Bokmålsordboka
diskontør
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en diskontør | diskontøren | diskontører | diskontørene |
Betydning og bruk
person eller bank som kjøper veksler før forfallsdagen med fradrag av diskonto (1)