Avansert søk

5 treff

Bokmålsordboka 1 oppslagsord

forgrene, forgreine

verb

Opphav

fra tysk; av for- (2 og gren (1

Faste uttrykk

  • forgrene seg
    • få sidegrener;
      grene seg ut
      • veien forgrener seg;
      • treet har forgrenet seg
    • dele eller spre seg
      • virksomheten har forgrenet seg til flere land;
      • familien er vidt forgrenet

Nynorskordboka 4 oppslagsord

forgreine

forgreina

verb

Opphav

frå tysk; av for- (2 og grein (2

Faste uttrykk

  • forgreine seg
    • få sidegreiner;
      greine seg ut
      • elva forgreinar seg
    • dele eller spreie seg
      • ætta forgreina seg

forgreine seg

Tyding og bruk

Sjå: forgreine
  1. få sidegreiner;
    greine seg ut
    Døme
    • elva forgreinar seg
  2. dele eller spreie seg
    Døme
    • ætta forgreina seg

forgreina

adjektiv

Opphav

av forgreine

Tyding og bruk

delt i fleire greiner (2
Døme
  • eit forgreina nettverk

forgreining

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. Døme
    • forgreining av rota
  2. Døme
    • organisasjonen har mange forgreiningar