Avansert søk

675 treff

Bokmålsordboka 338 oppslagsord

elektrisk

adjektiv

Opphav

av nylatin electricus, (vis) electrica ‘elektrisk (kraft)’, laget av den engelske fysikeren W. Gilbert, 1540–1603; opprinnelig gresk elektron ‘rav’

Betydning og bruk

  1. som frambringer, inneholder, leder eller drives av elektrisitet
    Eksempel
    • elektrisk oppvarming;
    • elektrisk lys;
    • elektrisk ladning;
    • elektrisk gjerde;
    • elektriske artikler
    • brukt som adverb:
      • boligene varmes opp elektrisk
  2. i overført betydning: intenst, spent
    Eksempel
    • stemningen var elektrisk;
    • samspillet mellom de to var elektrisk

Faste uttrykk

  • elektrisk felt
    område der elektriske krefter virker;
    elektrisk kraftfelt
  • elektrisk fisk
    fisk som kan gi elektrisk støt
  • elektrisk stol
    apparat for å henrette dødsdømte ved elektriske støt
  • elektrisk støt
    brå muskelsammentrekning og smertefølelse en får når det går elektrisk strøm gjennom kroppen

synkronmotor

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

elektrisk motor som går synkront med vekselstrømmens vekslinger

svakstrøm

substantiv hankjønn

Opphav

av strøm

Betydning og bruk

elektrisk strøm med lav spenning;
til forskjell fra sterkstrøm

rock

substantiv hankjønn

Uttale

råkk

Opphav

av engelsk rock (music), av rock ‘rugge, gynge’

Betydning og bruk

musikk kjennetegnet av en markert firedelt takt, røft lydbilde og oftest bruk av elektrisk gitar, bass og trommer
Eksempel
  • musikk i grenselandet mellom rock og jazz

slipemaskin

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

elektrisk redskap til å slipe med

elektromotorisk

adjektiv

Faste uttrykk

  • elektromotorisk spenning
    spenning som fins mellom tilkoblingsklemmene på en elektrisk strømkjelde når den ikke leverer strøm

elektrostatisk induksjon

Betydning og bruk

det at elektrisk ladning blir utviklet på overflaten av en leder (3) når lederen blir plassert i et elektrostatisk felt;

xerografi

substantiv hankjønn

Opphav

se -grafi (1

Betydning og bruk

  1. kopieringsmetode der bildet dannes ved at tørt pulver fester seg til elektrisk ladede felter i belyst papir, elektrostatisk fotografering
  2. kopi som er laget ved xerografi (1)

induksjon

substantiv hankjønn

Opphav

fra latin , av inducere ‘føre inn’; jamfør indusere

Betydning og bruk

  1. i filosofi: det å slutte fra en rekke enkelttilfeller til det allmenne;
  2. i fysikk: det å få fram elektrisk strøm i en leder ved å endre magnetfeltet rundt
  3. i biologi: det at visse celler eller stoffer, særlig under fosterutviklingen, utløser en bestemt vekst hos visse andre celler eller gjør at visse andre stoffer dannes
  4. i medisin: det å framkalle eller stimulere til en ønsket respons

Faste uttrykk

  • elektromagnetisk induksjon
    produksjon av elektrisitet ved å forandre den magnetiske fluksen (1 gjennom strømkretsen
  • elektrostatisk induksjon
    det at elektrisk ladning blir utviklet på overflaten av en leder (3) når lederen blir plassert i et elektrostatisk felt

sykkelfelt

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

felt i veibanen for syklister og førere av liten elektrisk motorvogn

Nynorskordboka 337 oppslagsord

elektrisk

adjektiv

Opphav

av nylatin electricus, av (vis) electrica ‘elektrisk (kraft)’, laga av den engelske fysikaren W. Gilbert, 1540–1603; opphavleg gresk elektron ‘rav’

Tyding og bruk

  1. som gjeld, inneheld, lagar, leier eller blir driven av elektrisitet
    Døme
    • elektrisk opplading;
    • elektrisk batteri;
    • elektrisk kraft;
    • elektrisk lys;
    • elektrisk gitar
    • brukt som adverb:
      • bilen køyrde elektrisk
  2. i overført tyding: intenst, spent
    Døme
    • stemninga var elektrisk

Faste uttrykk

  • elektrisk felt
    område der elektriske krefter verkar;
    elektrisk kraftfelt
  • elektrisk fisk
    fisk som kan gje elektrisk støyt
  • elektrisk stol
    avrettingsapparat der den dødsdømde får dødelege elektriske støytar
  • elektrisk støyt
    brå muskelsamantrekning og smertekjensle ein får når det går elektrisk straum gjennom kroppen

synkronmotor

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

elektrisk motor som går synkront med skiftingane i vekselstraumen

rock

substantiv hankjønn

Uttale

råkk

Opphav

av engelsk rock (music), av rock ‘rugge, gynge’

Tyding og bruk

musikk kjenneteikna av markert firedelt takt, røft lydbilete og oftast bruk av elektrisk gitar, bass og trommer
Døme
  • eit nytt og lovande band innanfor rocken

slipemaskin

substantiv hankjønn eller hokjønn

Tyding og bruk

elektrisk reiskap til å slipe med

sterkstraum

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

elektrisk straum med høg spenning, brukt i energiforsyning;
til skilnad frå svakstraum

sykkelfelt

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

felt i vegbana for syklistar og førarar av lita elektrisk motorvogn

frøken Ur

Tyding og bruk

om eldre forhold: elektrisk ur (2 ein kunne ringje for å få vite gjeldande klokkeslett;
Sjå: ur

ur 2

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå lågtysk, same opphav som gresk og latin hora; samanheng med år (3

Tyding og bruk

apparat eller mekanisme som viser tid på døgnet
Døme
  • uret i tårnet;
  • forretning for ur og optikk

Faste uttrykk

  • frøken Ur
    om eldre forhold: elektrisk ur (2 ein kunne ringje for å få vite gjeldande klokkeslett;
    telefonur

teleks

substantiv hankjønn

Opphav

samantrekking av engelsk teleprinter exchange ‘fjernskrivar’ og ‘utveksling’

Tyding og bruk

  1. om eldre forhold: elektrisk apparat som liknar ei skrivemaskin og som er knytt til eit nettverk som kan sende og motta skriftlege meldingar;
    jamfør fjernskrivar
    Døme
    • teleks var i bruk mellom 1930-talet og byrjinga av 2000-talet
  2. bodskap eller melding send over teleks (1)
    Døme
    • få ein teleks;
    • ho sende meldinga med teleks til Tokyo
  3. apparat til å sende og ta imot meldingar via teleks (1)

telefonur

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

om eldre forhold: elektrisk ur (2 ein kunne ringje for å få vite gjeldande klokkeslett;
jamfør frøken Ur