Avansert søk

53 treff

Bokmålsordboka 0 oppslagsord

Nynorskordboka 53 oppslagsord

fiskar

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

person som driv fiske

fiske 2

fiska

verb

Opphav

norrønt fiska

Tyding og bruk

  1. fange fisk
    Døme
    • vere ute på sjøen og fiske;
    • fiske med sluk;
    • fiske sei
  2. hente opp, hale opp (særleg frå vatn)
    Døme
    • fiske perler;
    • fiske opp lua frå vatnet;
    • fiske ein nøkkel opp av lomma
  3. prøve å oppnå noko (med å smiske eller liknande)
    Døme
    • fiske etter ros

Faste uttrykk

  • fiske i rørt vatn
    utnytte ein forvirra situasjon til eigen fordel

fiske 3

fiska

verb

Tyding og bruk

feste og heise med fisk (2, 2)
Døme
  • fiske ankeret

fisk 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt fiskr

Tyding og bruk

  1. virveldyr som lever i vatn og pustar med gjeller
    Døme
    • det var sju fiskar i garnet;
    • haiane høyrer til fiskane
    • brukt i ikkje-teljeleg tyding:
      • få mykje fin fisk;
      • fisken er ikkje på bit
  2. matvare av fisk (1, 1)
    Døme
    • kokt fisk;
    • ha fisk til middag
  3. Døme
    • auren er raud i fisken
  4. i astrologi: person som er fødd i stjerneteiknet Fiskane (mellom den 19. februar og 20. mars)
    Døme
    • ho er fisk

Faste uttrykk

  • falle i fisk
    mislykkast
  • fast i fisken
    • spenstig, stø
      • bilen er stramt sett opp og fast i fisken
    • som ikkje gjev etter for press
      • han må vere tydeleg på kva han vil, vere fast i fisken
  • frisk som ein fisk
    heilt frisk
  • kald fisk
    hard og omsynslaus person
  • korkje fugl eller fisk
    korkje det eine eller det andre
  • laus i fisken
    veik, slapp
  • ta for god fisk
    godta som godt nok
  • trivast som fisken i vatnet
    vere i sitt rette element;
    ha det bra

fisk 2

substantiv hankjønn

Opphav

av fransk ficher ‘feste’

Tyding og bruk

  1. forsterking kring luker og liknande på båtdekk
  2. krok til å heise anker med

snurpar

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

fartøy eller fiskar som driv fiske med snurpenot

sugekopp

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. skål- eller koppforma reiskap til å suge opp væske eller liknande med
    Døme
    • røyrleggjaren hadde med seg ein sugekopp
  2. skål- eller koppforma reiskap av gummi eller liknande som ved hjelp av vakuum (1) festar seg på ulike underlag
    Døme
    • mobilhaldaren skal festast på ruta med sugekopp;
    • barnet vart forløyst med sugekopp og tang
  3. skål- eller koppforma hudparti hos visse dyr og fiskar som dei syg seg fast til underlaget med
    Døme
    • blekkspruten har sugekoppar

tjuvfiskar

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

person som fiskar utan fiskekort eller utanfor sesongen

torskefamilie

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

i bunden form eintal: familie av fiskar med langstrakt kropp og eit relativt stort hovud, der mange av artane er viktige matfiskar;
Gadidae

strandsitjar, strandsittar

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

om eldre forhold: person (særleg fiskar eller sjømann) som bur ved sjøen og eig hus på leigd tomt