Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
520 treff

Bokmålsordboka 84 oppslagsord

høyre 1, høgre 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

av høyre (3

Betydning og bruk

høyre hånd eller høyre fot
Eksempel
  • skrive med høyre;
  • skyte med høyre
Artikkelside

høyre 2, høgre 2

substantiv intetkjønn

Opphav

etter fransk betegnelse på de kongetro, som i den franske riksforsamlingen i 1789 satt til høyre for presidenten

Betydning og bruk

(navn på) politisk parti, gruppe eller retning med et konservativt idégrunnlag;
Eksempel
  • det danske høyre;
  • stemme Høyre
Artikkelside

høyre 3, høgre 3

adjektiv

Opphav

norrønt hǿgri, av hǿgr ‘bekvem’

Betydning og bruk

  1. som ligger på den siden eller i den retningen som er motsatt av der hjertet normalt er;
    Eksempel
    • høyre arm;
    • høyre skulder;
    • sitte på høyre side av noen;
    • skille mellom høyre og venstre
  2. som befinner seg i høyre halvdel av et område eller synsfelt
    Eksempel
    • kjøre på høyre siden av veien;
    • se til høyre;
    • ta til høyre;
    • huset til høyre;
    • befinne seg helt til høyre i bildet;
    • høyre kantspiller
  3. i politikk: konservativ
    Eksempel
    • høyre fløy av partiet

Faste uttrykk

  • gjøre høyre om
    vende seg mot høyre
  • være noens høyre hånd
    være en uunnværlig medarbeider for noen
    • kongens høyre hånd
Artikkelside

tvangsforestilling

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

  1. i medisin: bestemt forestilling (2), idé eller tankerekke som ikke lar seg endre ved hjelp av fornuft eller infomasjon, og som er til hinder i hverdagen;
  2. idé eller tanke som en ikke kan frigjøre seg fra;
    Eksempel
    • vi må fri oss fra tvangsforestillingen om at politikken er delt inn i høyre- og venstresiden
Artikkelside

benjamin

substantiv hankjønn

Opphav

fra hebraisk ‘sønn av høyre hånd, lykkens sønn’, etter den yngste av patriarken Jakobs sønner

Betydning og bruk

Eksempel
  • landslagets benjamin
Artikkelside

styrbord 1

substantiv ubøyelig

Opphav

norrønt stjórnborði, opprinnelig ‘skipsbord der styreåra er’

Betydning og bruk

høyre side av et fartøy sett aktenfra;
motsatt babord (1
Eksempel
  • ha vinden inn fra styrbord;
  • svinge mot styrbord;
  • styrbords lanterne
Artikkelside

styrbord 2

adjektiv

Betydning og bruk

som er på høyre side av et fartøy sett fra akterenden;
motsatt babord (2
Eksempel
  • på styrbord side
  • brukt som adverb:
    • dreie roret hardt styrbord
Artikkelside

flytte

verb

Opphav

norrønt flytja; beslektet med flyte , opprinnelig ‘la flyte bort’

Betydning og bruk

  1. føre til et annet sted
    Eksempel
    • flytte på ting;
    • flytte brikkene på sjakkbrettet;
    • kan du flytte stolen din litt til høyre?
    • hun flytter blikket fra person til person;
    • møblene ble flyttet innendørs før regnet kom
  2. skifte bolig eller oppholdssted
    Eksempel
    • flytte hjemmefra;
    • flytte inn i nytt hus;
    • flytte til byen;
    • flytte tilbake til hjemstedet;
    • han vurderer å flytte ut av landet;
    • de har flyttet fra hverandre;
    • hun kommer flyttende med hele familien

Faste uttrykk

  • flytte grenser
    endre eller få til å endre oppfatning
    • vi må flytte grenser for hva som er sosialt akseptabelt;
    • den medisinske og teknologiske utviklingen flytter grenser for hva vi kan behandle
  • flytte på seg
    endre bolig eller jobb
    • de ansatte må være villige til å flytte på seg
  • flytte sammen
    bli samboere
  • flytte seg
    bevege seg
    • flytt deg!
    • flytte seg til venstre;
    • lavtrykket flytter seg østover
Artikkelside

steg

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt stig; jamfør stige (2

Betydning og bruk

  1. det å flytte den ene foten foran den andre;
    Eksempel
    • gå med lange steg
  2. i overført betydning: handling som ledd i virksomhet, utvikling, prosess eller lignende
    Eksempel
    • ta et steg om gangen;
    • prosjektet har tatt et steg i riktig retning
  3. Eksempel
    • lære seg stegene i vals
  4. avstand mellom hver fot når en går
    Eksempel
    • keeperen tok et steg til høyre
  5. tverrtre til å trå på
    Eksempel
    • det øverste steget i stigen
  6. grad eller punkt i en skala;
    fase eller stadium i en utvikling;
    trinn

