Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
10 treff

Bokmålsordboka 10 oppslagsord

fordring

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

det å fordre (2);
Eksempel
  • ha små fordringer;
  • gjøre fordring på noe;
  • innkassere sine fordringer;
  • utestående fordringer
Artikkelside

preklusivt proklama

Betydning og bruk

offentlig kunngjøring om at visse fordringer, særlig i dødsbo, faller bort hvis de ikke er anmeldt innen en oppgitt frist;
Artikkelside

utestående 2

adjektiv

Betydning og bruk

som en har til gode, som ikke er oppgjort
Eksempel
  • innkreve utestående fordringer – innkreve penger en har til gode;
  • ikke ha noe utestående med en – ikke være i strid med en, være på god fot med en
Artikkelside

preklusiv

adjektiv

Opphav

av prekludere

Faste uttrykk

  • preklusivt proklama
    offentlig kunngjøring om at visse fordringer, særlig i dødsbo, faller bort hvis de ikke er anmeldt innen en oppgitt frist
Artikkelside

innkassere

verb

Opphav

gjennom tysk einkassieren, fra italiensk incassare, in- oppfattet som norsk inn; jamfør inkasso

Betydning og bruk

  1. kreve inn
    Eksempel
    • innkassere fordringer;
    • hun innkasserte kontingenten
  2. ta imot et pengebeløp;
    tjene
    Eksempel
    • firmaet innkasserte en gevinst på 60 millioner kroner
  3. ta imot noe en mener en har rett på;
    bli tildelt
    Eksempel
    • innkassere den ene suksessen etter den andre;
    • innkassere æren for noe
Artikkelside

obligasjonsrett

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

del av formueretten som inneholder reglene om personlige fordringer og forpliktelser;
Artikkelside

nedskrive

verb

Betydning og bruk

  1. i regnskap: sette ned verdien på noe
    Eksempel
    • nedskrive utestående fordringer
  2. Eksempel
    • krona skal nedskrives
Artikkelside

fordringsløs, fordringslaus

adjektiv

Betydning og bruk

Artikkelside

arrest

substantiv hankjønn

Uttale

arˊest

Opphav

gjennom lavtysk, fra gammelfransk; se arrestere

Betydning og bruk

  1. i jus: midlertidig fengsling av person eller beslaglegging av gods
    Eksempel
    • ta arrest i utestående fordringer;
    • begjære arrest
  2. militært: vaktarrest, kakebu
  3. rom til å ha arrestanter i
    Eksempel
    • sitte i arresten
Artikkelside

prioritetsrekke

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

i jus: rekke av fordringer eller lignende som er ordnet etter fallende prioritet;
Artikkelside

Nynorskordboka 0 oppslagsord