Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillinger
Kontakt oss
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Enkelt søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøyde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjoner
konjunksjoner
subjunksjoner
interjeksjoner
Nullstill
Listevisning
Om avansert søk
3669 treff
Bokmålsordboka
1834
oppslagsord
gresk
1
I
substantiv
hankjønn eller intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
av
gresk
(
2
II)
Betydning og bruk
indoeuropeisk
(
2
II)
språk hovedsakelig brukt i Hellas
;
jamfør
gammelgresk
og
nygresk
(
1
I)
Eksempel
lese
gresk
;
hun vil perfeksjonere gresken
Artikkelside
gresk
2
II
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
norrønt
grikkskr
;
av
greker
Betydning og bruk
som gjelder Hellas og grekere
;
jamfør
hellensk
Eksempel
greske
templer
uforståelig
Eksempel
det er gresk for meg
Faste uttrykk
gresk alfabet
eget alfabet og typesett brukt i gresk og (delvis
eller
tillempet) i visse andre språk
gresk salat
salat
(1)
med blant annet fetaost, oliven og tomater
Artikkelside
ur
2
II
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
fra
lavtysk
,
samme opprinnelse som
gresk
og
latin
hora
‘tid, time’
;
beslektet
med
år
Betydning og bruk
apparat
eller
mekanisme som viser tid på døgnet
som etterledd i ord som
armbåndsur
solur
stemplingsur
veggur
vekkerur
Faste uttrykk
frøken Ur
om eldre forhold: elektrisk
ur
(
2
II)
en kunne ringe for å få vite gjeldende klokkeslett
;
telefonur
Artikkelside
dialekt
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
fra
gresk
‘samtale, språk’, av
-lektos
‘som kan sies’
Betydning og bruk
språkform som er spesiell for en del av et større språkområde som den språklig sett hører inn under
;
målføre
;
jamfør
sosiolekt
Eksempel
snakke
dialekt
;
holde på
dialekten
sin
Artikkelside
u-
2
II
prefiks
Opphav
norrønt
ú-
eller
ó-
,
jamfør
engelsk
og
tysk
un-
;
beslektet
med
latin
in-
og
gresk
a
(
n
)
-
Betydning og bruk
prefiks
(1)
som viser at hele ordet har nektende
eller
motsatt
betydning
;
i ord som
uønsket
,
umulig
og
uhell
prefiks
(1)
i ord for noe dårlig
;
i ord som
ugjerning
,
uvane
og
uvær
prefiks
(1)
med
forsterkende
betydning
;
i ord som
ustyggelig
og
utall
Artikkelside
gresk salat
Betydning og bruk
salat
(1)
med blant annet fetaost, oliven og tomater
;
Se:
gresk
,
salat
Artikkelside
masse
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
av
latin
‘deig, klump’
;
av
gresk
maza
‘meldeig’, av
massein
‘kna’
Betydning og bruk
(formløst) stoff
;
substans, ofte som råmateriale til noe
Eksempel
en glødende
masse
;
kjøre vekk
masse
fra tunnelarbeidet
som etterledd i ord som
hjernemasse
kokosmasse
papirmasse
i fysikk: stoffmengde i et legeme, målt i kilogram
;
til forskjell fra
vekt
(1)
Eksempel
treg
masse
;
tung
masse
som etterledd i ord som
atommasse
særlig
i
bestemt form
: folk flest
;
de brede lag av folket
Eksempel
den store
masse
;
lederne har liten kontakt med
massene
Faste uttrykk
kritisk masse
den minste mengden av et radioaktivt stoff som skal til for å sette i gang en kjedereaksjon
Artikkelside
hero
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
av
gresk
heros
Betydning og bruk
særlig
i det gamle Hellas: halvgud eller sagnhelt som ble dyrket religiøst
helt
Eksempel
åndslivets nye heroer
Artikkelside
titan
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
fra
gresk
Betydning og bruk
i gresk mytologi: vesen som kjempet mot de olympiske gudene om makten
uvanlig dyktig og framstående person
;
kjempe
(
1
I
, 2)
,
overmenneske
(2)
Eksempel
litterære titaner
Artikkelside
timokrati
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
fra
gresk
, av
time
‘ære, formue’ og
-krati
Betydning og bruk
styresett der borgernes formue avgjør hvilke retter og plikter de har
