Bokmålsordboka
fallent
substantiv hankjønn
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
en fallent | fallenten | fallenter | fallentene |
Opphav
av italiensk fallire ‘svikte, skuffe, bedra’Betydning og bruk
person som har gått fallitt (2