Faste uttrykk

Artikkelside

innlegg

substantiv intetkjønn

Opphav

jamfør legg (3

Betydning og bruk

  1. det å legge inn noe;
    Eksempel
    • innlegg av protese
  2. noe som er lagt inn i eller felt inn i noe annet
    Eksempel
    • en kåpe med innlegg;
    • en kiste av ibenholt med innlegg av elfenbein;
    • ha innlegg i skoene
  3. framstilling fra advokat i en rettssak
    Eksempel
    • avsluttende innlegg
  4. framstilling eller uttalelse i debatt eller lignende
    Eksempel
    • skrive et innlegg i avisen;
    • holde et innlegg i en debatt;
    • han skrev et nytt innlegg på bloggen sin
  5. i fotball: pasning inn foran motstanderens mål
    Eksempel
    • lage mål på et innlegg fra høyre
Artikkelside

Nynorskordboka 436 oppslagsord

høyre

høyra

verb

Opphav

norrønt heyra

Tyding og bruk

  1. oppfatte lyd;
    sanse med høyrsla
    Døme
    • høyre dårleg;
    • høyre ein lyd;
    • høyre ein stemme;
    • høyre naboen kome;
    • høyrde du kva eg sa?
    • vi høyrer det når trikken passerer;
    • fleire av naboane hadde høyrt smellet frå toppetasjen
  2. få vite, bli fortalt;
    frette, røyne
    Døme
    • høyre nytt;
    • eg høyrer du har kjøpt bil;
    • har du høyrt maken!
    • der kan du høyre;
    • eg skal høyre om toget er i rute
  3. høyre med full merksemd;
    Døme
    • høyre på radio;
    • høyre på musikk;
    • sitje og høyre på ei historie;
    • høyr kva eg seier!
    • nei, høyr no her!
  4. innrette seg etter rådet eller oppfordringa til nokon
    Døme
    • når skal de høyre?
    • eg har prøvd å snakke til henne, men ho vil ikkje høyre
  5. spørje ut;
    Døme
    • bli høyrd i leksa
  6. i jus: la nokon få formidle si side av saka;
    jamfør høyring
    Døme
    • høyre båe partar i rettssaka;
    • mange instansar vart høyrde i samband med utgreiinga

Faste uttrykk

  • høyre etter
    lyde etter;
    lytte merksamt
    • høyre etter når nokon snakkar
  • høyre frå
    bli kontakta av;
    få bod frå
    • vente på å høyre frå nokon;
    • eg høyrde frå dei for nokre dagar sidan
  • høyre heime
    1. ha opphavet sitt eller heimstaden sin
      • deltakarane høyrer heime i Fyresdal
    2. ha plassen sin;
      passe inn
      • låta høyrer heime i rocken;
      • det høyrer ingen stad heime
  • høyre hit
    ha rette plassen sin her, i denne samanhengen
    • av forfattarar som høyrer hit, kan ein nemne Undset
  • høyre inn under
    bli omfatta av, bli rekna til
    • området høyrer inn under ansvaret til politiet
  • høyre innom
    ta ein tur innom
  • høyre med
    vere knytt til;
    vere viktig å ha med
    • litt vin høyrer med;
    • det høyrer med til historia at det berre var eit uhell
  • høyre noko til
    høyre nytt eller tale om einkvan
    • høyrer du noko til sonen din?
  • høyre om
    få vite om;
    erfare (2)
    • det har eg aldri høyrt om;
    • det var det første eg høyrde om saka
  • høyre saman
    danne ein heilskap;
    passe saman
    • høyre saman med nokon;
    • jakka høyrer saman med buksa
  • høyre til
    1. vere ått av;
      vere del av, bli rekna med til;
      tilhøyre
      • brødet høyrer til måltidet;
      • det høyrer framtida til;
      • det høyrer til alderen
    2. passe inn, i hop
      • ha ein stad å høyre til;
      • eg høyrer ikkje til i det miljøet
  • la høyre frå seg
    seie ifrå, gje beskjed;
    gje lyd frå seg
    • ho har ikkje late høyre frå seg på ei stund
Artikkelside

emo 1

substantiv hankjønn

Opphav

av engelsk emotional ‘emosjonell’

Tyding og bruk

  1. melodiøs og kjensleladd variant av punkrock
    Døme
    • høyre på punk, symfonisk rock og emo
  2. subkultur der ein dyrkar eit mørkt syn på livet, sprungen ut av kulturen kring punkrocken
  3. person som dyrkar eit mørkt syn på livet, kler seg i svart og ofte er tungt sminka
    Døme
    • svartkledde emoar
Artikkelside

tilordne

tilordna

verb

Tyding og bruk

få til å høyre saman med;
plassere inn under
Døme
  • å tilordne ein fagterm meining;
  • bli tilordna ein fastlege
Artikkelside

frøs

substantiv inkjekjønn

Opphav

av frøse (2

Tyding og bruk

frøsande lyd;
Døme
  • høyre eit fælt frøs;
  • frøset står frå båten
Artikkelside

verken … eller ...

