Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
20 treff

Bokmålsordboka 9 oppslagsord

fan 1

substantiv hankjønn

Uttale

fænn eller  fæn

Opphav

fra engelsk , kortform av fanatic ‘fanatiker’

Betydning og bruk

ivrig beundrer;
jamfør fans
Eksempel
  • hun er fan av Brann;
  • han har alltid vært fan av Elvis;
  • popartister får brev fra fans over hele verden
Artikkelside

fan 2

substantiv hankjønn

Opphav

samme opprinnelse som faen (1

Betydning og bruk

Artikkelside

fanden 1

substantiv hankjønn

Opphav

trolig av frisisk fannen ‘frister’

Betydning og bruk

  1. personifikasjon av det onde;
    i bestemt form entall: Guds motstander, Djevelen
    Eksempel
    • hun fryktet verken Gud eller Fanden
  2. brukt i banning;
    Eksempel
    • fanden ta deg!
    • se for fanden til å skjerpe dere!

Faste uttrykk

  • dra fanden i vold
    fare langt bort
  • fanden er løs
    alt går galt
  • fanden og hans oldemor
    alle onde krefter
  • fanden vet
    hvem vet;
    det er uvisst
    • fanden vet hva de ser i ham
  • før fanden har fått sko på
    svært tidlig på dagen
  • gi fanden lillefingeren
    gi litt etter
  • male fanden på veggen
    svartmale tilstanden eller framtiden
  • som fanden leser Bibelen
    på en vrang og ondsinnet måte eller på en måte som er til fordel for en selv
Artikkelside

fanken, fankeren

substantiv hankjønn

Opphav

trolig med lavtysk diminutivssuffiks -ken; av fan (2

Betydning og bruk

Eksempel
  • fanken heller;
  • det er fanken ikke lett
Artikkelside

faen 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt fjándinn

Betydning og bruk

  2. brukt forsterkende i spørsmål
    Eksempel
    • hva faen skal det bety?
    • hvem faen er det?
  3. brukt i uttrykk med visse verb i konjunktiv (1)
    Eksempel
    • faen spare!
    • faen ta deg!
    • det går faen ta meg ikke an;
    • han dukker faen steike meg opp;
    • nå nå du faen skjære meg ta deg sammen
  4. brukt i uttrykk som betegner en person
    Eksempel
    • en fattig faen;
    • en sleip faen

Faste uttrykk

  • det er som faen
    det er utgjort
  • faen i helvete
    brukt for å uttrykke sinne
    • faen i helvete, så kaldt det er!
    • hold kjeft, for faen i helvete!
  • faen meg
    brukt for å forsterke et utsagn
    • nå får det faen meg være nok
  • for faen
    brukt for å forsterke et utsagn
    • la meg for faen få litt fred
  • full av faen
    ondskapsfull
  • gi faen
    ikke bry seg
    • jeg sa han skulle gi faen
  • gi faen i
    ikke bry seg om;
    være likegyldig til
  • gi faen med fett på
    være fullstendig likegyldig til
  • gå en faen i
    få lyst til å gjøre noe galt
    • det gikk en faen i henne
  • ikke faen
    neimen
    • ikke faen om jeg betaler så mye
  • jeg vet da faen
    (opphavlig det vet da faen ‘det er det bare faen som vet’) brukt for å uttrykke uvisshet og ansvarsfraskrivelse
  • som faen
    med stor kraft;
    intenst
    • sjalu som faen;
    • løpe som faen;
    • vi jobber som bare faen
Artikkelside

fanbrev

substantiv intetkjønn

Opphav

av fan (1

Betydning og bruk

brev fra en fan (1;
Artikkelside

blodfan

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

ivrig, trofast fan (1
Artikkelside

fanklubb

substantiv hankjønn

Opphav

av fan (1

Betydning og bruk

klubb for fans av person, gruppe eller lignende
Eksempel
  • melde seg inn i fanklubben
Artikkelside

fans

substantiv hankjønn

Uttale

fanns eller  fænns

Opphav

opprinnelig flertall av fan (1

Betydning og bruk

tilhengerskare til en person, gruppe eller lignende
Eksempel
  • fansen møtte opp på konserten
Artikkelside

Nynorskordboka 11 oppslagsord

fan 1

substantiv hankjønn

Uttale

fænn eller  fæn

Opphav

frå engelsk , kortform av fanatic ‘fanatikar’

Tyding og bruk

ivrig beundrar;
jamfør fans
Døme
  • han er fan av Viking;
  • dei var fans av serien;
  • fanane storma mot bilen til popstjerna
Artikkelside

fan 2

substantiv hankjønn

Opphav

same opphav som faen (1

Tyding og bruk

Artikkelside

fanden 1

substantiv hankjønn

Opphav

truleg av frisisk fannen ‘freistar’

Tyding og bruk

  1. personifikasjon av det vonde;
    i bunden form eintal: Guds motstandar, Djevelen
    Døme
    • han fryta verken Gud eller Fanden
  2. brukt i banning;
    Døme
    • fanden ta dykk!
    • sjå for fanden til å kome deg vekk herifrå!

