Avansert søk

12 treff

Bokmålsordboka 12 oppslagsord

brist

substantiv hankjønn

Opphav

fra dansk brist; norrønt brestr

Betydning og bruk

  1. mindre revne eller sprekk i noe på grunn av uhell eller slitasje
    Eksempel
    • det er en brist i glasset;
    • brist i et ribbein
  2. lyd av noe som brister
    Eksempel
    • med brist i stemmen
  3. i overført betydning: lyte, mangel (2)
    Eksempel
    • en brist i karakteren;
    • brist i logikken

briste

verb

Opphav

fra dansk briste; norrønt bresta

Betydning og bruk

  1. slites over;
    Eksempel
    • isen brast under dem;
    • tauet brast
  2. sprenges av noe som vokser fram
    Eksempel
    • knoppene brister;
    • hans hjerte var nær ved å briste
  3. slå feil;
    svikte
    Eksempel
    • håpet brast
    • brukt som adjektiv:
      • resonnementet bygger på bristende forutsetninger
  4. brått og uoverveid slippe løs følelse, reaksjon eller lignende
    Eksempel
    • han brister i gråt;
    • de brast i latter
  5. bli så stort følelsesmessig trykk at en mister kontroll
    Eksempel
    • det brast for henne
  6. om øye: brått miste glansen når døden inntreffer
    Eksempel
    • øynene brast
  7. om stemme: plutselig svikte;
    bli uklar og skurrende
    Eksempel
    • stemmen brast
  8. om ytring: komme brått, heftig og uoverveid
    Eksempel
    • «Drittsekk!» brast det ut av henne

Faste uttrykk

  • det får bære eller briste
    det får gå som det går

sprekk

substantiv hankjønn

Opphav

av sprekke

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • fjellet var fullt av sprekker;
    • en isbre med svære sprekker
  2. smal åpning
    Eksempel
    • putte brevet i sprekken på postkassa
  3. det å gå tom for krefter eller ikke kunne fullføre en plan;
    jamfør sprekke (4)
    Eksempel
    • løperen fikk en sprekk etter 35 km;
    • stoffmisbrukeren var redd for en ny sprekk
  4. det at en plan, en beregning eller lignende slår feil
    Eksempel
    • sprekken i kommunens boligprogram skyldes tomtemangel

Faste uttrykk

  • slå sprekker
    i ferd med å ryke
    • samholdet slår sprekker

logikk

substantiv hankjønn

Opphav

fra gresk , av logos ‘ord, tanke, fornuft’

Betydning og bruk

  1. gren av filosofien som studerer prinsippene for følgeriktig tenkning
    Eksempel
    • studere logikk
  2. (evne til) klar, følgeriktig tankegang
    Eksempel
    • det er en brist i logikken;
    • hvor er logikken?
  3. regelbundet sammenheng
    Eksempel
    • naturens indre logikk

Faste uttrykk

  • formal logikk
    del av logikken som ligger nær matematikken og som undersøker en argumentasjons gyldighet med utgangspunkt i den rent formale forbindelsen mellom leddene i argumentasjonen, for eksempel mellom premisser og konklusjon

brast

substantiv ubøyelig

Opphav

fra gammeldansk ‘skade, mangel’; beslektet med brist

Faste uttrykk

  • stå last og brast
    holde sammen i medgang og motgang;
    dele godt og vondt
    • hun stod last og brast med ektemannen

klinkegg

substantiv intetkjønn

Opphav

av klinke (2

Betydning og bruk

egg med brist i skallet

psykose

substantiv hankjønn

Uttale

sykoˋse eller  psykoˋse

Opphav

jamfør -ose (2

Betydning og bruk

  1. alvorlig psykisk forstyrrelse med brist i oppfatningen av virkeligheten eller sterk forvirring
  2. opprørt sinnstilstand i en gruppe som gjør den sterkt mottakelig for suggesjon
    Eksempel
    • det oppstod en kollektiv psykose i forsamlingen

ruptur

substantiv hankjønn

Opphav

fra latin, av rumpere ‘bryte’

Betydning og bruk

brist i muskler, sener eller indre organer;
til forskjell fra fraktur

psykoselidelse

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

fellesbetegnelse for alvolige psykiske lidelser som er kjennetegnet av brist i oppfatningen av virkeligheten eller sterk forvirring

brukken, brukket

adjektiv

Opphav

av brekke (2

Betydning og bruk

som har fått brist, eller som har gått av
Eksempel
  • slippe fra fallet med en brukken ankel

Nynorskordboka 0 oppslagsord