Avansert søk

38 treff

Bokmålsordboka 19 oppslagsord

døgn

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt dǿgr, dǿgn; beslektet med dag

Betydning og bruk

tidsrom på én dag og én natt;
24 timer
Eksempel
  • arbeide døgnet rundt;
  • ha åpent 24 timer i døgnet;
  • reisen tok flere døgn;
  • ringe til alle døgnets tider

Faste uttrykk

  • snu døgnet
    være oppe om natta og sove om dagen
    • i ferien snudde jeg døgnet helt

døgne

verb
Dette ordet har foreløpig ikke fått definisjon i ordboka.

snu døgnet

Betydning og bruk

være oppe om natta og sove om dagen;
Sjå: døgn
Eksempel
  • i ferien snudde jeg døgnet helt

liggedag

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. døgn da noen er innlagt på sykehus eller i annen helseinstitusjon
    Eksempel
    • liggedagene er på mellom syv og ti ved åpen operasjon
  2. særlig i flertall: dager et skip ligger i havn for å losse og laste
    Eksempel
    • betale liggedager for båtene som venter på last

kostøre

substantiv intetkjønn

Opphav

av kost (3 og øre (2

Betydning og bruk

tillatt pengeforbruk til mat per person per døgn

døgnproduksjon

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

Eksempel
  • døgnproduksjonen av olje har gått opp det siste året

døgnrytme

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

fast mønster for det en gjør i løpet av et døgn, for eksempel tidspunkt for søvn og måltider
Eksempel
  • miste døgnrytmen;
  • holde døgnrytmen;
  • i ferien fikk jeg en ny døgnrytme

døgngammel, døgngammal

adjektiv

Betydning og bruk

som har levd eller eksistert i ett døgn
Eksempel
  • en døgngammel kalv

jevndøgn, jamdøgn

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt jafndǿgri

Betydning og bruk

  1. hvert av to døgn i året da natt og dag er like lange;
  2. helt døgn
    Eksempel
    • ligge værfast i fem jevndøgn

krise

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

gjennom tysk og fransk; fra gresk krisis ‘avgjørelse’

Betydning og bruk

  1. vanskelig eller farlig situasjon med akutte problemer
    Eksempel
    • en politisk krise;
    • den økonomiske krisen i 30-årene;
    • teatrene er inne i en krise
  2. akutt psykisk problem;
    sterk svingning i sinnstilstand
    Eksempel
    • gå gjennom en religiøs krise
  3. avgjørende vendepunkt i sykdom
    Eksempel
    • krisen er over etter tre kritiske døgn

Nynorskordboka 19 oppslagsord

døgn, døger

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt dǿgr, dǿgn; samanheng med dag

Tyding og bruk

tidsrom på éin dag og éi natt;
24 timar
Døme
  • arbeide døgnet rundt;
  • ha ope 24 timar i døgnet;
  • eg var sjuk i fire døgn;
  • mobilen ringde til alle tider på døgnet

Faste uttrykk

  • snu døgnet
    vere oppe om natta og sove om dagen
    • i ferien snudde eg døgnet heilt

døgne

døgna

verb
Dette ordet har førebels ikkje fått definisjon i ordboka.

tropisk år

Tyding og bruk

tidsrom for eit solomløp rekna etter vårjamdøgnpunktet (jamt over 365,42 døgn);
Sjå: tropisk

snu døgnet

Tyding og bruk

vere oppe om natta og sove om dagen;
Sjå: døgn
Døme
  • i ferien snudde eg døgnet heilt

kostøyre

substantiv hankjønn

Opphav

av kost (3 og øyre (1

Tyding og bruk

godkjent pengeforbruk til mat per person per døgn

kostdøgn, kostdøger

substantiv inkjekjønn

Opphav

av kost (3

Tyding og bruk

døgn det blir rekna kostgodtgjersle for

d 2

symbol

Tyding og bruk

  1. symbol for desi-;
    til dømes i dl og dm
  2. symbol for døgn

døgnrytme, døgerrytme

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

fast mønster for det ein gjer i løpet av eit døgn, til dømes tidspunkt for søvn og måltid
Døme
  • miste døgnrytmen;
  • halde døgnrytmen;
  • i ferien fekk eg ein ny døgnrytme

døgnproduksjon, døgerproduksjon

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

Døme
  • døgnproduksjonen av olje har gått opp det siste året

døgnvis, døgervis

adverb

Tyding og bruk

i fleire døgn etter kvarandre;
Døme
  • døgnvis med søvnløyse