Faste uttrykk

  • dra fanden i vald
    fare langt bort
  • fanden er laus
    alt går gale
  • fanden og hans oldemor
    alle vonde krefter
  • fanden veit
    kven veit;
    det er uvisst
    • fanden veit kor han er blitt av
  • før fanden har fått sko på
    svært tidleg på dagen
  • gje fanden veslefingeren
    gje litt etter
  • måle fanden på veggen
    svartmåle stoda eller framtida
  • som fanden les Bibelen
    på ein vrang og vondsinna måte eller på ein måte som er til fordel for ein sjølv
Artikkelside

fanken

substantiv hankjønn

Opphav

truleg med lågtysk diminutivssuffiks -ken; av fan (2

Tyding og bruk

Døme
  • det var som fanken!
Artikkelside

faen 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt fjándinn

Tyding og bruk

  2. brukt forsterkande i spørsmål
    Døme
    • kva faen skulle eg gjere?
    • kven faen er du?
  3. brukt i uttrykk med visse verb i konjunktiv (1)
    Døme
    • faen steike!
    • faen ta deg!
    • no må han faen ta meg gje seg
  4. brukt i uttrykk som skildrar ein person
    Døme
    • ein fattig faen;
    • ein sleip faen

Faste uttrykk

  • det er som faen
    det er utgjort
  • eg veit da faen
    (opphavleg det veit da faen ‘det er det berre faen som veit’) brukt for å uttrykkje uvisse og ansvarsfråskriving
  • faen i helvete
    brukt for å uttrykkje sinne
    • det har eg faen i helvete ikkje gjort
  • faen meg
    brukt til å forsterke ei utsegn
    • det skal vi faen meg bli to om
  • for faen
    brukt for å forsterke ei utsegn
    • du kunne vel for faen ha reist deg
  • full av faen
    vondskapsfull
  • gje faen
    ikkje bry seg
    • ho lærte meg å gje faen
  • gje faen i
    vere likegyldig til;
    ikkje bry seg om
  • gje faen med feitt på
    vere fullstendig likegyldig til
  • gå ein faen i
    få lyst på å gjere noko gale
    • det gjekk ein faen i han
  • ikkje faen
    slett ikkje;
    neimen
    • ikkje faen om eg skal gjere det
  • som faen
    med stor kraft;
    intenst
    • tøff som faen;
    • det hastar som faen;
    • vere skuldig som berre faen
Artikkelside

fanbrev

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

brev frå ein fan (1;
Artikkelside

blodfan

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

ivrig, trufast fan (1
Artikkelside

hardnakka

adjektiv

Opphav

jamfør -nakka

Tyding og bruk

  1. om person: som ikkje let seg påverke eller endre;
    som ikkje vik frå haldningane eller prinsippa sine
    Døme
    • dei er hardnakka pasifistar;
    • ein hardnakka fan av artisten
    • brukt som adverb
      • han stod hardnakka på sitt
  2. om kamp eller forsvar: uthaldande, seig
    Døme
    • gjere hardnakka motstand
    • brukt som adverb
      • kjempe hardnakka
  3. om noko leitt eller ubehageleg: som ikkje vil gje seg;
    Døme
    • ein hardnakka influensa;
    • eit hardnakka rykte
Artikkelside

hardbarka

adjektiv

Opphav

opphavleg perfektum partisipp av barke (2

Tyding og bruk

  1. om person: forherda, tøff, hardhuda (2)
    Døme
    • ein hardbarka kar;
    • hardbarka kriminelle
  2. svært interessert i eller dedikert til ei sak;
    som ikkje vik frå
    Døme
    • ein hardbarka fan av serien;
    • hardbarka skeptikarar
Artikkelside

fanklubb

substantiv hankjønn

Opphav

av fan (1

Tyding og bruk

klubb for fans av person, fotballag eller liknande
Døme
  • starte fanklubb for ei popstjerne
Artikkelside
Side 1 av 2