Artikkelside
Nynorskordboka
1835
oppslagsord
gresk
1
I
substantiv
hankjønn eller inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
av
gresk
(
2
II)
Tyding og bruk
indoeuropeisk
(
2
II)
språk hovudsakleg brukt i Hellas
;
jamfør
gammalgresk
og
nygresk
(
1
I)
Døme
studere gresk
;
den klassiske gresken
Artikkelside
gresk
2
II
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
grikkskr
;
av
grekar
Tyding og bruk
som gjeld Hellas
eller
grekarane
;
jamfør
hellensk
Døme
gresk mytologi
uforståeleg
Døme
det er gresk for meg
Faste uttrykk
gresk alfabet
eige alfabet og typesett brukte i gresk og (delvis eller tillempa) i visse andre språk
gresk salat
salat
(1)
med blant anna fetaost, oliven og tomatar
Artikkelside
gresk
3
III
adjektiv
Vis bøying
Opphav
av
lågtysk
gresen
‘gyse’
,
samanheng
med
grue
(
2
II)
;
med
innverknad
frå
grisk
Tyding og bruk
framifrå
,
gild
,
fin
,
staseleg
Døme
greske folk, krøter, greier
ovmodig
Artikkelside
ur
2
II
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
frå
lågtysk
,
same opphav som
gresk
og latin
hora
;
samanheng
med
år
(
3
III)
Tyding og bruk
apparat
eller
mekanisme som viser tid på døgnet
Døme
uret i tårnet
;
forretning for ur og optikk
som etterledd i ord som
armbandsur
solur
stemplingsur
veggur
vekkjarur
Faste uttrykk
frøken Ur
om eldre forhold: elektrisk
ur
(
2
II)
ein kunne ringje for å få vite gjeldande klokkeslett
;
telefonur
Artikkelside
titan
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
frå
gresk
Tyding og bruk
i gresk mytologi: vesen som kjempa mot dei olympiske gudane om makta
uvanleg dugande og framståande person
;
kjempe
(
1
I
, 2)
,
overmenneske
(2)
Døme
litterære titanar
Artikkelside
timokrati
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
frå
gresk
, av
time
‘skatt, formue’ og
-krati
Tyding og bruk
styreform der eigedomen til borgarane avgjer kva rettar og plikter dei har
Artikkelside
timian
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
gjennom
tysk
;
av
gresk
thymiama
‘røykjelse’
Tyding og bruk
krydderplante av slekta
Thymus
i
leppeblomsterfamilien
Døme
gni lammelåret inn med timian
Artikkelside
katalog
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
gjennom
fransk
,
frå
mellomalderlatin
;
opphavleg frå
gresk
‘oppteljing’, av
kata
‘ned’ og
legein
‘telje’
Tyding og bruk
systematisk oversikt over
til dømes
namn, bøker, gjenstandar, varer
;
liste
(
1
I)
,
register
(1)
Døme
ein katalog over alle manuskripta i samlinga
;
dei valde klede frå ein katalog
som etterledd i ord som
auksjonskatalog
telefonkatalog
varekatalog
i
overført tyding
: samling av typiske døme innan eit område
Døme
ein katalog over aktuelle diskusjonstema
;
rullebladet hennar var ein katalog over brotsverk
Artikkelside
masse
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
av
latin
massa
‘deig, klump’
;
av
gresk
maza
‘mjøldeig’, av
massein
‘kna’
Tyding og bruk
(formlaust) stoff
;
substans, ofte som råmateriale til noko
Døme
ein glødande masse
;
køyre vekk masse frå tunnelarbeidet
som etterledd i ord som
hjernemasse
kokosmasse
papirmasse
i
fysikk
: stoffmengd i ein lekam, målt i kilogram
;
til skilnad frå
vekt
(1)
Døme
ein masse på 1 kilogram veg om lag 1 newton på jorda
som etterledd i ord som
atommasse
særleg
i bunden form: folk flest
;
dei breie laga av folket
Døme
leiarane har lite kontakt med massane
Faste uttrykk
kritisk masse
minste mengd av eit radioaktivt stoff som skal til for å starte ein kjedereaksjon
Artikkelside
spore
2
II
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
av
gresk
spora
‘sæd, såing’
Tyding og bruk
forplantingscelle
(hos mange organismar)
Døme
bregnar forplantar seg med sporar
Artikkelside
1
2
3
…
184
Forrige side
Neste side
Forrige side
1
2
3
…
184
Neste side
Resultater per side:
10
20
50
100