Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillinger
Kontakt oss
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Enkelt søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøyde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjoner
konjunksjoner
subjunksjoner
interjeksjoner
Nullstill
Listevisning
Om avansert søk
3 treff
Bokmålsordboka
2
oppslagsord
fallent
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
av
italiensk
fallire
‘svikte, skuffe, bedra’
Betydning og bruk
person som har gått
fallitt
(
2
II)
Artikkelside
fallen
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
av
falle
(
2
II)
Betydning og bruk
som har falt (ned, bort
eller lignende
)
som etterledd i ord som
nyfallen
frafallen
syndig
;
som har brutt moralske normer
Eksempel
en
fallen
engel
brukt som etterledd i sammensetninger: som er slik av skapning, vekst eller utseende som førsteleddet sier
i ord som
tykkfallen
småfallen
brukt som substantiv:
død
(
2
II
, 1)
Eksempel
falne og sårede
Artikkelside
Nynorskordboka
1
oppslagsord
fallent
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
av
italiensk
fallire
‘svike, skuffe’
Tyding og bruk
person som har gått
fallitt
(
2
II)
Artikkelside