Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
19 treff
Bokmålsordboka
14
oppslagsord
fjære
2
II
,
fjøre
2
II
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
fjara
Betydning og bruk
om havvann: bli lavere ved
fjære
(
1
I
, 1)
;
motsatt
flø
(
2
II)
Eksempel
det
fjærer
;
sjøen fjærer
Artikkelside
fjære
3
III
,
fjøre
3
III
verb
Vis bøyning
Opphav
av
fjær
Betydning og bruk
være elastisk
;
ha god
svikt
(1)
Eksempel
madrassen fjærer
brukt som
adjektiv
gå med fjærende skritt
;
et fjærende dansegulv
Artikkelside
fjære
1
I
,
fjøre
1
I
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
fjara
, opprinnelig ‘det at havet fjerner seg’
;
beslektet
med
fjern
Betydning og bruk
periodisk fall i vannstanden i havvann
;
fallende sjø
Eksempel
flo og fjære påvirker isen i fjordene
laveste vannstand når sjøen har falt
;
lavvann
Eksempel
tre meters høydeforskjell mellom flo og
fjære
del av strand som er tørr ved lavvann
Eksempel
plukke skjell i fjæra
;
livet i fjæra
Faste uttrykk
fjære sjø
fjære
(
1
I
, 2)
,
lavvann
Artikkelside
fjære sjø
Betydning og bruk
fjære
(
1
I
, 2)
,
lavvann
;
Sjå:
fjære
Artikkelside
lavvann
,
lavvatn
,
lågvann
,
lågvatn
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
laveste vannstand ved den periodiske tidevannsvariasjonen i havet
;
fjære
(
1
I
, 2)
Eksempel
det er
lavvann
to ganger i døgnet
Artikkelside
leire
1
I
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
leira
Betydning og bruk
fuktig, elastisk og formbar jordart som blir hard når den tørkes
eller
brennes, og som
blant annet
brukes til keramikk
som etterledd i ord som
blåleire
kvikkleire
flat, leirete strandgrunn eller sjøbunn som ligger tørr ved fjære sjø
Artikkelside
ebbe
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
fra
lavtysk
eller
tysk
‘tilbakegang’
Betydning og bruk
fjære
(
1
I
, 2)
,
lavvann
;
til forskjell fra
flo
(
2
II)
Eksempel
livet i sjøkanten er styrt av flo og ebbe
Artikkelside
tidevann
,
tidvatn
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
regelmessig veksling i vannstanden i havet, flo og fjære
Artikkelside
tidevannsforskjell
,
tidvassforskjell
,
tidvatnforskjell
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
forskjellen mellom flo og fjære
Artikkelside
nipptid
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
tid da det er minst forskjell mellom
flo
(
2
II
, 2)
og
fjære
(
1
I
, 2)
;
jamfør
nippflo
Artikkelside
Nynorskordboka
5
oppslagsord
fjøre
2
II
,
fjære
2
II
fjøra, fjæra
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
fjara
Tyding og bruk
om havvatn: bli lågare ved
fjøre
(
1
I
, 1)
;
motsett
flø
(
4
IV
, 1)
Døme
det fjørar
;
sjøen fjørar
bli liggjande berr
eller
på tørt land ved fallande sjø
Døme
skjeret fjørar
;
båten fjørar opp
ebbe ut
;
svinne
;
minke
Døme
dagen fjøra bort
;
livet fjøra ut
Artikkelside
fjøre
1
I
,
fjære
1
I
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
fjara
,
opphavleg
‘det at havet fjernar seg’
;
samanheng
med
fjern
Tyding og bruk
periodisk fall i høgda på havvatn
;
fallande sjø
Døme
flod og
fjøre
påverkar isen i fjordane
lågaste vasstand når sjøen har falle
;
lågvatn
Døme
det er
fjøre
klokka to
del av strand der sjøen flør og fell
Døme
livet i fjøra
Faste uttrykk
