Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
105 treff

Bokmålsordboka 55 oppslagsord

dialekt

substantiv hankjønn

Opphav

fra gresk ‘samtale, språk’, av -lektos ‘som kan sies’

Betydning og bruk

språkform som er spesiell for en del av et større språkområde som den språklig sett hører inn under;
jamfør sosiolekt
Eksempel
  • snakke dialekt;
  • holde på dialekten sin
Artikkelside

tykk, tjukk

adjektiv

Opphav

norrønt þykkr, þjukkr

Betydning og bruk

  1. som har stor masse;
    Eksempel
    • en tykk unge;
    • ha tykke fingre;
    • magen har blitt tykkere i det siste;
    • jeg er blitt litt for tykk, syns jeg
  2. med stor tykkelse;
    med stort tverrmål
    Eksempel
    • isen er mange meter tykk;
    • huset har tykke vegger;
    • støvet lå i tykke lag;
    • lese en tykk bok;
    • smøre et tykt lag med smør;
    • ha tykke briller
  3. som er dekket av enkeltdeler som står nær hverandre;
    Eksempel
    • tykt hår;
    • gå inn i tykkeste skogen;
    • bo midt i tykke byen
  4. som er framstilt av grove og varme materialer
    Eksempel
    • ta på seg en tykk genser;
    • pakke med seg tykke sokker
  5. om væske: som renner sakte;
    Eksempel
    • tykk olje;
    • gjøre sausen tykkere
  6. om gass eller luft: som er vanskelig å se gjennom;
    Eksempel
    • tykk luft;
    • tykk røyk;
    • tåka var tykk som grøt
  7. om stemme: som skurrer eller låter urent
    Eksempel
    • være tykk i målet;
    • stemmen hans var tykk av gråt
  8. om talemål: utpreget, folkelig (2)
    Eksempel
    • prate en tykk dialekt;
    • ha en tykk aksent
  9. om påstand, historie, unnskyldning eller lignende: som en må være naiv eller dum for å tro på
    Eksempel
    • nei, den er for tjukk!

Faste uttrykk

  • i tykt og tynt
    i alle situasjoner og uten forbehold
    • de holdt sammen i tykt og tynt
  • tjukk i huet
  • tjukke slekta
    hele den utvidede slekten
    • invitere tjukke slekta i bryllup;
    • få besøk av tjukkeste slekta
Artikkelside

på trass

Betydning og bruk

bare av stahet eller for å terge;
uten god grunn;
Se: trass
Eksempel
  • gjøre noe på trass;
  • søle på trass;
  • snakke dialekt på trass
Artikkelside

trass 1

substantiv hankjønn

Opphav

fra lavtysk; samme opprinnelse som tross (1

Betydning og bruk

oppsetsig og gjenstridig holdning
Eksempel
  • vise trass

Faste uttrykk

  • på trass
    bare av stahet eller for å terge;
    uten god grunn
    • gjøre noe på trass;
    • søle på trass;
    • snakke dialekt på trass
Artikkelside

standarddialekt

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

i språkvitenskap: (mer eller mindre) standardisert dialekt eller språk benyttet som felles talemål i et område eller en viss funksjon;
Artikkelside

standardspråk

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

i språkvitenskap: standardisert dialekt eller språk som brukes som felles (skrift)språk innenfor et område;
til forskjell fra dialekt
Artikkelside

sosiolekt

substantiv hankjønn

Opphav

av sosio-, etter mønster av dialekt

Betydning og bruk

variant av et språk som er sosialt bestemt, i motsetning til geografisk eller temporalt;
språkform påvirket av sosiale faktorer;
jamfør dialekt
Artikkelside

reper

substantiv hankjønn

Opphav

av repe ‘rømme’ i dialekt

Faste uttrykk

  • ta reperen
    • rømme
      • ta reperen ut av landet
    • dø
      • det er et år siden gubben tok reperen
Artikkelside

ordforråd

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

antall ord som fins i et språk, en dialekt, et fagspråk eller som en person bruker eller forstår
Eksempel
  • ordforrådet i norsk;
  • hun har et stort ordforråd

