Avansert søk

17 treff

Bokmålsordboka 5 oppslagsord

gjødsle

verb

Betydning og bruk

Eksempel
  • gjødsle åkeren;
  • gjødsle plantene en gang i uka

høstingsbruk

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

jordbruk, fiske og lignende der en bare utnytter de naturlige ressurser som fins, uten å gjødsle og bearbeide jorda, kultivere fiskevann og lignende
Eksempel
  • å drive høstingsbruk kan tære hardt på naturressursene

gjødsling

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

det å gjødsle
Eksempel
  • kalking og gjødsling bør gjøres om våren

gjødning

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

av gjø (4 med foreldet betydning ‘gjødsle’

Betydning og bruk

gjødsel, særlig kjemisk

møkke

verb

Betydning og bruk

  1. gjødsle med møkk (1, 1)
  2. fjerne møkk
    Eksempel
    • møkke fjøset;
    • har du møkket ut av hestebåsen?
  3. gjøre skitten
    Eksempel
    • møkke seg til

Nynorskordboka 12 oppslagsord

gjødsle 2

gjødsla

verb

Tyding og bruk

ha gjødsel
Døme
  • gjødsle åkeren;
  • gjødsle med kunstgjødsel

gjødsle 1

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

gjø 3, gjøde

gjøda

verb

Opphav

norrønt gǿða; av god

Tyding og bruk

  1. fôre ungdyr for å gjere dei feite;
    Døme
    • gjø opp kalvar
    • brukt som adjektiv
      • feit som ein gjødd gris

Faste uttrykk

  • gjø seg
    gjere seg feit; meiske seg

beite 3

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt beiti

Tyding og bruk

  1. Døme
    • godt beite
  2. grasmark der dyr et grøde på rot
    Døme
    • dyrka beite;
    • gjødsle beitet;
    • dyra går på beite
  3. i overført tyding: område ein kan få noko ut av;
    Døme
    • Sogn og Fjordane har vore eit godt beite for målsaka
  4. forspann av to hestar
  5. i overført tyding: gruppe, lag
    Døme
    • feltet var eit fint beite av toppløparar;
    • forlaget har eit sterkt beite av omsette forfattarar

Faste uttrykk

  • skifte beite
    gå over i anna verksemd;
    ta til med noko nytt

gjødsling

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

Døme
  • dyrka mark treng gjødsling og stell

gjødning

substantiv hankjønn eller hokjønn

Opphav

av gjø (3 med forelda tyding ‘gjødsle’

Tyding og bruk

gjødsel, særleg kjemisk

haustingsbruk

substantiv hankjønn eller inkjekjønn

Tyding og bruk

jordbruk, fiske og liknande der ein berre nyttar dei naturlege ressursane som finst, utan å gjødsle og arbeide jorda, kultivere fiskevatn og liknande
Døme
  • framleis er det mykje haustingsbruk og naturalhushald

frøye

frøya

verb

Opphav

norrønt freyða; av frau

Tyding og bruk

  1. Døme
    • ølet, mjølka, bølgjene frøyer
  2. Døme
    • frøye åkeren

møkje, møke

møkja, møka

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

norrønt mykja

Tyding og bruk

  1. gjødsle med møk (1)
  2. fjerne møk
    Døme
    • møkje hestebåsen;
    • dei møkte ut av stallen
  3. gjere skiten
    Døme
    • møkje seg til

hevde 2

hevda

verb

Opphav

av hevd (1

Tyding og bruk

  1. halde ved lag;
    dyrke, betre (jorda)