Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
11 treff

Bokmålsordboka 7 oppslagsord

diktere

verb

Opphav

av latin dicere ‘si foran, befale’

Betydning og bruk

  1. lese opp til ordrett nedskriving;
    jamfør diktat (1
    Eksempel
    • diktere et brev til sekretæren
  2. kreve gjennomført;
    befale
    Eksempel
    • seierherren dikterte fredsbetingelsene;
    • jeg lar meg ikke diktere!
  3. innvirke på;
    forårsake
    Eksempel
    • kravet om kortere arbeidstid er diktert av ønsket om mer fritid
Artikkelside

dikter

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt diktari ‘person som stiler noe, utformer noe skriftlig’; av dikte

Betydning og bruk

  1. forfatter som skriver dikt;
  2. (stor) skjønnlitterær forfatter
    Eksempel
    • Ibsen og Bjørnson hører med til våre mest kjente diktere
Artikkelside

over

preposisjon

Opphav

trolig av lavtysk ōver; jamfør norrønt yfir og eldre nynorsk yver

Betydning og bruk

  1. i sammenligning: på et høyere trinn eller nivå enn;
    høyere enn, større enn;
    Eksempel
    • skiltet henger over døra;
    • bygda ligger 500 meter over havet;
    • han er over pensjonsalderen;
    • hun går i klassen over meg;
    • styre over noen
    • brukt som adverb:
      • bo i etasjen over
  2. Eksempel
    • dikteren over alle diktere;
    • menneskerettighetene går over alle andre lover
  3. ovenfra og ned på
    Eksempel
    • få en bøtte vann over seg;
    • ønske vondt over sin neste
  4. Eksempel
    • ha dyna over seg;
    • kaste seg over et arbeid;
    • kaste seg over motstanderen
  5. på overflaten av;
    Eksempel
    • han strøk barnet over håret;
    • folde hendene over brystet;
    • være brun over hele kroppen;
    • uvær over hele Nord-Norge
  6. Eksempel
    • ha slåbrok over pyjamasen
  7. på eller til den andre siden av
    Eksempel
    • stien fører over fjellet;
    • ro over vannet;
    • gå over gata
  8. Eksempel
    • tog til Kristiansand over Kongsberg
  9. Eksempel
    • holde en tale over radio
  10. videre enn (noe som danner en begrensning)
    Eksempel
    • elva gikk over sine bredder;
    • sette seg ut over loven;
    • det går over min forstand;
    • over evne
    • brukt som adverb:
      • koke over
  11. mer enn
    Eksempel
    • det var over hundre deltakere i rennet;
    • klokka er over ti;
    • by over noen
  12. til slutten av;
    gjennom (en viss tid)
    Eksempel
    • bli natta over
    • brukt som adverb: slutt, til ende
      • forestillingen er over;
      • uværet drev over
  13. brukt i uttrykk for sinnsbevegelse, sinnstilstand eller lignende: på grunn av, når det gjelder
    Eksempel
    • glede seg over livet;
    • være fornærmet over noe;
    • sørge over noen
  14. brukt i forbindelse med betegnelse på emne, gjenstand for en åndsvirksomhet eller et åndsprodukt:
    Eksempel
    • tenke over noe;
    • bli klar over hva som skjedde;
    • holde preken over et bibelsted;
    • lage en liste over hva en ønsker seg til jul
  15. i forbindelse med visse verb: i to stykker
    Eksempel
    • sage over et tre;
    • file over en jernstang