Tyding og bruk

brukt for å uttrykkje at ingen av alternativa som følgjer, gjeld eller er moglege;
Sjå: eller, verken
Døme
  • verken det eine eller det andre;
  • katta var ingen stad å finne, verken oppe, nede, inne eller ute;
  • ho verken et eller drikk;
  • dei var ikkje heime, verken far eller mor;
  • ho ville verken sjå eller høyre meir
Artikkelside

verken 2

konjunksjon

Opphav

av dansk hverken, gammaldansk hwærki(n); jamfør norrønt hvár(t)ki ‘ikkje noko av to’

Faste uttrykk

  • verken … eller ...
    brukt for å uttrykkje at ingen av alternativa som følgjer, gjeld eller er moglege;
    korkje … eller …
    • verken det eine eller det andre;
    • katta var ingen stad å finne, verken oppe, nede, inne eller ute;
    • ho verken et eller drikk;
    • dei var ikkje heime, verken far eller mor;
    • ho ville verken sjå eller høyre meir
Artikkelside

eller

konjunksjon

Opphav

norrønt ella(r), elliga(r), opphavleg ‘av annan skapnad, på annan måte’

Tyding og bruk

  1. brukt til å jamstille to ledd som står for gjensidig utelukkande alternativ
    Døme
    • liv eller død;
    • no eller aldri;
    • ver still, eller så …!
  2. brukt til å jamstille to eller fleire ledd som står for nokså likeverdige alternativ
    Døme
    • lite eller ingenting;
    • to eller tre;
    • eitt kilo eller så;
    • køyre bil, ta buss eller anna
  3. brukt til å binde saman to ledd som tyder det same
    Døme
    • Oslo, eller Kristiania som byen heitte på den tida;
    • ho fekk ei bot på 25 euro eller 250 kroner
  4. brukt sist i ja/nei-spørsmål for å uttrykkje at det er eit anna, men ofte mindre sannsynleg, alternativ
    Døme
    • går det bra, eller?
    • skal du sjå kampen i dag, eller?

Faste uttrykk

  • anten … eller …
    1. brukt for å uttrykkje at berre eitt av alternativa gjeld eller er mogleg
      • anten du eller eg må dra
    2. brukt for å innleie vilkårssetningar og indirekte spørjesetningar
      • anten du kjem eller går, er det ingen som ser det;
      • ho visste ikkje anten han kom eller ikkje
    3. brukt etter nekting: verken (2
      • dei var ikkje heime anten faren eller mora
  • korkje … eller …
    brukt for å uttrykkje at ingen av alternativa som følgjer, gjeld eller er moglege;
    verken … eller …
    • korkje ete eller drikke;
    • han korkje kan eller vil gjere noko;
    • katten var ikkje å finne, korkje oppe, nede, inne eller ute;
    • dei var ikkje heime, korkje mora eller faren
  • verken … eller ...
    brukt for å uttrykkje at ingen av alternativa som følgjer, gjeld eller er moglege;
    korkje … eller …
    • verken det eine eller det andre;
    • katta var ingen stad å finne, verken oppe, nede, inne eller ute;
    • ho verken et eller drikk;
    • dei var ikkje heime, verken far eller mor;
    • ho ville verken sjå eller høyre meir
Artikkelside

tåkesignal

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

lydsignal gjeve i tåke og ved dårleg sikt til varsel og rettleiing for skipsfarten
Døme
  • høyre tåkesignalet frå fyrtårnet
Artikkelside

ulikleg

adjektiv

Opphav

norrønt úlíkligr ‘urimeleg’

Tyding og bruk

  1. som ikkje er likleg (2);
    Døme
    • eit ulikleg menneske;
    • ho har ei ulikleg framferd;
    • det er ei ulikleg lukt her;
    • ikkje driv med slik ulikleg prat!
    • vi måtte høyre den uliklege sanninga
  2. Døme
    • ein ulikleg haug
    • brukt som forsterkande adverb:
      • ulikleg stor
  4. nokså ulik (1)
Artikkelside

ukvemsord

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå dansk; jamfør ukvæm

Tyding og bruk

Døme
  • eg er lei av å høyre berre ukvemsord
Artikkelside