Avansert søk

3 treff

Bokmålsordboka 0 oppslagsord

Nynorskordboka 3 oppslagsord

etterlaten

adjektiv

Opphav

av etter (2 og perfektum partisipp av late (1

Tyding og bruk

som nokon lèt eller har late etter seg
Døme
  • etterlatne skrifter;
  • dei fann etterlate søppel på stranda
  • brukt som substantiv
    • dei etterlatne fekk mykje støtte i gravferda

etterlate

etterlata

verb

Tyding og bruk

la bli att etter seg;
Døme
  • etterlate seg spor;
  • etterlate seg ein stor formue;
  • konklusjonen etterlèt tvil;
  • den avlidne etterlét seg to søner

grasenke, grasenkje

substantiv hokjønn

Opphav

frå tysk; frå lågtysk opphavleg ‘jente som er vorten forført ute i det fri og deretter etterlaten’

Tyding og bruk

gift kvinne som partnaren for tida er bortreist frå
Døme
  • ho er grasenkje for tida