Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
3663 treff

Bokmålsordboka 1831 oppslagsord

gresk 1

substantiv hankjønn eller intetkjønn

Opphav

av gresk (2

Betydning og bruk

indoeuropeisk (2 språk hovedsakelig brukt i Hellas;
Eksempel
  • lese gresk;
  • hun vil perfeksjonere gresken
Artikkelside

gresk 2

adjektiv

Opphav

norrønt grikkskr; av greker

Betydning og bruk

  1. som gjelder Hellas og grekere;
    jamfør hellensk
    Eksempel
    • greske templer
  2. uforståelig
    Eksempel
    • det er gresk for meg

Faste uttrykk

  • gresk alfabet
    eget alfabet og typesett brukt i gresk og (delvis eller tillempet) i visse andre språk
  • gresk salat
    salat (1) med blant annet fetaost, oliven og tomater
Artikkelside

urstoff

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

i filosofi: tenkt stoff (1) som etter gresk naturfilosofi lå til grunn for all materie (2)
Artikkelside

urolog

substantiv hankjønn

Opphav

av gresk uron ‘urin’ og -log

Betydning og bruk

spesialist i urologi
Artikkelside

urologi

substantiv hankjønn

Opphav

av gresk uron ‘urin’ og -logi

Betydning og bruk

lære om urinveiene og de mannlige kjønnsorganene
Artikkelside

doula

substantiv hankjønn

Uttale

doˊla

Opphav

gjennom engelsk; fra gresk doula ‘tjenerinne’

Betydning og bruk

person som hjelper før, under og etter fødsel
Artikkelside

syllogisme

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom latin, fra gresk ‘slutning’; av syl-

Betydning og bruk

slutning (3) med en konklusjon som vanligvis bygger på to forutsetninger
Eksempel
  • ‘alle mennesker går på to – jeg er et menneske – altså går jeg på to’ er en syllogisme
Artikkelside

symposium, symposion

substantiv intetkjønn

Opphav

fra gresk av sym- og pinein ‘drikke’

Betydning og bruk

  1. i Hellas i oldtiden: drikkelag med samtaler og diskusjon
  2. konferanse om et vitenskapelig eller kunstnerisk emne
Artikkelside

sympati

substantiv hankjønn

Opphav

fra gresk; av sym- og -pati

Betydning og bruk

positiv interesse for, innstilling til eller følelse for noe eller noen;
forståelse, velvilje;
motsatt antipati
Eksempel
  • de følte sympati for ham;
  • jeg har stor sympati for forslaget
Artikkelside

symmetri

substantiv hankjønn

Opphav

fra gresk, opprinnelig ‘sammål’; av sym- og -metri

Betydning og bruk

  1. det at to halvdeler kan oppfattes som et speilbilde av hverandre;
    til forskjell fra asymmetri (1)
  2. i overført betydning: ytre samsvar eller gode proporsjoner mellom de enkelte delene av et hele;
    Eksempel
    • hagen har fin symmetri;
    • de arbeider med den manglende symmetrien i forholdet
Artikkelside

Nynorskordboka 1832 oppslagsord

gresk 1

substantiv hankjønn eller inkjekjønn

Opphav

av gresk (2

Tyding og bruk

indoeuropeisk (2 språk hovudsakleg brukt i Hellas;
Døme
  • studere gresk;
  • den klassiske gresken
Artikkelside

gresk 2

adjektiv

Opphav

norrønt grikkskr; av grekar

Tyding og bruk

  1. som gjeld Hellas eller grekarane;
    jamfør hellensk
    Døme
    • gresk mytologi
  2. uforståeleg
    Døme
    • det er gresk for meg

Faste uttrykk

  • gresk alfabet
    eige alfabet og typesett brukte i gresk og (delvis eller tillempa) i visse andre språk
  • gresk salat
    salat (1) med blant anna fetaost, oliven og tomatar
Artikkelside

gresk 3

adjektiv

Opphav

av lågtysk gresen ‘gyse’, samanheng med grue (2; med innverknad frå grisk

Tyding og bruk

  1. Døme
    • greske folk, krøter, greier
Artikkelside

urologi

substantiv hankjønn

Opphav

av gresk uron ‘urin’ og -logi

Tyding og bruk

lære om urinvegane og dei mannlege kjønnsorgana
Artikkelside

urolog

substantiv hankjønn

Opphav

av gresk uron ‘urin’ og -log

Tyding og bruk

spesialist i urologi
Artikkelside

u- 2

prefiks

Opphav

norrønt ú- eller ó-, jamfør engelsk og tysk un-; samanheng med latin in- og gresk a(n)-

Tyding og bruk

  1. prefiks (1) som viser at heile ordet har nektande eller motsett tyding;
    i ord som ufarleg, umogleg og uhell
  2. prefiks (1) i ord for noko dårleg;
    i ord som ugjerning og uvêr
  3. prefiks (1) med forsterkande tyding;
    i ord som ustyggjeleg og utal
Artikkelside

energi

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk; frå gresk energeia av en ‘i’ og ergon ‘arbeid’

Tyding og bruk

  1. evne som eit fysisk system har til å gjere arbeid (4);
    arbeid utført av eit fysisk system
    Døme
    • elektrisk energi;
    • mekanisk energi;
    • frigjere energi;
    • energien i mat og drikke blir målt i kaloriar
  2. energi (1) brukt som ressurs av menneske;
    Døme
    • mangel på energi i landet
  3. kraft og iver til å drive på;
    Døme
    • vere full av energi

Faste uttrykk

  • kinetisk energi
    energi hos ein lekam som er i rørsle;
    rørsleenergi
  • potensiell energi
    energi som er til stades på grunn av krefter mellom lekamar eller spenningar i lekamar;
    stillingsenergi;
    til skilnad frå rørsleenergi
Artikkelside

dynamikk

substantiv hankjønn

Opphav

av gresk dynamikos, adjektiv av dynamis ‘kraft’

Tyding og bruk

  1. i fysikk: lære om samanhengen mellom rørsle og kraft (1, 1);
    jamfør kinematikk
  2. lære om styrkegradene i musikk og korleis ein bruker dei
    Døme
    • framføringa hadde fine nyanseringar i dynamikk og tempo
  3. Døme
    • dynamikken i aksjonen;
    • prosjektet har sin eigen dynamikk
Artikkelside

dyn

substantiv hankjønn

Opphav

forkorting for gresk dynamis ‘kraft’

Tyding og bruk

måleining for kraft (1, 1)
Døme
  • 100 000 dyn = 1 newton
Artikkelside

anhydritt

substantiv hankjønn

Uttale

anhydritˊt

Opphav

frå gresk; jamfør -itt (1

Tyding og bruk

mineral av vassfritt kalsiumsulfat
Artikkelside