Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
28 treff

Bokmålsordboka 13 oppslagsord

frisisk 1

substantiv hankjønn eller intetkjønn

Opphav

av frisisk (2

Betydning og bruk

gruppe av vestgermanske språk og dialekter som tales i deler av Nederland og Tyskland
Artikkelside

frisisk 2

adjektiv

Opphav

av friser

Betydning og bruk

som gjelder Friesland og frisere
Eksempel
  • frisisk kultur
Artikkelside

fanden 1

substantiv hankjønn

Opphav

trolig av frisisk fannen ‘frister’

Betydning og bruk

djevelen;
Eksempel
  • være frekkere enn fanden

Faste uttrykk

  • dra fanden i vold
    fare langt bort
  • fanden er løs
    alt går galt
  • fanden og hans oldemor
    alle onde krefter
  • fanden vet
    hvem vet;
    det er uvisst
    • fanden vet hva de ser i ham
  • før fanden har fått sko på
    svært tidlig på dagen
  • gi fanden lillefingeren
    gi litt etter
  • male fanden på veggen
    svartmale tilstanden eller framtiden
  • som fanden leser Bibelen
    på en vrang og ondsinnet måte eller på en måte som er til fordel for en selv
Artikkelside

likhet

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

av lik (3

Betydning og bruk

  1. det å være lik (3;
    fellestrekk, slektskap
    Eksempel
    • det er stor likhet mellom frisisk og engelsk;
    • det er en slående likhet mellom far og sønn;
    • hva består likheten i?
    • ytre likhet
  2. det å ha samme status, kår, retter
    Eksempel
    • frihet, likhet og brorskap;
    • likhet for loven;
    • sosial likhet

Faste uttrykk

  • i likhet med
    slik som, tilsvarende
    • i likhet med de andre nordiske landene skal også Norge delta
Artikkelside

germansk 2

adjektiv

Betydning og bruk

som gjelder germanere

Faste uttrykk

  • germansk språk
    språk i en indoeuropeisk språkgruppe som i dag omfatter tysk, nederlandsk, afrikaans, jiddisk, frisisk, engelsk og de nordiske språkene
Artikkelside

germansk språk

Betydning og bruk

språk i en indoeuropeisk språkgruppe som i dag omfatter tysk, nederlandsk, afrikaans, jiddisk, frisisk, engelsk og de nordiske språkene;
Sjå: germansk
Artikkelside

mask 1

substantiv hankjønn eller intetkjønn

Opphav

gjennom lavtysk, fra frisisk; beslektet med meske

Betydning og bruk

rester av maltet bygg etter brygging;
Artikkelside

glippe 1, gleppe

verb

Opphav

fra lavtysk og nederlandsk, av frisisk glippen; norrønt glepja ‘få til å slå feil, forlokke, forføre’

Betydning og bruk

  1. gli (1) (ut av et feste), løsne (1);
    ikke sitte fast, ikke holde
    Eksempel
    • skiene glipper;
    • glippe taket;
    • fisken glapp ut av hendene mine;
    • ordene glapp ut av henne
  2. mislykkes, slå feil, svikte
    Eksempel
    • forsøket glapp;
    • det glapp for henne
Artikkelside

dannebrog

substantiv intetkjønn

Opphav

trolig fra frisisk dan ‘rødfarget’ og lavtysk brok ‘tøystykke’

Betydning og bruk

  1. Danmarks nasjonalflagg
    Eksempel
    • heise dannebrog
  2. Eksempel
    • ridder av Dannebrog
Artikkelside

tjalk

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom nederlandsk; fra frisisk

Betydning og bruk

mindre, flatbunnet og bredbygd fartøy, rigget som jakt eller galeas
Artikkelside

Nynorskordboka 15 oppslagsord

frisisk 1

substantiv hankjønn eller inkjekjønn

Opphav

av frisisk (2

Tyding og bruk

gruppe av vestgermanske språk og dialektar som blir talte i delar av Nederland og Tyskland
Artikkelside

frisisk 2

adjektiv

Opphav

av frisar

Tyding og bruk

som gjeld Friesland og frisarane
Døme
  • frisisk kultur
Artikkelside

råk 3

substantiv inkjekjønn

Opphav

lågtysk; frisisk rak(e)

Tyding og bruk

det at ein råkar noko;

Faste uttrykk

  • på eit råk
    på slump
Artikkelside

rakedeis

substantiv hankjønn

Opphav

frisisk rake-defes ‘slumpetreff’

Tyding og bruk

reking, flakking;

Faste uttrykk

  • på rakedeisen
    på ein rangel;
    på rek eller avvegar
Artikkelside

naude

nauda

verb

Opphav

frå lågtysk og frisisk nauen ‘klemme, knipe’, innverknad frå naud; same opphav som nauve

Tyding og bruk

  1. vere til skade eller meins;
    plage
    Døme
    • tankane nauda henne;
    • fryse så det naudar
  2. ta skade av;
    vere plaga av
    Døme
    • han naudar ikkje av ei regnbye

Faste uttrykk

  • det naudar ikkje
    det står ikkje på
Artikkelside

germansk 2

adjektiv

Tyding og bruk

som gjeld germanarane

Faste uttrykk

  • germansk språk
    språk i ei indoeuropeisk språkgruppe som i dag femner om tysk, nederlandsk, afrikaans, jiddisk, frisisk, engelsk og dei nordiske språka
Artikkelside

fanden 1

substantiv hankjønn

Opphav

truleg av frisisk fannen ‘freistar’

Tyding og bruk

djevelen;
Døme
  • vere styggare enn fanden sjølv

Faste uttrykk

  • dra fanden i vald
    fare langt bort
  • fanden er laus
    alt går gale
  • fanden og hans oldemor
    alle vonde krefter
  • fanden veit
    kven veit;
    det er uvisst
    • fanden veit kor han er blitt av
  • før fanden har fått sko på
    svært tidleg på dagen
  • gje fanden veslefingeren
    gje litt etter
  • måle fanden på veggen
    svartmåle stoda eller framtida
  • som fanden les Bibelen
    på ein vrang og vondsinna måte eller på ein måte som er til fordel for ein sjølv
Artikkelside

germansk språk

Tyding og bruk

språk i ei indoeuropeisk språkgruppe som i dag femner om tysk, nederlandsk, afrikaans, jiddisk, frisisk, engelsk og dei nordiske språka;
Sjå: germansk
Artikkelside

mask 1

substantiv hankjønn eller inkjekjønn

Opphav

gjennom lågtysk, frå frisisk; samanheng med meiske

Tyding og bruk

restar av malta bygg etter brygging;
Artikkelside

nauv

adjektiv

Opphav

truleg frå frisisk og lågtysk nau ‘knapp, skrinn’; same opphav som nogg

Tyding og bruk

  1. Døme
    • vere nauv med maten;
    • vere nauv på det
  2. som knapt rekk;
    snau, knapp
    Døme
    • gje nauvt mål;
    • ha nauvt med pengar
    • brukt som adverb:
      • det var nauvt han greidde det
  3. om vind: som er mest imot, slik at båtar må leggjast nær opp til vinden
  4. som toler lite;
    sær, vrang
Artikkelside
Side 1 av 2