Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
292 treff

Bokmålsordboka 131 oppslagsord

flate 2

verb

Betydning og bruk

gjøre flat
Eksempel
  • kurven er i ferd med å flate ut
Artikkelside

flate 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt flati, flata

Betydning og bruk

  1. flat mark, slette
    Eksempel
    • barna lekte nede på flaten
  2. flat side eller del av noe;
    flatt felt eller område
    Eksempel
    • vaske alle flater
  3. i geometri: overflate (1)
  4. Eksempel
    • publisere i alle flater;
    • markedsføring på alle flater
Artikkelside

flat

adjektiv

Opphav

norrønt flatr

Betydning og bruk

  1. lite eller ikke skrånende;
    Eksempel
    • flat mark;
    • se utover det flate landskapet;
    • huset har flatt tak;
    • veien var nokså flat;
    • sende en flat pasning
    • brukt som adverb
      • hun ligger flatt på ryggen
  2. uten store forhøyninger eller fordypninger;
    Eksempel
    • sitte på en flat stein;
    • en pram med flat bunn;
    • flat som et stuegulv;
    • slå med flat hånd
  3. tynn og bred;
    skiveformet
    Eksempel
    • en flat fisk
    • brukt som adverb
      • bli klemt flat;
      • jeg skal slå deg flat!
  4. Eksempel
    • hun ble nokså flat da hun fikk høre det
  5. Eksempel
    • flate revytekster
  6. med høy grad av likestilling og deltagelse i stedet for underordning;
    til forskjell fra hierarkisk
    Eksempel
    • flat organisering på arbeidsplassen;
    • den nye lederen varsler en flatere struktur
  7. om avgift, skatt eller lignende: som blir beregnet etter en fast prosentsats;
    til forskjell fra progressiv (2)
    Eksempel
    • flat skatt;
    • flat beskatning;
    • flate avgifter

Faste uttrykk

  • flat rente
    uforandret rente gjennom en hel periode
  • flatt batteri
    batteri som er utladet
  • flatt dekk
    dekk (på kjøretøy) som er uten luft
  • ikke fem flate øre
    ingen ting
    • hun fikk ikke fem flate øre for arbeidet
  • legge seg flat
    innrømme feil en har gjort
    • hun la seg flat og innrømmet kritikkverdige forhold
Artikkelside

fy flate

Betydning og bruk

brukt til å uttrykke beundring, avsky eller annen reaksjon;
Se: fy
Eksempel
  • det var gufne greier, fy flate!
Artikkelside

ikke fem flate øre

Betydning og bruk

ingen ting;
Se: flat
Eksempel
  • hun fikk ikke fem flate øre for arbeidet
Artikkelside

solflekk

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. mørkt parti på sola
  2. flekk av sollys som treffer en flate
    Eksempel
    • bukken stod urørlig midt i en solflekk
Artikkelside

vegg

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt veggr

Betydning og bruk

  1. loddrett avgrensning av en bygning utad;
    loddrett flate som skiller mellom rom
    Eksempel
    • skillevegg, stuevegg, yttervegg, tømmervegg;
    • luke i veggen mellom stua og kjøkkenet;
    • tapetsere, male en vegg;
    • rødmalte låvevegger;
    • skodda var tjukk som en vegg;
    • holde misnøyen innenfor husets fire vegger;
    • prate opp ad vegger og ned ad stolper – se stolpe (1
  2. (loddrett) side(flate)
    Eksempel
    • bukvegg, fjellvegg, sylindervegg

Faste uttrykk

  • bort i/borti staur og vegger
    riv ruskende galt
    • tilbudet var helt bort i staur og vegger;
    • beløpet er borti staur og vegger
  • bort i/borti veggene
    fullstending meningsløst;
    urimelig (1)
    • nedbemanningen var helt bort i veggene;
    • forslaget er borti veggene
  • male fanden på veggen
    svartmale tilstanden eller framtiden
  • møte veggen
    gå tom for krefter;
    bli utbrent (2)
  • sette til veggs
    stoppe motparten i en diskusjon eller lignende med vanskelige spørsmål eller svært overbevisende argumenter slik at hen blir svar skyldig
  • stange/renne hodet mot veggen
    møte uovervinnelige hindringer
    • hun stanget hodet mot veggen i jakten på suksess;
    • da gikk de trøtt av å renne hodet mot veggen
  • vegg i vegg
    ved siden av hverandre (som naboer)
    • de bodde vegg i vegg;
    • vi hadde kontor vegg i vegg
Artikkelside

vater

substantiv intetkjønn

Opphav

kortform av vaterpass

Betydning og bruk

  1. instrument som viser om en flate er vannrett (2 (eller loddrett (1));
  2. vannrett stilling

