Bokmålsordboka
differere
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å differere | differerer | differerte | har differert | differer! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| differert + substantiv | differert + substantiv | den/det differerte + substantiv | differerte + substantiv | differerende |
Opphav
gjennom fransk, fra latin differre ‘føre fra hverandre, atskille’, av dis- og ferre ‘bære’; jamfør dis-Betydning og bruk
avvike, være ulik
Eksempel
- prisene differerer sterkt