Avansert søk

148 treff

Bokmålsordboka 3 oppslagsord

verb

Opphav

norrønt fǿða; samme opprinnelse som føde (2

Betydning og bruk

gi eller skaffe mat til;
fôre;
forsørge
Eksempel
  • fø en godt;
  • garden før fem kuer;
  • fø familien

Faste uttrykk

  • fø fram
    ale, fostre opp
    • fø fram en hest
  • fø opp
    ale, fostre opp
    • fø opp griser

brystbarn

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

barn som får eller er fødd opp på brystmelk;
til forskjell fra flaskebarn

flaskelam

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

lam som er fødd opp på melk fra flaske;

Nynorskordboka 145 oppslagsord

, føde 2

føda

verb

Opphav

norrønt fǿða

Tyding og bruk

  1. gje, skaffe mat til;
    fôre;
    forsørgje
    Døme
    • ein godt;
    • seg sjølv;
    • garden kan fem kyr;
    • på ein familie
  2. om kvinne (eller meir sjeldan hodyr): setje til verda
    Døme
    • eit barn;
    • ormen før levande ungar;
    • ho fødde i går;
    • utan smerte;
    • ho er fødd i 1950;
    • vere fødd blind;
    • fru Ås, fødd Olsen;
    • ingen er fødd meister
    • brukt som adjektiv
      • han er den fødde gjøglar
  3. Døme
    • tida før nye tankar

Faste uttrykk

  • bli fødd
    kome til verda
  • bli fødd på ny
    bli (åndeleg) atterfødd
  • fø fram
    ale eller fostre opp
    • fø fram ein kalv;
    • ho fødde fram ein son
  • fø opp
    ale eller fostre opp
    • fø opp 70 kje;
    • fø opp ungar
  • ikkje fødd i går
    slett ikkje urøynd;
    ikkje lett å lure

skorpion

substantiv hankjønn

Opphav

frå gresk

Tyding og bruk

  1. edderkoppdyr med giftbrodd i enden av bakkroppen, i ordenen Scorpiones
    Døme
    • ein giftig skorpion
  2. i astrologi: person som er fødd i stjerneteiknet Skorpionen (mellom 23. oktober og 21. november)
    Døme
    • ho er skorpion

-gen 2

adjektiv

Opphav

frå gresk ‘fødd, av ei viss art’; samanheng med gen

Tyding og bruk

  1. suffiks brukt til å lage adjektiv som fortel korleis noko er laga eller skapt;
    i ord som autogen og homogen
  2. suffiks i adjektiv som fortel om korleis noko blir laga eller framkalla;
    i ord som fotogen og patogen (2

tvilling

substantiv hankjønn

Opphav

samanheng med tvi- og tvenn

Tyding og bruk

  1. kvar av to som er fødde i same fødselen
    Døme
    • dei to er tvillingar;
    • dei fekk tvillingar
  2. kvar av to like gjenstandar eller fenomen som høyrer i hop eller opptrer saman
    Døme
    • p og tvillingen b er dei lettaste lukkelydane våre
  3. svoll (1) under huda nedst i ryggen
  4. i astrologi: person som er fødd i stjerneteiknet Tvillingane (mellom 21. mai og 21. juni)
    Døme
    • ho er tvilling

prematur

adjektiv

Opphav

frå latin ‘tidleg mogen’

Tyding og bruk

som kjem før rett eller venta tid;
for tidleg fødd
Døme
  • prematur fødsel
  • brukt som adverb:
    • barnet er fødd prematurt

vere fødd under ei lykkeleg stjerne

Tyding og bruk

vere fødd til hell og lykke (etter ei tru på at korleis stjernene står når ein person blir fødd, er avgjerande for den vidare lagnaden);
Sjå: stjerne

stjerneteikn

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. ein av tolv like store delar ekliptikken er inndelt i, knytt til eit stjernebilete i dyrekrinsen;
  2. stjerneteikn (1) sola stod i da eit menneske vart fødd
    Døme
    • stjerneteiknet hennar er Tyren
  3. stjernebilete i dyrekrinsen

stjernekikar, stjernekikkar

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. person som studerer stjernehimmelen
  2. barn som blir fødd med nakken bøygd bakover slik at andletet (og ikkje bakhovudet) kjem først ut

stjerne

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt stjarna; samanheng med astronom og stella

Tyding og bruk

  1. himmellekam som er synleg som ein lysande prikk på nattehimmelen
    Døme
    • ein klar himmel med millionar av stjerner;
    • i vest blinka ei stor stjerne
  2. Døme
    • få eit slag så ein ser stjerner
  3. noko som liknar ei stjerne (1)
    Døme
    • eit juletre med stjerne i toppen;
    • eit ord merkt med stjerne;
    • ein hest med stjerne i panna
  4. merke på kvalitet (der talet på stjerner seier noko om standarden)
    Døme
    • campingplassen har tre stjerner;
    • restauranten har fått ei stjerne
  5. person som skil seg ut som uvanleg god på sitt felt;
    vidkjend person
    Døme
    • ho var ei ny stjerne i langrennssporet;
    • han er ei stjerne i det vitskaplege miljøet

Faste uttrykk

  • ha ei høg stjerne
    vere godt likt;
    stå høgt i kurs
    • førelesaren har ei høg stjerne hos studentane
  • stjerne i boka/margen
    anerkjenning;
    ros
    • leiinga gav han ei stjerne i boka etter det vellykka prosjektet;
    • spelaren fekk ei stjerne i margen etter innsatsen på treninga
  • stjerner i auga
    auge som lyser av glede eller begeistring
  • stå skrive i stjernene
    vere fastsett av lagnaden
    • det stod ikkje akkurat skrive i stjernene at han skulle bli politikar
  • vere fødd under ei lykkeleg stjerne
    vere fødd til hell og lykke (etter ei tru på at korleis stjernene står når ein person blir fødd, er avgjerande for den vidare lagnaden)

friboren

adjektiv

Opphav

jamfør -boren

Tyding og bruk

  1. om eldre forhold: fødd fri
    Døme
    • friborne odelsmenn
  2. i overført tyding: ubunden (2), sjølvstendig
    Døme
    • ei friboren kvinne med mot og integritet