Faste uttrykk

  • i vater
    • i vannrett (2 stilling
      • passe på at gulvet blir i vater
    • i (mental) balanse
      • hun følte seg ikke helt i vater
  • ute av vater
    • ikke lenger i vannrett (2 stilling
      • taket er ute av vater
    • i (mental) ubalanse
      • mannen framsto helt ute av vater da ambulansen kom;
      • verden oppleves litt ute av vater for tiden
Artikkelside

skråplan

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

  1. plan (2, 1) som står på skrå;
    flate som heller
  2. tilværelse med uheldig utvikling

Faste uttrykk

  • havne/komme på skråplanet
    komme galt av sted i livet
    • flere ungdommer havner på skråplanet;
    • de hjalp mennesker som hadde kommet på skråplanet
Artikkelside

skrukk

substantiv hankjønn

Opphav

beslektet med norrønt skrokkr ‘sammenskrumpet kropp’

Betydning og bruk

ujevnhet på en flate;
rynke, fold
Eksempel
  • ha skrukker i skallen;
  • få en skrukk på kjolen

Faste uttrykk

  • i skrukk
    sammenstuet, krøllete (2)
  • skrukk i skrukk
    med mange skrukker
    • dressen er skrukk i skrukk etter et par timers bruk
Artikkelside

Nynorskordboka 161 oppslagsord

flate 3

flata

verb
kløyvd infinitiv: -a

Tyding og bruk

gjere flat
Døme
  • flate av kanten;
  • kurva flatar seg ut
Artikkelside

flate 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt flati, flata

Tyding og bruk

  1. flat mark, slette
    Døme
    • ungane leika nedpå flata
  2. flat del eller side av noko;
    flatt felt eller område
    Døme
    • vi må desinfisere alle flatene
  4. Døme
    • sende i alle flater
Artikkelside

flate 2

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt flati

Tyding og bruk

flat mark, slette
Artikkelside

flat 2

adjektiv

Opphav

norrønt flatr

Tyding og bruk

  1. lite eller ikkje skrånande;
    Døme
    • flat mark;
    • eit bygg med flatt tak;
    • ein flat veg;
    • tomtene ligg i flatt terreng;
    • sende ei flat pasning
    • brukt som adverb
      • garden ligg flatt og fint
  2. utan store forhøgningar eller fordjupingar;
    Døme
    • ein båt med flat botn;
    • ho sette seg på den flate steinen;
    • løpe ned den flate skråninga;
    • flat som ei fjøl;
    • slå med flat hand
  3. tynn og brei;
    skiveforma
    Døme
    • ei lita flat pakke
    • brukt som adverb
      • bli klemd flat;
      • slå nokon flat
  4. Døme
    • han vart flat da vi avslørte han
  5. Døme
    • ein flat vits
  6. med høg grad av jamstilling og deltaking i staden for underordning;
    til skilnad frå hierarkisk
    Døme
    • den flate strukturen i mange norske verksemder;
    • dei fekk flatare organisering på avdelinga
  7. om avgift, skatt eller liknande: som blir rekna ut etter ein fast prosentsats;
    til skilnad frå progressiv (2)
    Døme
    • flat skatt;
    • flat skattlegging;
    • flate avgifter

Faste uttrykk

  • flat rente
    uforandra rente over eit visst tidsrom
  • flatt batteri
    batteri som er utladd
  • flatt dekk
    dekk (på køyretøy) utan luft i
  • ikkje fem flate øre
    ingen ting
    • det har ikkje vorte løyvd fem flate øre til prosjektet
  • leggje seg flat
    vedgå ein feil
    • det hjelper lite å leggje seg flat når det ikkje får konsekvensar
Artikkelside

åre 2, år 2

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt æðr

Tyding og bruk

  1. kanal som leier blod eller lymfe i ein menneske- eller dyrekropp;
  2. i botanikk: kanal i plante som fører væske rundt til dei ulike delane av planta
  3. veg med mykje ferdsle
  4. Døme
    • ha ei poetisk åre
  5. kanal, holrom under jordoverflata som det kan flyta vatn gjennom;
    jamfør vassåre
  6. gang, kanal i fjell som er fylt med eit anna (og meir verdifullt) stoff enn omgjevnadene
  7. smal stripe med annan farge enn omgjevnadene i ei flate
    Døme
    • marmor med mørkare årer
  8. hol ribbe i insektveng
Artikkelside

plattform

substantiv hokjønn

Opphav

av fransk plat ‘flat’ og forme ‘form’

