Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
10 treff

Bokmålsordboka 5 oppslagsord

diskonto

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom tysk, fra italiensk (di)sconto; jamfør diskontere

Betydning og bruk

  1. rente fram til forfallsdagen som blir trukket fra den summen som en veksel lyder på
  2. prosentsats som diskonto (1) blir regnet ut etter;
    Eksempel
    • sette opp diskontoen
Artikkelside

diskontosats

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

prosentsats som diskonto (1) blir regnet ut etter;
Artikkelside

diskontør

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

person eller bank som kjøper veksler før forfallsdagen med fradrag av diskonto (1)
Artikkelside

diskontere

verb

Opphav

gjennom tysk, fra italiensk (di)scontare ‘avdra, avbetale’, av latin dis- og computare ‘telle, regne’; jamfør dis-

Betydning og bruk

  1. regne om en framtidig verdi til nåverdi
    Eksempel
    • å diskontere framtidige inntekter
  2. kjøpe eller selge et verdipapir før forfall (2, 2) mot diskonto (1)
    Eksempel
    • muligheten for å diskontere veksler
  3. i overført betydning: ta på forskudd (2)
    Eksempel
    • diskontere norsk seier;
    • de begynte å diskontere en allianse mellom partiene
Artikkelside

forskuddsrente, forskottsrente

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

Artikkelside

Nynorskordboka 5 oppslagsord

diskonto

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom tysk, frå italiensk (di)sconto; jamfør diskontere

Tyding og bruk

  1. rente fram til forfallsdagen som blir dregen frå den summen ein veksel (eller eit anna verdipapir) lyder på når han blir omsett
  2. prosentsats som diskonto (1) blir rekna ut etter;
    Døme
    • Noregs Bank sette opp diskontoen
Artikkelside

forskotsrente, forskottsrente

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

Artikkelside

diskontør

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

person eller bank som kjøper vekslar eller liknande føre forfallsdagen med frådrag av diskonto (1)
Artikkelside

diskontere

diskontera

verb

Opphav

gjennom tysk, frå italiensk (di)scontare, av latin dis- og computare ‘telje, rekne’; jamfør dis- (1)

Tyding og bruk

  1. rekne om ein framtidig verdi til noverdi
    Døme
    • å diskontere framtidige inntekter
  2. kjøpe eller selje eit verdipapir før forfall (2, 2) mot diskonto (1)
    Døme
    • høve til å diskontere vekslar
  3. i overført tyding: ta på forskot (2, 2)
    Døme
    • diskontere norsk siger;
    • dei byrja å diskontere ein allianse mellom partia
Artikkelside

diskontosats

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

prosentsats som diskonto (1) blir rekna ut etter;
Artikkelside