Avansert søk

21 treff

Bokmålsordboka 10 oppslagsord

fersken 1

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom tysk; fra latin ‘persisk (eple)'

Betydning og bruk

  1. saftfull, rødgul frukt med hårete skall og stor stein av ferskentre;
    jamfør nektarin

fersken 2

substantiv ubøyelig

Opphav

av fersk

Faste uttrykk

på fersken

Betydning og bruk

mens en gjør noe galt;
Sjå: fersken

på fersk gjerning

Betydning og bruk

mens en gjør noe galt;
Eksempel
  • butikktyven ble tatt på fersk gjerning

langfingret, langfingra

adjektiv

Betydning og bruk

  1. med lange fingrer
  2. Eksempel
    • de tok en langfingret kunde på fersken

nektarin

substantiv hankjønn

Opphav

av nektar og -in (1

Betydning og bruk

steinfrukt som ligner fersken og har glatt skall og gult fruktkjøtt

gjerning

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt gerningr

Betydning og bruk

  1. arbeid, virksomhet, syssel
    Eksempel
    • min daglige gjerning;
    • gå til sin gjerning
  2. det å gjøre noe;
    handling
    Eksempel
    • i ord og gjerning;
    • gjøre gode gjerninger;
    • åndens og håndens gjerning

Faste uttrykk

  • på fersk gjerning
    mens en gjør noe galt;
    på fersken
    • butikktyven ble tatt på fersk gjerning

ferskentre

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

tre i rosefamilien med lyserøde blomster som gir fersken (1, 2);
Prunus persica

fersk

adjektiv

Opphav

av lavtysk versch, norrønt ferskr; samme opprinnelse som frisk (2

Betydning og bruk

  1. som ikke har begynt å tape seg, tørke, visne eller lignende;
    nylig hendt, laget eller tilberedt;
    Eksempel
    • fersk maling;
    • ferske boller;
    • ferske spor;
    • ferske nyheter
  2. som ikke er salt eller saltet
    Eksempel
    • fersk sild;
    • ferskt vann
  3. uerfaren, ny;
    Eksempel
    • ferske fjes;
    • han var fersk i faget

Faste uttrykk

  • på fersk gjerning
    mens en gjør noe galt;
    på fersken
    • butikktyven ble tatt på fersk gjerning

ferskenfarget, ferskenfarga

adjektiv

Betydning og bruk

lys rødoransje;
som har farge som en fersken (1, 2)

Nynorskordboka 11 oppslagsord

fersken 1

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom tysk; frå latin ‘persisk (eple)'

Tyding og bruk

  1. saftfull, raudgul frukt med hårete skal og stor stein av ferskentre;
    jamfør nektarin

fersken 2

substantiv ubøyeleg

Faste uttrykk

fersken 3

adjektiv

Opphav

av fersk

Tyding og bruk

Døme
  • fersken mjølk

på fersken

Tyding og bruk

medan ein gjer noko gale;
Sjå: fersken

på fersk gjerning

Tyding og bruk

medan ein gjer noko gale;
Døme
  • han vart teken på fersk gjerning av politiet

gjerning

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt gerning; av gjere

Tyding og bruk

  1. verksemd, verk, syssel, arbeid, virke
    Døme
    • passe si daglege gjerning;
    • ha ei meiningsfylt gjerning
  2. (einskild) handling, gjerd (1), dåd
    Døme
    • i ord og gjerningar;
    • gjere gode gjerningar

Faste uttrykk

  • på fersk gjerning
    medan ein gjer noko gale;
    på fersken
    • han vart teken på fersk gjerning av politiet

fersk

adjektiv

Opphav

av lågtysk versch, norrønt ferskr; same opphav som frisk (2

Tyding og bruk

  1. som ikkje har begynt å tape seg, tørke, visne eller liknande;
    nyss hend, gjord eller tillaga;
    Døme
    • ferskt brød;
    • fersk mjølk;
    • ein fersk rapport;
    • ferske nyhende
  2. som ikkje er salt eller salta
    Døme
    • fersk fisk;
    • ferskt vatn
  3. urøynd, ny;
    Døme
    • han er fersk i jobben;
    • ho er fersk noregsmeister;
    • ferske namn i politikken

Faste uttrykk

  • på fersk gjerning
    medan ein gjer noko gale;
    på fersken
    • han vart teken på fersk gjerning av politiet

ferskentre

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

tre i rosefamilien med lyseraude blomstrar som gjev fersken (1, 2);
Prunus persica

ferskenfarga

adjektiv

Tyding og bruk

lys raudoransje;
som har farge som ein fersken (1, 2)

nektarin

substantiv hankjønn

Opphav

av nektar (2 og -in (1

Tyding og bruk

steinfrukt som liknar fersken og har glatt skal og gult fruktkjøt