Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
54 treff
Bokmålsordboka
1
oppslagsord
fridom
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
frihet
Artikkelside
Nynorskordboka
53
oppslagsord
fridom
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
det å ha rett og høve til å gjere, seie og tenkje som ein ynskjer, utan band, restriksjonar eller tvang
Døme
ha fridom til å velje
;
fridom under ansvar
;
striden for politisk fridom
;
fridom til å røyste
;
demokratiet er ein heilskap av fridomar og rettar
som etterledd i ord som
handlefridom
prentefridom
rørslefridom
trusfridom
sjølvstende
,
suverenitet
(1)
;
jamfør
fridomsdag
og
fridomskamp
Døme
folket mista fridomen sin
;
landet fekk att fridomen sin
det å ikkje vere i fangenskap
;
høve til å ferdast fritt
Døme
eit liv i fridom
det å vere utan
;
det å sleppe
Døme
fridom frå naud
;
fridom frå skulegang
som etterledd i ord som
ansvarsfridom
Artikkelside
tankefridom
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
fridom til å ha dei politiske og religiøse meiningane ein vil
;
åndsfridom
Artikkelside
sjølvstende
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
det å vere sjølvstendig
;
fridom
(2)
;
suverenitet
(1)
Døme
barna utviklar større sjølvstende når dei blir eldre
;
dei kjempa for nasjonalt sjølvstende
Artikkelside
likskap
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
av
lik
(
3
III)
Tyding og bruk
det å vere
lik
(
3
III
, 1)
;
fellestrekk
,
slektskap
(2)
Døme
ytre likskap
;
det nye bygget har stor likskap med det gamle bygget
det å ha same status, kår, rettar
Døme
sosial likskap
;
likskap for lova
;
fridom, likskap og brorskap
Faste uttrykk
i likskap med
slik som, tilsvarande
landet fekk, i likskap med mange andre, problem med økonomien på denne tida
Artikkelside
lenkje
1
I
,
lenke
1
I
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
same opphav som
lekkje
(
1
I)
Tyding og bruk
kjede av ringar
eller liknande
som heng fast i kvarandre
;
lekkje
(
1
I
, 1)
som etterledd i ord som
fotlenkje
trælelenke
urlenkje
noko som hindrar eller avgrensar nokon
;
band
(
1
I
, 1)
,
hindring
(2)
i IT: kopling mellom to elektroniske dokument med internettadresse
Døme
klikkbar lenkje
som etterledd i ord som
hyperlenkje
Faste uttrykk
bryte lenkjene
frigjere seg
leggje i lenkjer
arrestere
(1)
ta vekk fridom
smi i hymens lenkjer
vie
(5)
(ektepar)
Artikkelside
lekkje
1
I
,
lekke
1
I
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
jamfør
norrønt
hlekkir
, av
hlekkr
‘lekk’
Tyding og bruk
band, kjede av (metall)ringar
eller liknande
som heng fast i kvarandre
;
lenkje
(
1
I
, 1)
Døme
lekkja til eit armbandsur
som etterledd i ord som
garnlekkje
hundelekkje
jernlekkje
sølvlekkje
òg i
overført tyding
: noko som hindrar eller avgrensar nokon
;
band
(
1
I)
,
hindring
(2)
Faste uttrykk
bryte lekkjene
frigjere seg
leggje i lekkjer
arrestere
(1)
i overført tyding: ta vekk fridom
Artikkelside
gneiste
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
gneisti
Tyding og bruk
brennande
eller
lysande partikkel frå eld eller elektrisk utlading (som fyk i lufta)
Døme
det fyk gneistar frå bålet
;
det sprutar gneistar frå vognhjulet
;
elektrisk gneiste
sterk kjensle av oppgløding som inspirerer til handling
;
glød
(2)
Døme
mangle gneisten
byrjing til vekst eller utvikling
;
kime
(
1
I
, 2)
, start
Døme
gneistane til fridom
svakt teikn
;
snev
Døme
det finst ikkje ein gneiste av von
Faste uttrykk
slå gneistar
sende ut gneistar
hamaren slo gneistar
stråle ut eller kalle fram sterke kjensler
det slo gneistar mellom dei
;
han skreiv så det slo gneistar
sprute gneistar
sende ut gneistar
det spruta gneistar frå toget
syne sterk kjensle, særleg sterkt sinne
han spruta gneistar av sinne
;
det spruta gneistar av konfrontasjonane mellom dei
Artikkelside
frø
1
I
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
frjó
og
fræ
Tyding og bruk
(liten, tørr) plantedel som inneheld emne til ny plante
;
frøemne som er omlaga etter frøinga
Døme
planta utviklar frø
byrjing
(2)
,
kime
(
1
I
, 2)
Døme
det første frøet til fridom
ung skapning som er spire til noko
;
yngel, barn, ungdom
Døme
eit ungt, lite frø
som etterledd i ord som
bøllefrø
Faste uttrykk
gå i frø
lage frø (og blomstre av)
i
overført tyding
, om folk: miste evna til å utvikle seg, stagnere, stivne
innsjå at konkurransen er for hard og gå i frø
setje frø
frø seg og øksle
Artikkelside
formyndarskap
substantiv
inkjekjønn eller hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
det at nokon har råderett over nokon
Døme
kjempe imot formyndarskapen
gruppe personar som regjerer for ein umyndig regent
;
overherredøme
Døme
ein formyndarskap som regjerer for kongen
utidig innskrenking av fridom
Døme
dette har ein smak av statleg formyndarskap
Faste uttrykk
setje under formyndarskap
(mellombels) ta ifrå ein stat eller region
sjølvråderett
som følgje av vanstyre
på grunn av den store skulda vart landet sett under formyndarskap
Artikkelside
diktarleg
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
som gjeld dikting og diktekunst
;
poetisk
Døme
diktarlege
evner
Faste uttrykk
diktarleg fridom
det å fri seg frå vanlege språkreglar av kunstnarlege omsyn
det at forfattarar ikkje er bundne av biografiske, historiske eller andre faktiske tilhøve i tekstane sine
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 6
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100