Tyding og bruk

  1. stor konstruksjon som er bygd for utvinning av olje og gass til havs
  2. opphøgd flate til å stå på eller setje noko på;
    Døme
    • plattforma på jernbanestasjonen
  3. grunnlag, utgangspunkt;
    Døme
    • ei politisk plattform
  4. i IT: maskinvare eller programvare som kan nyttast til eit visst avgrensa sett av program, applikasjonar, innhald og liknande
    Døme
    • digitale plattformer som mobil og nettbrett
Artikkelside

trykk 3

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. det å trykkje (1);
    kraft som verkar inn mot ei flate, eit punkt eller liknande;
    Døme
    • trykket mot underlaget;
    • det er dårleg trykk på springvatnet;
    • kjenne eit trykk for brystet
  2. stor interesse;
    pågang
    Døme
    • det er stort trykk på snøggbåtane i turistsesongen;
    • no blir det full trykk på treninga;
    • få meir fart og trykk på arbeidet
  3. Døme
    • gje etter for trykket
  4. framheving av ei staving ved fonetiske middel;
    Døme
    • ordet har trykk på første staving
  5. framheving av eit ord i eit utsagn
    Døme
    • ho legg trykk på ordet «veldig»
  6. teknikk for å trykkje (5) tekst eller bilete
    Døme
    • ulike teknikkar innan trykk og måling
  7. bilete som er trykt
  8. mindre, trykt publikasjon;
    jamfør særtrykk
Artikkelside

vegg

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt veggr; samanheng med vidje

Tyding og bruk

  1. loddrett flate som skil mellom rom;
    loddrett avgrensing av ein bygning utetter
    Døme
    • døra i veggen mellom stova og kjøkkenet;
    • veggene på huset var raudmåla;
    • skodda var tjukk som ein vegg;
    • slikt snakk må ikkje kome utom veggene;
    • renne hovudet mot veggen – møte uovervinnelege hindringar;
    • framlegget er bort i veggene, bort i staur og vegger – meiningslaust;
    • sjå bort i femte veggen – sjå tomt framfor seg
  2. (loddrett) side(flate)
    Døme
    • bukvegg;
    • fjellvegg;
    • sylindervegg

Faste uttrykk

  • møte veggen
    brått gå tom for krefter;
    bli utbrend (2)
  • måle fanden på veggen
    svartmåle stoda eller framtida
  • setja til veggs
    stogga med overtydande argument
  • vegg i vegg
    ved sida av kvarandre
    • vi har budd vegg i vegg heile livet;
    • han arbeider vegg i vegg med meg
Artikkelside

vater

substantiv inkjekjønn

Opphav

kortform av vaterpass

Tyding og bruk

  1. instrument som syner om ei flate er vassrett (2 (eller loddrett (1));
  2. vassrett stilling

Faste uttrykk

  • i vater
    • i vassrett (2 stilling
      • montere taket heilt i vater
    • i (mental) balanse
      • han trong måndagen for å kome seg i vater etter helga
  • ute av vater
    • ikkje lenger i vassrett (2 stilling
      • benken er litt ute av vater
    • i (mental) ubalanse
      • han var heilt ute av vater da kona drog
Artikkelside

snitt 2

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå lågtysk, tysk av, lågtysk sniden, tysk schneiden ‘skjere’; samanheng med snide

Tyding og bruk

  1. det å snitte, skjere (snøgt) av eller inn i noko;
    Døme
    • sprette opp fisken med raske snitt
  2. flate som kjem fram ved gjennomskjering
    Døme
    • lengdesnitt;
    • tverrsnitt;
    • granske snittet der greina var avsaga;
    • snittet på ei bok – dei reinskorne bladkantane
  3. teikning, skisse som gjev att (i mindre målestokk) eit tenkt plan som skjer gjennom ein konstruksjon (maskin, bygning og liknande)
    Døme
    • eit snitt av motoren med namn på dei ulike delane
  4. bilete, figur skore(n) ut i tre
    Døme
    • tresnitt
  5. reiskap til å lage gjenge med
    Døme
    • gjengesnitt
  6. måte som noko er skore opp eller laga på
    Døme
    • ein dress med moderne snitt;
    • tobakk av fint snitt
    • i overført tyding:
      • ein kriminalroman av gammalt snitt
  7. Døme
    • finne på alle slags snitt
  8. Døme
    • halde ein fart på 60 km/t i snitt
Artikkelside
Side 1 av 17