Avansert søk

Bokmålsordboka 2 oppslagsord

verb

gjennom fransk, fra latin differre ‘føre fra hverandre, atskille’, av dis- og ferre ‘bære’; jamfør dis-

avvike, være ulik

substantiv hankjønn

diferanˊse eller diferanˊgse

gjennom fransk, fra latin differentia av presens partisipp av differre; jamfør differere

forskjell på to (tall)størrelser;

tall som kommer fram ved å subtrahere

verb

gjennom fransk, frå latin differre ‘føre frå kvarandre, skilje åt’, av dis- og ferre ‘bere’; jamfør dis-

vike av, vere ulik

substantiv hankjønn

diferanˊse eller diferanˊgse

gjennom fransk, frå latin differentia av presens partisipp av differre; jamfør differere

skilnad mellom to (tal)storleikar;

tal som kjem fram ved å subtrahere