Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
147 treff

Bokmålsordboka 27 oppslagsord

kyrie eleison

substantiv intetkjønn

Uttale

kyˊrie eleˊisån

Opphav

fra gresk ‘Herre, forbarm deg’; jamfør kirke

Betydning og bruk

bønn som synges når høymessen begynner
Artikkelside

el 1

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt él

Betydning og bruk

byge med nedbør;
Artikkelside

el 2

forkorting

Opphav

fra svensk

Betydning og bruk

forkorting for elektrisk, elektrisitet eller elektro-
Artikkelside

ellevte

adjektiv

Uttale

elˋlefte

Opphav

norrønt ellifti

Betydning og bruk

som er nummer elleve i en rekkefølge;
ordenstall til elleve (11.)
Eksempel
  • laget ligger på ellevte plass;
  • prosjektet er inne i sitt ellevte år;
  • det var ellevte gang hun besøkte byen

Faste uttrykk

  • i ellevte time
    i siste øyeblikk;
    i siste liten
    • angrepet ble avverget i ellevte time
Artikkelside

alligator

substantiv hankjønn

Uttale

aligaˊtor, i flertall aligaˊtorer eller  aligatoˊrer

Opphav

fra engelsk, omdannet av spansk el lagarto; av latin lacerta ‘firfisle’

Betydning og bruk

  1. i flertall: underfamilie av ordenen krokodiller;
    Alligatorinae
  2. (dyr av) slekt i underfamilien alligatorer

Faste uttrykk

  • amerikansk alligator
    art av alligator;
    Alligator mississippiensis
  • kinesisk alligator
    art av alligator;
    Alligator sinensis
Artikkelside

trial

substantiv intetkjønn

Uttale

traiˊel

Opphav

fra engelsk ‘prøve’

Betydning og bruk

sport der en kjører motorsykkel med lav fart i variert, krevende terreng uten å sette føttene i bakken
Artikkelside

suffragette

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Uttale

sufrasjetˊt el. sufragetˊt

Opphav

fra engelsk, av suffrage ‘stemmerett’

Betydning og bruk

kvinne som kjempet for kvinnenes stemmerett i Storbritannia på begynnelsen av 1900-tallet
Artikkelside

snapshot

substantiv intetkjønn

Uttale

snapˊpsjått el. snæpˊpsjått

Opphav

fra engelsk, opprinnelig ‘raskt skudd’

Betydning og bruk

fotografi som blir tatt i farten;
Artikkelside

snackbar

substantiv hankjønn

Uttale

snakˊkbar el. snækˊkbar

Opphav

av engelsk snack bar

Betydning og bruk

spisested der det serveres småretter, leskedrikker og lignende
Artikkelside

zeugma

substantiv intetkjønn

Uttale

seugma el. tsevgma

Opphav

gresk ‘forbindelse’

Betydning og bruk

stilfigur der en med sideordnende konjunksjon stiller sammen ledd som hører til ulike betydningsområder
Eksempel
  • ‘dra av gårde i solskinn og godt humør’ er et eksempel på zeugma
Artikkelside

Nynorskordboka 120 oppslagsord

ele 2

ela

verb

Tyding og bruk

regne eller snøe med byer
Artikkelside

ele 1

substantiv hokjønn

Opphav

samanheng med el (1

Tyding og bruk

Artikkelside

kyrie eleison

substantiv inkjekjønn

Uttale

kyˊrie eleˊisån

Opphav

frå gresk ‘Herre, miskunne oss’; jamfør kyrkje (1

Tyding og bruk

bøn som blir sungen når høgmessa byrjar
Artikkelside

el 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt él

Tyding og bruk

  1. bye med nedbør;
Artikkelside

el 2

forkorting

Opphav

frå svensk

Tyding og bruk

forkorting for elektrisk, elektrisitet eller elektro-
Artikkelside

ale 2

ala

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

norrønt ala

Tyding og bruk

  1. fø (opp, fram);
    jamfør avle (2
    Døme
    • ale opp krøter;
    • ale seg til ei ny ku
  2. dyrke fram
    Døme
    • ale frukttre

Faste uttrykk

  • ale fram
    fø, dyrke eller avle fram
    • ale fram tomatar;
    • ale fram ein ny sauerase
  • ale på
    • fø på
      • denne kalven er ikkje noko å ale på
    • tenkje (ut), bryggje på;
      planleggje
      • ale på hemn
  • ale til seg
    lokke til seg
Artikkelside

elje

elja

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

av ale (2

Tyding og bruk

ale, fostre (opp)
Døme
  • elje opp dyr
Artikkelside

tvenn, tvinn 2

adjektiv

Opphav

norrønt tvennr, tvinnr; samanheng med tvi-

Tyding og bruk

særleg i fleirtal: to (3
Døme
  • gjere noko tvenne gonger el. gongene;
  • det tok seg opp att tvenne vender el. vendene – to gonger
Artikkelside

syn

substantiv inkjekjønn eller hokjønn

Opphav

norrønt sýn; same opphav som sjon

Tyding og bruk

  1. evne til å sjå;
    Døme
    • ha godt syn;
    • dimmast på synet
  2. det å sjå, få auge på
    Døme
    • ved synet av noko;
    • få syn for segn – få sjå sjølv at noko verkeleg er slik ein har høyrt;
    • for syns skuld – på liksom
  3. noko som ein ser;
    Døme
    • det var eit trist syn;
    • det var eit syn eg seint vil gløyme
  4. Døme
    • få sola midt i synet;
    • sjå beint i synet på ein;
    • seie det beint i synet på ein
  5. Døme
    • ha eit anna syn på saka
  6. høve til å sjå, sikt (2, 1)
    Døme
    • det var godt syn i dag
    • høve i det heile
      • eg ser (meg) ikkje syn med el. på å gjere det
Artikkelside

tvertfor

adverb

Tyding og bruk

  1. på tverke;
    Døme
    • alt er el. går så tvertfor i dag
  2. som ubøyeleg adjektiv: umedgjerleg, vrang
    Døme
    • enn å vere så tvertfor!
Artikkelside