Avansert søk

174 treff

Bokmålsordboka 3 oppslagsord

gut

substantiv hankjønn

Uttale

gøtt eller  gutt

Opphav

fra engelsk ‘tarm, innvoll’

Betydning og bruk

tynn, sterk silketråd brukt til fortom ved sportsfiske og til finsøm

ungfole

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. ung hest
  2. i overført betydning: ung gut

habengut

substantiv intetkjønn

Opphav

av tysk Hab und Gut ‘eiendom og gods’

Betydning og bruk

eiendeler, løsøre
Eksempel
  • selge alt sitt habengut og dra av sted

Nynorskordboka 171 oppslagsord

gut 1

substantiv hankjønn

Opphav

truleg same opphav som nederlandsk guit, opphavleg ‘skrytande ung mann’; samanheng med gøy (3

Tyding og bruk

  1. barn av hankjønn
    Døme
    • som gut var han vill av seg;
    • både gutar og jenter;
    • ho fekk ein gut
  2. ung mann;
    mann som er del av eit fellesskap
    Døme
    • han er berre guten enno;
    • siger til dei norske gutane i hopp
  3. i tiltale:
    Døme
    • kom, gutar!
    • å nei, gut, den går ikkje!

Faste uttrykk

  • dei gamle gutane
  • dei store gutane
    dei leiande på eit område
  • det er gut det
    han er ein grepa kar
  • gutane på golvet
    dei som arbeider på grunnplanet (2 i fabrikk eller annan arbeidsplass
  • gutane på skogen
    brukt om den norske motstandsrørsla (som låg i dekning i skogsområde) under andre verdskrigen
  • guten i seg
    det barnlege, gutevorne
    • han har enno mykje av guten i seg
  • guten sin
    grepa kar
    • han er jammen guten sin

gut 2

substantiv hankjønn

Uttale

gøtt eller  gutt

Opphav

frå engelsk ‘tarm, innvol’

Tyding og bruk

grann, sterk silketråd nytta til forsynd ved sportsfiske og til finsaum

stabbe 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt stabbi; samanheng med stav

Tyding og bruk

  1. kort, avskoren del av ei tjukk trestamme
    Døme
    • setje øksa i stabben
  2. kraftig, tettbygd person (særleg gut eller mann);
  3. tett samanpakka masse;

tenåringsgut

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

gut som er tenåring

tenestegut, tenestgut

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

ung gut som er tenar (1)

tenestedreng, tenestdreng

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

ung gut som arbeider som tenar (1);

småen

substantiv hankjønn

Opphav

av små

Tyding og bruk

brukt i tiltale til liten gut eller mann
Døme
  • kom hit, småen!

kalle opp

Tyding og bruk

Sjå: kalle
  1. gje namn etter noko eller nokon
    Døme
    • dei vil kalle opp oldefaren dersom dei får ein gut;
    • plassen er kalla opp etter den tidlegare statsministeren
  2. (prøve å) kontakte til dømes gjennom eit radiosamband
    Døme
    • flygeleiaren kalla opp flyet;
    • dei vart kalla opp over radioen

kalle

kalla

verb

Opphav

norrønt kalla

Tyding og bruk

  1. rope (på);
    Døme
    • kalle på hunden;
    • pliktene kallar;
    • kalle inn til møte;
    • bli kalla av Gud;
    • er det nokon som kjenner seg kalla til å ta på seg oppgåva?
    • filmen kalla fram tårene;
    • produsenten måtte kalle attende vara
  2. Døme
    • ho vart kalla til biskop
  3. gje namn;
    tiltale som;
    karakterisere som
    Døme
    • dei kalla dottera Saima;
    • vi kallar henne sjefen;
    • kalle seg fagmann;
    • kalle seg rik;
    • føremiddagsmaten eller dugurden, dei kallar;
    • kallar du det å rydde?
  4. rope utnamn til;
    skjelle ut
    Døme
    • dei kallar meg!
    • stå og kalle kvarandre

Faste uttrykk

  • kalle opp
    • gje namn etter noko eller nokon
      • dei vil kalle opp oldefaren dersom dei får ein gut;
      • plassen er kalla opp etter den tidlegare statsministeren
    • (prøve å) kontakte til dømes gjennom eit radiosamband
      • flygeleiaren kalla opp flyet;
      • dei vart kalla opp over radioen
  • kalle ut
    gje ordre om å møte
    • medlemene i hjelpekorpset vart kalla ut for å ta del i leiteaksjonen

pediatri

substantiv hankjønn

Opphav

frå gresk, av pais ‘gut, barn’ og iatrike ‘legekunst’

Tyding og bruk

vitskap om barnesjukdomar