Avansert søk

52 treff

Bokmålsordboka 0 oppslagsord

Nynorskordboka 52 oppslagsord

fiskar

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

person som driv fiske

fiske 2

fiska

verb

Opphav

norrønt fiska

Tyding og bruk

  1. fange fisk
    Døme
    • vere ute på sjøen og fiske;
    • fiske med sluk;
    • fiske sei
  2. hente opp, hale opp (særleg frå vatn)
    Døme
    • fiske perler;
    • fiske opp lua frå vatnet;
    • fiske ein nøkkel opp av lomma
  3. prøve å oppnå noko (med å smiske eller liknande)
    Døme
    • fiske etter ros

Faste uttrykk

  • fiske i rørt vatn
    utnytte ein forvirra situasjon til eigen fordel

fiske 3

fiska

verb

Tyding og bruk

feste og heise med fisk (2, 2)
Døme
  • fiske ankeret

fisk 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt fiskr

Tyding og bruk

  1. virveldyr som lever i vatn og pustar med gjeller
    Døme
    • det var sju fiskar i garnet;
    • haiane høyrer til fiskane
    • brukt i ikkje-teljeleg tyding:
      • få mykje fin fisk;
      • fisken er ikkje på bit
  2. matvare av fisk (1, 1)
    Døme
    • kokt fisk;
    • ha fisk til middag
  3. Døme
    • auren er raud i fisken
  4. i astrologi: person som er fødd i stjerneteiknet Fiskane (mellom den 19. februar og 20. mars)
    Døme
    • ho er fisk

Faste uttrykk

  • falle i fisk
    mislykkast
  • fast i fisken
    • spenstig, stø
      • bilen er stramt sett opp og fast i fisken
    • som ikkje gjev etter for press
      • han må vere tydeleg på kva han vil, vere fast i fisken
  • frisk som ein fisk
    heilt frisk
  • kald fisk
    hard og omsynslaus person
  • korkje fugl eller fisk
    korkje det eine eller det andre
  • laus i fisken
    veik, slapp
  • ta for god fisk
    godta som godt nok
  • trivast som fisken i vatnet
    vere i sitt rette element;
    ha det bra

fisk 2

substantiv hankjønn

Opphav

av fransk ficher ‘feste’

Tyding og bruk

  1. forsterking kring luker og liknande på båtdekk
  2. krok til å heise anker med

tjuvfiskar

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

person som fiskar utan fiskekort eller utanfor sesongen

torskefamilie

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

i bunden form eintal: familie av fiskar med langstrakt kropp og eit relativt stort hovud, der mange av artane er viktige matfiskar;
Gadidae

strandsitjar, strandsittar

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

om eldre forhold: person (særleg fiskar eller sjømann) som bur ved sjøen og eig hus på leigd tomt

spøkjelsesteine, spøkelsesteine

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

bortkomen teine som kan fange opp søppel eller sjødyr og fiskar
Døme
  • krabbar kan bli fanga i spøkjelsesteiner

draug

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt draugr

Tyding og bruk

i folketru: attergangar (1) (særleg etter ein drukna);
havvette (ofte med skapnad som ein fiskar) som ror ein halv båt og varslar død