Avansert søk

2 treff

Bokmålsordboka 1 oppslagsord

debet

substantiv hankjønn

Opphav

av latin debere ‘skylde’

Betydning og bruk

i økonomi: side eller kolonne i et regnskap der en fører opp gjeldsposter;
motsatt kredit

Nynorskordboka 1 oppslagsord

debitere

debitera

verb

Uttale

debiteˊre

Opphav

gjennom fransk débit, av latin debitum ‘gjeld’; jamfør debet

Tyding og bruk

føre opp (ein sum) på debetsida;
føre opp som skuldnar;
til skilnad frå kreditere
Døme
  • utgiftene blir debiterte på kontoen