Faste uttrykk

  • aktivt ordforråd
    ordene en bruker
    • ha et større passivt enn aktivt ordforråd;
    • utvide sitt aktive ordforråd
  • passivt ordforråd
    ord en forstår, men ikke bruker
Artikkelside

vestlandsdialekt

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

dialekt fra Vestlandet;
Artikkelside

Nynorskordboka 50 oppslagsord

dialekt

substantiv hankjønn eller hokjønn

Opphav

frå gresk ‘samtale, språk’, av -lektos ‘som kan seiast’

Tyding og bruk

variant av eit språk som blir talt innanfor eit visst geografisk område;
jamfør sosiolekt
Døme
  • snakke dialekt
Artikkelside

standardspråk

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

i språkvitskap: standardisert dialekt eller språk nytta som sams (skrift)språk i eit område;
til skilnad frå dialekt
Artikkelside

standarddialekt

substantiv hokjønn eller hankjønn

Tyding og bruk

i språkvitskap: (meir eller mindre) standardisert dialekt eller språk nytta som sams talemål i eit område eller i ein viss funksjon;
Artikkelside

stadfeste

stadfesta

verb

Opphav

av stad (1 og feste (2

Tyding og bruk

  1. slå fast at noko er gyldig;
    Døme
    • Høgsterett har stadfesta domen;
    • meldinga er ikkje stadfesta
  2. knytte til ein viss stad;
    Døme
    • stadfeste ein dialekt
Artikkelside

sosiolekt

substantiv hankjønn eller hokjønn

Opphav

av sosio-; etter mønster av dialekt

Tyding og bruk

variant av eit språk som folk i same sosialgruppa taler;
språkform påverka av sosiale faktorar, i motsetnad til av geografiske eller temporale;
jamfør dialekt
Artikkelside

ordtilfang

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

mengd ord som finst i eit språk, ein dialekt, eit fagspråk eller som ein person bruker eller skjønar;

Faste uttrykk

  • aktivt ordtilfang
    orda ein bruker
  • passivt ordtilfang
    ord ein skjønar, men ikkje bruker
Artikkelside

ordforråd

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

mengd ord som finst i eit språk, ein dialekt, eit fagspråk eller som ein person bruker eller skjønar;

Faste uttrykk

  • aktivt ordforråd
    orda ein bruker
    • ha eit større passivt enn aktivt ordforråd;
    • utvide det aktive ordforrådet sitt
  • passivt ordforråd
    ord ein skjønar, men ikkje bruker
Artikkelside

brei

adjektiv

Opphav

norrønt breiðr

Tyding og bruk

  1. med stor utstrekning på tvers av lengda eller høgda;
    motsett smal (2, til skilnad frå lang (2 og høg (1
    Døme
    • vere brei over akslene;
    • sjå ut over den breie fjorden;
    • dei breie bygdene kring Mjøsa
  2. med ei viss oppgjeven utstrekning, målt på tvers av lengda eller høgda
    Døme
    • huset er tolv meter langt og seks meter breitt
  3. som femner om mykje eller mange;
    Døme
    • eit breitt vareutval;
    • ein open, brei og sakleg debatt;
    • opptre for eit breitt publikum;
    • dei mobiliserte breie lag av folket;
    • eit breitt fleirtal slutta seg til forslaga
  4. Døme
    • prate brei lærdøl;
    • ho prata ei brei søritaliensk dialekt
    • brukt som adverb
      • prate breitt

Faste uttrykk

  • dei breie laga
    den store mengda av folk;
    massane;
    folk flest
    • dei breie laga av folket
  • i det vide og det breie
    svært omstendeleg
    • ho la ut i det vide og det breie
  • i sju lange og sju breie
    svært lenge;
    i det uendelege
    • vente på svar i sju lange og sju breie
  • vidt og breitt
    mange stader;
    overalt
    • ho hadde kontaktar vidt og breitt
Artikkelside

vestlandsdialekt

substantiv hankjønn eller hokjønn

Tyding og bruk

dialekt frå Vestlandet;
Artikkelside

uforfalska

adjektiv

Tyding og bruk

som ikkje er forfalska;
Døme
  • dette er uforfalska vare;
  • ein uforfalska døl;
  • tale uforfalska dialekt
Artikkelside
Side 1 av 6