barn og unge