Faste uttrykk

  • gi seg over
    overgi seg;
    miste motet;
    bli helt maktesløs eller himmelfallen
  • gå over
    ta slutt;
    bedre seg
    • det går over hvis du bare er tålmodig
  • komme over
    • støte på;
      finne tilfeldig
      • de kom over et godt tilbud
    • legge motgang eller krise bak seg
      • hun kom aldri over konkursen
  • over ende
    ned fra oppreist stilling;
    hodestups, om kull
    • trærne blåste over ende;
    • hun ble dyttet over ende;
    • bli slått over ende av en bølge;
    • bedriften er i ferd med å gå over ende
  • over og ut
    • uttrykk brukt for å avslutte kommunikasjon via radio
    • slutt for godt
      • nå er det over og ut for samarbeidet
  • snakke over seg
    tale i villelse
  • stå over
    ikke delta (i forventet aktivitet)
    • han måtte stå over rennet
  • våke over
    ha jevnt tilsyn med
    • de måtte våke over den syke
Artikkelside

gullalder

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt gullaldr; fra latin

Betydning og bruk

  1. hos oldtidens diktere: den første og lykkeligste tidsalder for menneskene
  2. Eksempel
    • en gullalder i norsk malerkunst
Artikkelside

diktat 1

substantiv hankjønn

Opphav

av latin dicere ‘si’; jamfør diktere

Betydning og bruk

  1. (øving i) nedskriving etter opplesing
    Eksempel
    • ha diktat i engelsktimen
  2. tekst som er skrevet etter opplesing
    Eksempel
    • læreren rettet diktatene
  3. Eksempel
    • stenografere etter sjefens diktat
Artikkelside

dikte

verb

Opphav

norrønt dikta, av lavtysk dichten, påvirket av latin dictare; jamfør diktere

Betydning og bruk

  1. forfatte en skjønnlitterær tekst;
    arbeide kunstnerisk med ord;
    jamfør dikt (1)
    Eksempel
    • dikte en vise;
    • dikte om livet på sjøen
  2. finne på;
    fantasere
    Eksempel
    • du dikter!
    • dikte opp en historie
Artikkelside

diktator

substantiv hankjønn

Uttale

diktaˊtor, i flertall diktatoˊrer eller  diktaˊtorer

Opphav

fra latin ‘den som dikterer, befaler’; jamfør diktere

Betydning og bruk

  1. statsleder med uinnskrenket styringsmakt;
    øverste makthaver i et diktatur (2)
  2. person som stadig tvinger gjennom sin egen vilje;
Artikkelside

Nynorskordboka 4 oppslagsord

diktere

diktera

verb

Opphav

av latin dicere ‘seie føre, gje ordre’

Tyding og bruk

  1. lese opp til ordrett nedskriving;
    jamfør diktat (1
    Døme
    • diktere eit forretningsbrev
  2. krevje gjennomført;
    gje ordre om
    Døme
    • diktere fredsvilkåra;
    • selskapa dikterer prisane
  3. verke inn på;
    Døme
    • avgjerda var diktert av fleire omsyn
Artikkelside

dikte

dikta

verb

Opphav

norrønt dikta, av lågtysk dichten, påverka av latin dictare; jamfør diktere

Tyding og bruk

  1. skape ein skjønnlitterær tekst;
    arbeide kunstnarleg med ord;
    jamfør dikt (1)
    Døme
    • dikte ein song;
    • dikte ei historie;
    • dikte om kjærleik
  2. finne på;
    fantasere
    Døme
    • dikte i hop ei skrøne;
    • dikte opp ei historie
Artikkelside

diktator

substantiv hankjønn

Uttale

diktaˊtor, i fleirtal diktatoˊrar eller  diktaˊtorar

Opphav

frå latin ‘den som dikterer, befaler’; jamfør diktere

Tyding og bruk

  1. statsleiar med uavgrensa styringsmakt;
    øvste makthavar i eit diktatur (2)
  2. sjølvrådig person;
Artikkelside

diktat 1

substantiv hankjønn

Opphav

av latin dicere ‘si’; jamfør diktere

Tyding og bruk

  1. (øving i) nedskriving etter opplesing
    Døme
    • ha diktat på skulen
  2. tekst som er skriven ned etter opplesing
    Døme
    • læraren retta diktatane
  3. Døme
    • stenografere etter diktat
Artikkelside