fjøre sjø
fjøre
(
1
I
, 2)
,
lågvatn
frå fjell til fjøre
alle stader
Artikkelside
utfall
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
tyding
3 frå
tysk
Tyding og bruk
rask rørsle ut frå ein sjølv mot noko
Døme
fektaren gjorde små utfall
åtak
;
skarp kritikk
Døme
kome med (harde) utfall mot planen, mot dei styrande
resultat
,
utgang
,
slutt
(
1
I)
Døme
utfallet av drøftingane, valet
;
krisa fekk eit lykkeleg utfall
straum
eller
vind frå land, ut fjorden, særleg på fjære sjø
;
òg: fjære sjø
utløp
,
os
(
2
II)
Artikkelside
utfjære
,
utfjøre
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
full fjære
Artikkelside
tørr
,
turr
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
þurr
Tyding og bruk
som ikkje inneheld
eller
er dekt av (særleg mykje) væte
;
fri for væske, ikkje våt, ikkje fuktig
;
uttørka
Døme
klesvasken er
tørr
;
tørt høy, korn
;
tørr
ved
;
vere
tørr
på føtene
–
ikkje våt
;
skifte på seg tørt
–
tørre klede
;
den grana er
tørr
–
inntørka på rot, død
;
halde krutet tørt
;
tørr
jord
;
tørr
nysnø
;
tørr
luft
;
vegen er
tørr
att etter regnet
;
det er tørt (i skogen) i sommar
;
tørt vêr, klima
;
ein
tørr
sommar
;
bekken er
tørr
–
utan vatn
;
tørre
kaker
;
tørt brød
–
med lite væskeinnhald
;
ha ein god og
tørr
kjellar
;
maten må stå tørt
;
gå
tørr
–
om mjølkedyr: ikkje gje mjølk, vere oppsina
;
eit tørt gjestebod
–
alkoholfritt
;
vere
tørr
i munnen, halsen
;
tørr
hud
–
med lite feittstoff
;
tørt hår
;
gråte
tørre
tårer
–
etter norr: ikkje sørgje
som vatnet ikkje når
;
som er på landjorda
Døme
båten står
tørr
–
slik at floda ikkje når han
;
skjeret fell tørt ved fjære sjø
;
kome på tørt land
el.
tørr grunn
–
på landjorda
skrinn
,
mager
(
2
II)
Døme
ei
tørr
bygd
;
ein mager og
tørr
mann
om vin: sec, skarp, bitter, snerpande, ikkje søt
om lyd:
skarp
(
2
II)
, knirkande
Døme
tørr
stemme
;
tørr
latter
utan (vanleg) tilhøyr, utan tillegg
;
snau
(
2
II)
,
berr
,
naken
;
nøktern
,
objektiv
(
2
II)
Døme
ete maten
tørr
el.
ete tørt
–
ete utan drikke til,
jamfør
tyd. 1
;
ete brødet tørt
–
utan drikke til; utan smør el. pålegg i det heile
;
fange fisk med
tørre
fingrane
;
gå laus på
tørre
veggene
;
dette er dei
tørre
tala, fakta
–
utan kommentarar el. tilleggsopplysningar
;
turre
sanninga
;
sagt med
tørre
ord
kort, lakonisk, uttrykkslaus, (med vilje) kjølig
Døme
eit tørt svar
;
«å, er det slik,» sa ho tørt
keisam
,
dåmlaus
,
upersonleg
Døme
eit tørt fagspråk
;
ei
tørr
bok, framstilling
;
ein
tørr
førelesar
lite intelligent
;
tungnæm
sparsam
,
knipen
Faste uttrykk
bli tørr
om småbarn: ikkje væte seg
ha sitt på det tørre
vere sikra, ha gardert seg
halde seg tørr
hindre at ein blir våt
avstå frå alkohol eller anna rusmiddel
korkje vått eller tørt
korkje drikke eller mat
eg fekk ikkje i meg korkje vått eller tørt
på tørre nevar
utan våpen
tørr bak øyra
vaksen, med naudsynt røynsle
ho har berre så vidt fylt 18 og er knapt tørr bak øyra
;
han er framleis ikkje tørr bak øyra
tørr hoste
hoste utan losna slim
tørr humor
humor framstilt alvorleg og uttrykkslaust (for å skape verknad)
tørr mat
mat utan drikke til,
jamfør
tyd. 6 og
tørrmat
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 2
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100