Bokmålsordboka
møkke
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å møkke | møkker | møkka | har møkka | møkk! |
| møkket | har møkket | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| møkka + substantiv | møkka + substantiv | den/det møkka + substantiv | møkka + substantiv | møkkende |
| møkket + substantiv | møkket + substantiv | den/det møkkede + substantiv | møkkede + substantiv | |
| den/det møkkete + substantiv | møkkete + substantiv | |||
Betydning og bruk
- gjødsle med møkk (1, 1)
- fjerne møkk
Eksempel
- møkke fjøset;
- har du møkket ut av hestebåsen?
- gjøre skitten
Eksempel
- møkke seg til