Artikkelside

Nynorskordboka

son

substantiv hankjønn
Bøyningstabell for dette substantivet
eintalfleirtal
ubunden formbunden formubunden formbunden form
ein sonsonensønersønene

Opphav

norrønt sonr, sunr

Tyding og bruk

  1. avkom, barn av hankjønn, motsett dotter
    Døme
    • dei har ein son og to døtrer;
    • han er sonen til, åt ein vegarbeidar og ei vaskekone
    • Jesus
      • Faderen, Sonen og Den heilage ande
  2. mann i høve til det miljøet og den staden han er fødd og oppvaksen
    Døme
    • ein son av folket

Faste uttrykk

  • vere sonen til far sin
    likne opphavet