Avansert søk

Bokmålsordboka 2 oppslagsord

dissosiere

verb

Opphav

av latin dis- og sociare ‘forene’

Betydning og bruk

i psykologi: koble fra eller skille elementer som hører sammen; motsatt assosiere (1);
atskille, spalte (2
Eksempel
- som en mestringsstrategi begynte hun å dissosiere
kløyve molekyl(grupper) i atom(grupper) eller ioner;
spalte (2
Eksempel
- denne syren dissosierer til bikarbonationer og hydrogenioner

dissosiasjon

substantiv hankjønn

Opphav

fra latin; av dissosiere

Betydning og bruk

i psykologi: det å koble fra eller skille elementer som hører sammen;
det å dissosiere (1); motsatt assosiere (1)
Eksempel
- behandling av dissosiasjon og traumer
spalting (1), særlig av molekyler, i positive og negative ioner;
det å dissosiere (2)
Eksempel
- elektrolytisk dissosiasjon

Nynorskordboka 2 oppslagsord

dissosiere

dissosiera

verb

Opphav

av latin dis- og sociare ‘sameine’

Tyding og bruk

i psykologi: kople frå eller skilje element som høyrer saman; motsett assosiere (1);
skilje (2, 1), spalte (2
Døme
- for å meistre kvardagen byrja han å dissosiere
kløyve molekyl(grupper) i atom(grupper) eller ion;
spalte (2
Døme
- karbonsyra dissosierer til eit hydrogenion og eit bikarbonation

dissosiasjon

substantiv hankjønn

Opphav

frå latin; av dissosiere

Tyding og bruk

i psykologi: det å kople frå eller skilje element som høyrer saman;
det å dissosiere (1); motsett assosiere (1)
Døme
- psykiske problem som angst, depresjon og dissosiasjon
spalting av molekyl(grupper) i atom(grupper) eller ion;
det å dissosiere (2)
Døme
- for sterke elektrolyttar kan den elektrolytiske dissosiasjonen vere fullstendig